Hvilke taksonomiske grupper som utgjør trinn innenfor hvert av økoklinuttrykkene (og grunntyper innenfor hver av livsmedium-hovedtyoene) er, så langt det har vært mulig, bestemt på grunnlag av naturlige grenser for komplementaritet i artssammensetning. De fleste hovedtypene for organiske livsmedier utgjør i seg sjøl ikke-overlappende taksonomiske grupper, slik at trinndelingen av hvert økoklinuttrykk egentlig innebærer en videre oppdeling av hovedtypene på grunnlag av vertsorganismens eller det døde organiske materialets systematiske tilhørighet. Hovedtyper som overlapper med hensyn til systematisk opphav (for eksempel levende vedaktige planter, ved-livsmedier og på bark) deles videre inn på grunnlag av samme trinndeling [ett felles økoklinuttrykk; opprinnelsestype: opprinnelse for vedaktige planter (OT–L)].

Taksonomisk rang på ordensnivå eller høyere er oftest tilstekkelig for en hensiktsmessig grunntypeinndeling av organiske livsmedier. Beskrivelsessystemet kan om nødvendig brukes til ytterligere spesifisering av lavere taksonomiske nivåer, for eksempel som deltrinn (Artikkel 1: D6d punkt C1). Levende og døde vedaktige planter (livsmedium-hovedtypene levende vedaktige planter, ved-livsmedier og på bark) er viktige unntak, fordi det finnes nærstående arter (og slekter) som er så grunnleggende forskjellig med hensyn til plantekjemi og struktur at de har ulike arter assosiert med seg og derfor bør skilles på grunntype-nivået. Treslaget er spesielt viktig for når det gjelder levende trær (livsmedium-hovedtypen levende vedaktige planter), men får mindre betydning etter hvert som treet går inn i seine nedbrytningsfaser der de gjenværende bestanddelene i plantene blir mer homogene og unike strukturer blir brutt ned (ved-livsmedier). De aller fleste store trearter har spesifikke organismesamfunn knyttet til seg og opprinnelsestype: opprinnelse for vedaktige planter (OT–L) har derfor hele 17 trinn. Samletrinnet  opprinnelsestype: opprinnelse for vedaktige planter (OT–L) trinn LY8 vedvekster i rosefamilien (Rosaceae) inkluderer alle vedvekster i rosefamilien, blant andre rogn, asal, hegg, kirsebær, hagtorn, slåpetorn, mispel, eple, pære, plomme og arter i roseslekta. Også blant mindre busker, lianer og lyngvekster finnes eksempler på unike organismesamfunn knyttet til ulike vertsarter. Imidlertid er vanligvis tidlige utviklingsstadier av arter som kan nå trestadium (små busker og ungplanter av treslagene) såpass artsfattige og oppviser så begrenset variasjon at det er mer hensiktsmessig å typifisere disse som ett samletrinn [opprinnelsestype: opprinnelse for vedaktige planter (OT–L) trinn LY17 lyng og busker].