Definisjoner av de seks enkeltvariablene som utgjør den sammensatte tilstandsøkoklinen miljøgifter og annen forurensning (MG) er gitt i Tabell 1.

Avgrensningen av biocider (MG–1) i forhold til andre organiske miljøgifter følger EUs biociddirektiv (98/8/EC), som omfatter 23 produkttyper fordelt på fire hovedgrupper (desinfeksjonsmidler og alminnelige biocidprodukter; konserveringsmidler; skadedyrbekjempningsmidler; andre biocidprodukter). Eksempler på biocider som omfattes av direktivet er treimpregneringsmidler, insektmidler og bunnstoff til båter. Lokale (direkte) effekter av plantevernmiddelbruk (biocider eller pesticider som nyttes i landbruksproduksjonen), som ikke omfattes av biociddirektivet, blir i NiN versjon 1 inkludert i den sammensatte tilstandsøkoklinen aktuell bruksform (BF) som enkeltvariabelen sprøyting med pesticider (BF–5).

Uorganiske miljøgifter (MG–2) omfatter en lang rekke tungmetaller, som for eksempel kvikksølv, bly, kadmium, krom, arsen og kobber. Også fluor (i form av fluorid F^–) inngår i uorganiske miljøgifter (MG–2).

Organiske miljøgifter (MG–3) omfatter andre organiske stoffer med giftvirkning på organismene enn de som inngår i biocider (MG–1), plantevernmidler [sprøyting med pesticider (BF–5)] eller oljesøl (MG–4). Til organiske miljøgifter (MG–3) hører først og fremst kjemiske stoffer som nyttes i industriell produksjon, med utilsiktet negativ virkning på miljøet når de slippes ut. Et typisk eksempel er bromerte flammehemmere (http://www.sft.no/tema___3337.aspx), en gruppe på omkring 70 ulike organiske stoffer som inneholder brom og som nyttes for å redusere brennbarhet, først og fremst i elektriske og elektroniske produkter. Andre eksempler er ftalater (mykgjørere i plast), PCB (polyklorerte bifenyler, som har vært benyttet som tilsetningsstoff i en rekke produkter, som for eksempel betong, fugemasse og isolerglass og som kommer ut i naturen ved lekkasje eller avhending) og polyfluorerte organiske forbindelser (PFCer) som brukes som belegg i kokekar (teflon) og på vannavstøtende tekstiler.

Oljesøl (MG–4) og radioaktiv forurensning (MG–5) er utskilt som egne enkeltvariabler under miljøgifter og annen forurensning (MG) fordi disse representerer forurensningssituasjoner med vel definert årsak, geografisk utbredelse og effekt på miljø og artssammensetning, og fordi sannsynligheten for gjentatte forurensningsepisoder ikke er ubetydelig.

Annen forurensning (MG–6) omfatter miljøgifter som ikke passer med beskrivelsene av de spesifikke enkeltfaktorene som ligger til grunn for de fem andre enkeltvariablene.

Hver av de seks enkeltvariablene skal registreres (avkrysses) når det foreligger en signifikant effekt på artssammensetningen, med forventet varighet i minst 6 år og som angår minst 1/8 av det arealet som skal karakteriseres. Trinndelingen av enkeltvariablene tar utgangspunkt i sjutrinnsskalaen for standardisert trinndeling av tilstandsøkokliner (på grunnlag av grad av endring i artssammensetningen sammenliknet med referansetilstander; Artikkel 1: D3g), som er forenklet til en tretrinnsskala hvorav det laveste trinnet (samletrinnet 1+2 på standardskalaen) blir overflødig når enkeltvariablene skal ha ikke obligatorisk avkryssing (se Tabell 2 for detaljer).