Grunntypeinndelingen av lav og markboende sopp har opprinnelsestype: opprinnelse for lav og markboende sopp (OT–N) med 6 trinn som første økoklin. De ulike taksonomiske soppgruppene har forskjellig fauna av symbionter knyttet til seg og skiller seg derfor med hensyn til artssammensetning. Muggsopp kan være næringsmedium for mange arter. Som regel er muggsoppmiljøer så sterkt knyttet til andre, mer ’håndfaste’ livsmedier at det er naturlig å se på dem som tilstander av disse livsmediene. Noen muggsoppforekomster har imidlertid så stor romlig utstrekning (et eksempel er vist i Bilde 1) at de må betraktes som livsmedium for de assosierte artene [opprinnelsestype: opprinnelse for lav og markboende sopp (OT–N) trinn NY1 muggsopp]. Grunntypen [3] hattsopp (Bilde 2–5), som er definert på grunnlag av opprinnelsestype: opprinnelse for lav og markboende sopp (OT–N) trinn NY3  hattsopp, omfatter ikke-vedaktige fruktlegemer av sekk- og stilksporesopp. Foruten de typiske hattsoppene inkluderer grunntypen også skivesopp på trær, gelesopp, morkler, begersopp og fingersopp. Grunntypen [4] buksopp omfatter blant annet røyksopp (Bilde 6), brødkorgsopp og stanksopp. Grunntypen [5] underjordisk mycel er viktig for å beskrive assosiasjoner mellom saprofyttiske karplantearter og sopp (Bilde 7).

Slimsopp kan leve på ulike typer plantemateriale, men forekommer ofte i tilknytning til død ved. Arter som er knyttet til slimsopp blir derfor i hovedsak oppfattet som vedlevende arter, og slimsopp som livsmedium inkluderes derfor i ved-livsmedier.

Liksom for levende planter på land anses innstråling: varme (IS–B) å være av betydning for artssammensetningen innenfor visse grupper av lav og markboende sopp.