Oppsummert: Fastlandet: VåS: Ombrogen; myrflate→åpen myrkant→myrskog; (tue)→fastmatte→mykmatte →flytematte. Geogen; myrflate→åpen myrkant→myrskog; (tue)→fastmatte→ mykmatte→flytematte; kalkfattig→(intermediær). Intermediær svak grunnkilde. Intermediær kildemyr. FaS: Småbregnefuktskog. Blåbærfuktskog. Kalkfattig kystfukthei. Reinrosefukthei. Intermediært og kalkfattig fuktberg. Svalbard: VåS: Intermediær permafrost-våtmark.

Hovedutbredelsen til alle fastlandsartene er myrflate og åpen myrkant. I tillegg inngår noen arter i myrskog og i fastmarkssystemer, først og fremst i ulike typer av fukthei, særlig i kystfukthei, f.eks. dvergtorvmose Sphagnum tenellum, svelttorvmose S. balticum, broddtorvmose S. fallax, fagertorvmose S. pulchrum, klubbetorvmose S. angustifolium. Underslekta er i liten grad til stede i fastmarksskog, men klubbetorvmose S. angustifolium inngår forholdsvis vanlig i fuktskog, særlig innenfor de oseaniske seksjonene. I forhold til «tørr–fuktig» gradienten på myr inngår artene i alle trinn fra tue til mykmatte/flytematte. Men mer enn noen annen underslekt karakteriserer og preger arter herfra mykmatter. Bare klubbetorvmose S. angustifolium er en viktig tueart. I forhold til «fattig–rik» gradienten har de fleste artene sine hovedforekomster i ombrogen og kalkfattig myr, med eller uten forekomster i intermediær myr. Følgende arter mangler normalt på ombrogen myr, og er jordvannsindikatorer: pisktorvmose S. annulatum, flarktorvmose S. jensenii, trøndertorvmose S. troendelgicum, broddtorvmose S. fallax, flattorvmose S. isoviitae, vrangtorvmose S. brevifolium, silketorvmose S. flexuosum, butt-torvmose S. obtusum og skartorvmose S. riparium. Klubbetorvmose S. angustifolium og fagertorvmose S. pulchrum er de to artene med størst habitatamplitude fra nedbørmyr til moderat kalkrik myr. Pisktorvmose S. annulatum og butt-torvmose S. obtusum er de mest mineralkrevende artene med forekomst i intermediær og moderat kalkrik myr. Klubbetorvmose har sammen med vortetorvmose S. papillosum (underslekt Sphagnum) i sum den videste habitatamplituden i forhold til «tørr-fuktig» og «fattig-rik»-gradientene blant norske torvmoser. I forhold til «myrkant–myrflate»-gradienten viser disse artene preferanse for myrkant: grønntorvmose S. viride, pisktorvmose S. annulatum, trøndertorvmose S. troendelagicum, broddtorvmose S. fallax, flattorvmose S. isoviitae, vrangtorvmose S. brevifolium, klubbetorvmose S. angustifolium, silketorvmose S. flexuosum, skartorvmose S. riparium. Vasstorvmose S. cuspidatum viser preferanse for myrflate.