Levevis

Ilder.
Creative Commons Attribution | JC Schou
Opphav
JC Schou
Utgiver
Biopix
Lisens
CC BY 3.0 Creative Commons Attribution

Ekskrementer fra mink og ilder er vanskelig å skille fra hverandre, begge lukter stramt og er like i form og størrelse. Ekskrementene er omlag 7 cm lange, og mindre enn en cm i diameter. Den snodde formen ender i en spiss. 

Filliste

Ilder har to anale luktkjertler på størrelse med en ert. Disse er plassert ved basis av halen og har åpning mot området mellom analåpningen og kjønnsorganene. Luktsekretet har en fet, oljeaktig konsistens og en sterk, ubehagelig lukt. Det latinske navnet for ilder – putorius – kommer av putor som betyr vond lukt. Vanligvis skilles luktsekretet ut når dyret blir sint eller skremt, men det kan også utskilles for å markere territorier eller som signal til andre rovdyr. Ilder luktmarkerer også gjennom å urinere.

Undersøkelser fra Storbritannia har vist at gjennomsnittlig størrelse på hjemmeområdet til ilder er omkring 100 hektar. Hannene har imidlertid mye større områder enn hunnene, og dette varierer også med individenes sosiale status, årstid og næringstilgang.

Selv om ilder normalt er stille, besitter dyrene et relativt allsidig lydrepertoar med lokke- og varsellyder. Hørsel og lukt er de viktigste sanseorganene som benyttes under jakt. Den har forholdsvis godt nattesyn og er mer følsom ovenfor lysintensitet enn farger. Den kan imidlertid skille rødt fra blått og grønt. Forsøk har vist at ilder også har god hukommelse og stor læringskapasitet.

Næringen avhenger blant annet av årstid, leveområder og dyrets alder. Hovedføden består imidlertid av frosk, smågnagere, fugler og egg. Ilder kan drepe hoggorm og den spiser også padder, til tross for at de skiller ut et giftig sekret i huden. En del av disse hudsekretene kan likevel fjernes, ved at ilderen ruller padden rundt i terrenget. Paddehodet kastes opp, sannsynligvis på grunn av de store giftkjertlene. Ilder er kjent for å hamstre mat, og vinterforrådet består ofte av frosk som har blitt bedøvet gjennom et bitt nederst på kraniet. På denne måten kan ilder ha fersk føde i perioder der mattilgangen er knapp. Ilder dreper byttet sitt med nakkebitt. Dersom første bitt ikke er dødelig, knuses nakken med kinntennene og byttet ristes til nakken er brukket. Den spiser for øvrig nesten alltid hjerneinnholdet først.