Både geit og bukk er kjønnsmoden når de er ett år, men hannene vil normalt ikke formere seg før de er nærmere tre år. Paringstida er i juli og august. Rådyr har forlenget drektighet – også kalt forsinket innplanting. Dette betyr at det går en viss tid etter paringen før det befruktet egget fester seg i livmora slik at fosterutviklingen starter, noe som vanligvis skjer i november eller desember. Avkommet kommer derfor til verden på en tid av året når mora har god tilgang på energirik mat, og kan derfor produsere rikelig med melk til ungene.

Normalt får ei geit to eller tre kje i mai-juni. De veier 1,5 - 2 kilo ved fødselen, og er ganske hjelpeløs den første tida. Rådyrgeita gjemmer ungene mens hun beiter, og kommer bare tilbake i korte perioder slik at kjeene kan die. Selv om mora ofte kan være borte fra ungene i opptil 12 timer, holder hun seg de første ukene etter fødselen innenfor et område på 10 til 20 dekar. Hun tolererer ikke at det kommer andre geiter inn på dette område. Denne adferden skyldes antagelig at rådyrkje i starten er kontaktsøkende mot alle artsfrender. Ved å jage vekk andre geiter hindrer hun avkommet i å knytte seg til andre, samtidig som hun reserverer ressursene på området til seg selv og ungene.

Det er viktig å la kje som ligger alene være i fred. Når kjeene ligger gjemt på denne måten vil de ikke flykte uansett hvor nær en fare kommer. I stedet trykker de seg mot bakken, og slutter nesten å puste. Denne forsvarsmekanismen gjør at mange nyfødte kje hver vår drepes av fôrhøstere, i og med at åker og eng er populære gjemmesteder.