En elg kan bli bortimot 30 år, men mange dør i løpet av første leveår. Dette er fordi kalvene er mer sårbare for ulykker og predasjon, men mest fordi vi i Norge feller en stor andel av elgen som kalv. Voksne elgkyr lever normalt i 5-15 år, mens oksene sjelden blir over 7-8 år på grunn av høyt jakttrykk. Bortsett fra mennesker, er brunbjørn og ulv elgens eneste fiender av betydning i Europa.

Sykdommer og parasitter påvirker også elgens vekst og overlevelse. Eksempel på sykdom og parasitter som rammer elg er hjortelusflue, hjernemark, lungemark, innvollsmark og katarrfeber. Elgen er dessuten mellomvert for skogflått, som kan være bærer av flere typer bakterier og virus. Det er relativt lite kunnskap om hvordan flått påvirker hjortedyras helse. Det ser imidlertid ut til at hjortevilt er motstandsdyktig mot flåttbårne sykdommer som borrelia og TBE-virus, men her kan det være forskjeller mellom artene.

Med dagens rovviltpolitikk er det få elg som blir drept av rovdyr i Norge, og det er lite som tyder på at parasitter og sykdommer er viktig for elgens overlevelse og reproduksjon. Dagens status er derfor at elgen hovedsakelig dør av jakt, og at jakt i praksis er den eneste faktoren som i noen særlig grad regulerer bestandsstørrelsen av elg. I økende grad ser vi imidlertid at elgens kroppsvekst og reproduksjon begrenses av mattilgangen som følge av høye bestandstettheter. I mange områder har man derfor sett seg nødt til å redusere elgbestandene for å oppnå en bedre balanse mellom antallet elg og matproduksjonen. Med økende global oppvarming kan det også være at parasitter og sykdommer i større grad vil gjøre seg gjeldene som begrensende faktorer, og likeledes er det sannsynlig at klimaendringer vil påvirke matproduksjon, snøforhold og tregrensen mot fjellet. Dette vil ganske sikker også få konsekvenser for elgen, men hvordan det vil utarte seg i ulike deler av landet vet vi lite om.