Intensjonen med trinnene langs tresjiktssuksesjonstilstand (TS) er at de på en hensiktsmessig og presis måte skal beskrive suksesjonstrinnene tresjiktet gjennomgår etter bestandsavvikling, først og fremst etter hogst (Bilde 1–3). Skillet mellom tresjiktssuksesjonstilstand (TS) trinn 1 åpen fase og trinn 2 yngre skog, som går mellom åpen mark og skog, er utføring drøftet i Artikkel 4. En skog er et sammenhengende område som er dominert av trær; et tre er en vedplante med flerårig hovedstamme, som er mer enn 5 meter høy eller som har potensiale for å bli mer enn 5 m høy på det aktuelle voksestedet, samt individer av arter som under gunstige vokstedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet bare er eller forventes å bli minst 2,5 m. Dette innebærer at grensa mellom tresjiktssuksesjonstilstand (TS) trinn 1 åpen fase og trinn 2 yngre skog ikke bare bestemmes av den aktuelle trehøyden, men også av forventet maksimal trehøyde dersom skogen vurderes som vekstbegrenset. På skogsmark som ikke er utsatt for ekstreme naturforhold (for eksempel nær skoggrensa, på ekstremt vind- eller tørkeutsatt mark eller liknende) går grensa mellom trinn 1 åpen fase og trinn 2 yngre skog ved 5 meters trehøyde (overhøyde).

Tresjiktssuksesjonsforløpet fra nylig avvirket skog til gammel skog innebærer endring i mange viktige egenskaper ved skogsmarka (se ’sammenlikning av trinndeling i NiN med trinndeling i andre arbeider’). Til grunn for trinndelingen av tresjiktssuksesjonstilstand (TS) i NiN versjon 1 ligger at:

• dersom ikke spesielle hendelser (insektangrep, stormfelling etc.) inntreffer som fører til tetthetsreduksjon i skogbestand (TR), øker skogens (grunnflateveide) bestandsalder inntil mange trær når en livsfase med sterkt redusert vitalitet og høy dødelighet;
• stadiene i tresjiktssuksesjonene har mer eller mindre de samme kjennetegnene (tresjiktstetthet etc.) uavhengig av bonitet og treslag; og at
• tiden det tar før tresjiktet når, og har gjennomgått, hvert stadium (trinn) er avhengig av boniteten.

Jo høyere boniteten er, desto raskere vokser trærne og kortere varighet har hvert suksesjonstrinn. Trærnes forventete levealder er også kortere på mark med høy bonitet. Grensene mellom tresjiktssuksesjonstilstand (TS) trinn 2 yngre skog og trinn 3 eldre skog, og mellom trinn 3 eldre skog og trinn 4 gammelskog, defineres derfor på grunnlag av grunnflateveid bestandsalder ved gitt bonitet. Intensjon er at trinnene langs tresjiktssuksesjonstilstand (TS) dermed skal gjenspeile tresjiktets suksesjonsutviklingstrinn, kompensert for bonitetsavhengig variasjon i suksesjonshastighet.

Grensa mellom tresjiktssuksesjonstilstand (TS) trinn 2 yngre skog og trinn 3 eldre skog svarer til grensa mellom hogstklassene III (yngre produksjonsskog) og IV (eldre produksjonsskog); se Anonym (2006c). Grenseverdiene for grunnflateveid bestandsalder for ulike dominerende treslag ved gitt bonitet mellom hogstklasse III og IV i Anonym (2006c: Vedlegg A Tabell 3) er lagt til grunn for trinndeling i NiN versjon 1 (Tabell 2).

Anonym (2006c) inneholder ikke tilsvarende tabeller over sammenhenger mellom grunnflateveid bestandsalder for ulike dominerende treslag og bonitet, som direkte kan legges til grunn for å operasjonalisere grensa mellom tresjiktssuksesjonstilstand (TS) trinn 3 eldre skog og trinn 4 gammelskog. J.-E. Nilsen (pers. medd.) foreslår ei grenseverdi omkring 180 år for gran- og furudominert skogsmark på lav bonitet. Fordi trærnes tilvekst flater ut ved trealder mellom 80 og 100 år (ved lavere alder når boniteten er høy) og etter hvert nærmer seg en grenseverdi som er uavhengig av bonitet (Anonym 2006c: Vedlegg B Fig. 13–15), synes det hensiktsmessig å bruke grenseverdier mellom trinn 3 eldre skog og trinn 4 gammelskog ved bonitet 23 ned mot 100 år for gran og 85 år for bjørk. Framlegget til grenseverdier mellom tresjiktssuksesjonstilstand (TS) trinn 3 eldre skog og trinn 4 gammelskog i NiN versjon 1 i Tabell 2 er tentativt, og bør videreutvikles gjennom grundig utredningsarbeid.