Trinndelingen i Tabell 1–2 (og NGUs system; Tabell 3) avviker fra trinndelingen i EUNIS på ett punkt; i EUNIS opereres med ei grense mellom silt og leire ved 1/256 (= 0,004) mm og ikke ved 1/512 (= 0,002) mm som i NGUs system. Dette synes imidlertid ikke å være problematisk fordi skillet mellom silt og leire bare i liten grad gjenspeiles i forskjeller i artssammensetning, slik at kornstørrelse (KO) trinn 1 leirdominert og trinn 2 siltdominert i de fleste praktiske tilfeller samles til et samletrinn.

Sedimenter har bare unntaksvis tilnærmet homogen kornstørrelse; de fleste seminentene inneholder et spekter av kornstørrelser i blanding. NGU har utviklet en detaljert terminologi for marine sedimenter med blandet kornstørrelse, bygget på Folks klassifikasjonssystem (Folk 1954). Et viktig element i Folks klassifikasjonssystem, slik det er anvendt av NGU for midlere kornstørrelser (sand og grus-dominerte sedimenter), er om sedimentet inneholder under eller over 2 vektprosent grus. Bruken av dette kriteriet gjør klassifikasjonen godt tilpasset naturlig forekommende sedimenter. Klassifikasjonen er videre basert på andelene av henholdsvis leire/silt/sand og slam/sand/grus. Denne klassifiseringen av marine sedimenter er implementert i NGUs standard for maringeologiske kart, og er i ferd med å bli godkjent som en nasjonal SOSI-standard. Ekspertgruppa for NiN mener at aggregerte klasser i Folks system [trinndelingen av kornstørrelse (KO) i NiN, se Tabell 1] i de fleste tilfeller gir en tilstrekkelig detaljert karakterisering av naturtyper. Relasjoner mellom NGUs sedimentklasser (og definisjoner av disse) og begreper for sedimenter som vil bli benyttet i NiN, er vist i Tabell 3.

Fra marinbiologisk hold er det uttrykt ønske om inndeling av grove sedimenter i to klasser, ’Fjell og blokk’ og ’Stein’. Disse klassene samsvarer ikke med NGUs inndeling, der ’Bart fjell’ skilles fra ’Stein og blokk’. Det finnes heller ingen direkte parallell i NGUs system til den oppdelingen av grus- og sand-kategoriene som er lagt til grunn for trinndelingen av økoklinen kornstørrelse (KO) i NiN, og som er motivert av indikasjoner på biologisk viktige grenseverdiområder langs økoklinen (se kapittel Artikkel 14: C). Det er stor kunnskapsmangel med hensyn til den økologiske betydningen av kornstørrelse, både for grovere og midlere kornstørrelser og i en rekke ulike natursystem-hovedtyper.

Begrepet ’mergel’ brukes både om kalkalger (og kalkalgerester) og kalsiumkarbonatutfellinger i vann. Vi har derfor valgt å bruke lengre, men mer presise betegnelser for spesialtrinn X2 kalkalgegrus og spesialtrunn X4 kalsiumkarbonatutfellinger.

Begrepet ’diamikton’ (usortert substrat; usorterte sedimenter) blir ikke brukt som kornstørrelsesbegrep i NiN. ’Diamikton’ kan i prinsippet inneholde alle kornstørrelser – fra leire til blokk. En spesiell type av usortert substrat, moreneleire, er imidlertid inkludert som kornstørrelse (KO) spesialtrinn X5 moreneleire. Moreneleire er isbreavsetninger (moreneavsetninger) der grunnmassen er leire, men hvor også silt, sand, grus og blokk inngår. Moreneleire finnes over større sammenhengende havbunnsområder.

I NiN betraktes ’diamikton’ som en mosaikk mellom ulike kornstørrelsesklasser, fordi det ikke finnes indikasjoner på at usorterte sedimenter har en artssammensetning forskjellig fra den man ville forvente i den mosaikken av kornstørrelser som finnes i det usorterte sedimentet. Spesialtrinn X5 moreneleire er et unntak fra dette, fordi moreneleira i tillegg til sin kornstørrelsesfordeling kjennetegnes av at de fine kornstørrelsesfraksjonene (silt og leire) er pakket sammen til et konsolidert substrat. Det finnes betydelige kunnskapsmangler om moreneleire som substrat, og på sikt må kunnskap om artssammensetningen i ulike typer ’diamikton’ avgjøre om det er behov for flere spesialtrinn langs kornstørrelse (KO) for usorterte sedimenter.

På land benytter NGU flere ulike kornstørrelsesbaserte sedimentklasseinndelinger. Det foregår nå en revurdering av disse inndelingene, som sannsynligvis vil ende opp i en harmonisering med klassesystemet som benyttes i sjøen. En slik harmonisert klasseinndeling vil derfor automatisk i rimelig grad være harmonisert med trinndelingen i NiN (se Tabell 1, 3)

Begrepet mudder, som benyttes i EUNIS om et sediment som er avsatt i vann og som består av materiale dominert av silt og leire, tilsvarer begrepet ’slam’ i NGUs terminologi.

I tillegg til partikkelstørrelsen er en rekke andre egenskaper ved sedimentene viktige for artsammensetningen. Oksygeninnhold og innhold av organisk materiale nevnes blant kompliserende faktorer med økologisk relevans. Mineralnæringsinnholdet (i vid forstand, inkludert tilgangen på nitrogen og fosfor) er også viktig, samtidig som for stor næringstilgang skaper stress og dårlige leveforhold. Lave oksygennivåer som skyldes høyt organisk innhold i sedimentet begrenser forekomsten av en rekke arter, og sedimenter med anriking av giftige svovelforbindelser under anoksiske forhold mangler infauna [se videre beskrivelsene av økoklinene akkumulering av organisk materiale (AO) og vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A)]. Oksygennivåer lavere enn ca. 3,5 ml/l synes kritiske (Aure et al. 1997).

Om terminologien for organiske sedimenter, se Artikkel 12: B.