Storblålibelle er en sjelden libelle farget i blått eller gult. Den er kun påvist noen få steder på Øst- og Sørlandet.

Størrelse

Hann av storblålibelle Orthetrum cancellatum. Hannen kan kjennes på den blå bakkroppen, de svarte vingemerkene og den klare vingebasisen.

Hunn av storblålibelle Orthetrum cancellatum. Hunnen er gul med svarte sidebånd. Vingemerkene er svarte.

Kroppslengde 48–53 mm, vingespenn 76–83 mm.

Kjennetegn

Storblålibelle er en mellomstor øyenstikker med relativt bred bakkropp. Hunner og unge hanner er gulbrune med to svarte lengdestriper på bakkroppen. Skuldrene er gule til gråbrune og mangler lyse skulderstreker. Den modne hannen er mørk med kraftig blåpudret bakkropp, som dog er svart på tuppen. Bakkroppsleddene har normalt tydelige, guloransje kantflekker. Vingene mangler helt svarte tegninger ved basis. Vingemerket er svart.

Forvekslingsarter

Storblålibelle kan først og fremst forveksles med småblålibelle O. coerulescens. Sistnevnte er dog noe mindre og slankere, og har bleke skulderstreker og lyse vingemerker. Hannen hos småblålibelle har helblå bakkropp uten gule sideflekker, og hunnen har en smal svart midtstripe men vanligvis dårlig utviklede sidestriper på bakkroppen. Arten kan skilles fra lignende arter i slektene Libellula og Epitheca ved at vingene mangler svarte tegninger ved basis, og fra Sympetrum ved at framvingen har minst ti tverribber langs framkanten mellom rota og vingenoden.

Totalutbredelse

Arten har en vid utbredelse som omfatter det meste av Europa sydover fra det sydlige Fennoscandia. Arten forekommer videre østover inn i Eurasia og til Nord-Amerika.

Utbredelse i Norge

Arten er kun påvist et par steder i Østfold, Akershus, Telemark og Aust-Adger.

Levested og økologi

Arten foretrekker solfylte, åpne rene kalkrike sjøer med marine sedimenter, gjerne vegetasjonsfattige (med nakne strender). Den finnes ofte nær kysten i brakkvann. Nymfen blir 23–26 mm. Utviklingen er 2-årig.

Flyvetid

Slutten av mai til begynnelsen av august, med tyngdepunkt i slutten av juni.