Et velvoksent hanndyr av hjort – bukken - kan bli inntil 260 cm lang medregnet hale, og ha en skulderhøyde opptil 150 cm. En slik bukk kalles gjerne for kronhjort når den har fullt utviklet gevir, og kan bli over 250 kg. Hunndyrene, som vanligvis kalles hind (eller kolle), veier rundt 120 kg. Hjortepelsen er kort og rødbrun om sommeren, om vinteren blir dekkhårene lengre og gråere. Pelsen på baksida og innsida av lårene er mye lysere enn ellers og gir hjorten et karakteristisk «speil» når en ser den bakfra. Nyfødte kalver har lyse prikker på ryggen og langs sidene. Hos hjorten er det bare bukkene som utvikler gevir. Det første gevirsettet utvikles i løpet av bukkenes andre leveår. Det består da vanligvis bare av en enkel gevirstang uten forgreininger på hver side. Denne gevirformen har gitt opphav til at disse ettårige bukkene gjerne kalles spissbukker. Gevirene felles hvert år i april/mai, og fremveksten av et nytt gevirsett starter umiddelbart. Størrelsen på geviret reflekterer gjerne bukkens alder og størrelse. Hos fullvoksne bukker har geviret vanligvis 10-14 takker. Når tre eller flere gevirtakker former den karakteristiske «kronen» i enden av hver gevirstang, kalles bukkene for kronhjort.

Et hjortegevir kan i gjennomsnitt vokse så mye som 1,5 cm i døgnet i vekstperioden. Mens geviret vokser er det dekket av tynn hud – såkalt bast – som er kledd med tette, korte hår. Denne sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst stopper blodtilførselen til basthuden, som da gradvis tørker ut. Bukken fjerner selv restene gjennom å gni geviret mot trestammer og busker. Vi sier gjerne at bukkene «feier» geviret. Bukkene oppnår de største gevirene når de er mellom 8 og 12 år. Etter dette avtar bukkene både i kroppsstørrelse og gevirvekst – dyret har blitt en «returbukk». I forbindelse med parringstiden (brunsten) på høsten, kan bukkene utstøte kraftige brøl. De sparker også opp groper i myrer eller andre fuktige partier hvor de urinerer og deretter ruller seg. Dette er både en form for markering og duftspredning. I denne perioden er bukkene svært aktive og kan tape bortimot 25 % av vekten de hadde før brunstperioden startet. Ved siden av bukkenes brunstbrøl, har hjorten støtvise kontaktlyder og gjøende varsellyder.