Tre med brannspor forekommer i skogsmark som tidligere har vært utsatt for brann. Store, gamle trær har større sjanse for å overleve en brann enn små trær. Med økende trealder øker derfor sannsynligheten for at et tre har overlevd (og huser spor etter) flere branner. Utbredelsen av trær med brannspor, lokalt så vel som regionalt, gjenspeiler forskjeller i brennbarhet mellom treslag [for eksempel er granskog mindre brannutsatt enn furuskog; Tryterud (2003)], lokale miljøfaktorer (blant andre fuktighet) og regionale miljøfaktorer (temperatur og nedbør); se for eksempel Zackrisson (1977), Engelmark (1987), Mysterud & Bleken (1997) og Niklasson & Granström (2000). I det fuktige klimaet som kjennetegner store deler av Norge, finnes større skogsområder som har ikke har brent på minst 1 500 år (Ohlson & Tryterud 1999, Ohlson et al. 2009). Brent ved er livsmedium for spesialiserte insekter (Muona & Rutanen 1994).
Trær med hengelav [skjegglav-arter (slektene Alectoria og Bryoria) og strylav (Usnea)] huser et vesentlig høyere mangfold, ikke bare av lavartene sjøl men også av edderkoppdyr, insekter m.m., enn trær uten hengelav. Hengelav er viktige viktige levesteder (også skjulesteder) for edderkoppdyr og en rekke smådyr, deriblant insekter (Pettersson 1996, Gunnarsson et al. 2004). Dyr i hengelavkoloniene er i sin tur viktig matkilde for fugler.
Et tre tilhører objektenheten hult lauvtre (4TL–HL) når følgende to betingelser er oppfylt:
- Treet er et stort lauvtre [trestørrelse (se nedenfor) «stor», dvs. med diameter > 30 cm.
- Treet inneholder minst en hulhet i ved, slik dette begrepet er definert nedenfor.
Eventuell forekomst av hult lauvtre bestemmes av om skogen blir forstlig drevet og i tilfelle hvordan, samt av eventuelle store ’naturlige katastrofer’ (insektangrep, stormfelling, brann, etc.) den har vært utsatt for. Sannsynligheten for at et tre er hult øker med alder og trestørrelse. Trær som tilfredsstiller definisjonen av hult lauvtre forekommer også utenfor skogsmark, for eksempel på tresatte arealenheter med (T32) Semi-naturlig eng, på åkerholmer i intensivt drevet (sterkt endret) jordbruksmark og på annen sterkt endret fastmark (tuntrær, parktrær, allétrær etc.). Grensetrær mellom eiendommer får ofte stå lenge nok til å tilfredsstille kravene både til gammelt tre (4TG), de store størrelsesklassene (jf. trestørrelse (4TS) og hult lauvtre.
Hule lauvtrær er særlig viktig for insektmangfoldet, noe som vises av at hele 53 rødlistete insektarter ble funnet ved kartlegging av insektfaunaen på 30 hule eiker på 6 ulike lokaliteter i Sør-Norge i 2006 (Sverdrup-Thygeson et al. 2007).
Rikbarkstrær inngår i trær med spesielt livsmedium (TL) fordi det, liksom i mange andre økosystemer, er en klar sammenheng mellom pH i bark og artsrikdom av epifytter, både moser (Bates 1992) og lav (se f.eks. Gauslaa 1985, 1995). En rekke karakteristiske lavarter, som f.eks. lungenever (L. pulmonaria), skrubbenever (L. scrobiculata) og sølvnever (L. amplissima); samt de mindre vanlige fossenever (L. hallii), fjellnever (L. linita) og kystnever (L. virens), er knyttet til trær med bark med relativt høy pH. Epifyttiske lavsamfunn der disse artene dominerer, blir ofte beskrevet som ’lungeneversamfunnet’, som f.eks. i MiS (Anonym 2001–02) benyttes som indikator på stor artsrikdom av epifyttiske lav og moser (se f.eks. Gauslaa 1985, 1995, Ellis & Coppins 2007).
Sprekkebark kan forekomme hos de fleste treslagene, men er vanligst hos eik og furu som i utgangspunktet har den groveste barkstrukturen vi normalt finner blant skogstrærne våre. Disse artene kan få barksprekker som er over 10 cm dype. Andre arter som kan utvikle sprekkebark er gran, alm, bjørk, osp og selje.