7SD-NU Naturskogens utviklingsfaser

Utviklingsfaser i naturskog; «Skogsmark med skogbestand framkommet ved naturlig foryngelse av stedegent genmateriale, der menneskelig påvirkning har funnet sted i så liten utstrekning, for så lang tid tilbake, eller er utført på en slik måte, at skogsmarkssystemets naturlige struktur, sammensetning, og økologiske prosesser dominerer»

7SD-NU-FY Foryngelsesfase

Større åpninger i skogbestand der de dominerende treslagene forynger seg, ofte gruppevis og over en lang periode slik at det nye trebestandet blir flersjiktet

7SD-NU-OF Optimalfase

Stor levende biomasse, liten eller ingen naturlig foryngelse

7SD-NU-AF Aldringsfase

Gamle trær viser klare tegn på redusert vitalitet, andelen av trær med spor etter insektangrep og råteskader øker; det finnes mindre åpninger i bestandet

7SD-NU-SF Sammenbruddsfase

Nedbrytningsfase hvor trærnes vitalitet er lav og dødeligheten høy; bestandet er sårbart overfor forstyrrelser (brann, stormfelling, insektangrep) og utsatt for aldringsbetinget bestandssammenbrudd; det finnes større åpninger i bestandet

Inndelingen av skogsmark der de naturlige prosessene dominerer i utviklingsfaser følger Børset (1985), som adopterer Weck (1948) sin firefase-inndeling av sluttskogen. Disse utviklingsfasene er ikke koblet til bestandsalder, men gjenspeiler ulike stadier i den «flekkdynamikken» (patch dynamics) som kjennetegner en skogsmark der de naturlige økologiske prosessene rår – altså en naturskogsmark etter NiN-definisjonen («flekkene» kan være små eller store; store «flekker» oppstår etter skogbrann, insektangrep og omfattende vindfelling). Naturskogens utviklingsfaser (7SD–NU) består altså ikke av enkeltvariabler som representerer kategorier som kan plasseres etter hverandre i en suksesjonsserie [slik som normalskogbestandets (produksjonsskogens) suksesjonsfaser (7SD–NS)], men er flerdimensjonale variabler der fordelingen av arealenhetens flateinnhold på de fire enkeltvariablene – utviklingsfaseprofilen – samlet gir en god beskrivelse av variasjonen innenfor skogbestandet. Ofte danner ikke utviklingsfasene en mosaikk der de ulike elementene er tydelig avgrensbare. Begrepet «bledningsfase» brukes om en skogmark med variert aldersstruktur, slik den kan framstå etter mange hundre år med naturlig tresjiktsdynamikk.