Stormuslingkreps
Herpetocypris reptans
Stormuslingkreps er med en skall-lengde opp mot 2,6 mm den største arten av muslingkreps i Norge. Både den anselige størrelsen, fargene og formen på skallet gjør den lett å bestemme. Det er ikke gjort mange funn av den i Norge, og de fleste er knyttet til dammer i kulturlandskapet på Østlandet.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Stormuslingkreps (reptans = krypende) er med skall-lengde fra 2 til 2,6 mm den største muslingkrepsen i Norge. Arten har flere andre trekk som gjør den lett gjenkjennbar. Fra siden er skallet påfallende langstrakt, og midtre del av rygglinjen løper nesten parallelt med undersiden (Figur 1). Venstre skall overlapper tydelig i begge ender. Fargen er lyst grønn med mørkegrønne flekker, og sammen med form og størrelse gjør dette at arten vanskelig kan forveksles med andre muslingkreps. Etter preparering kommer ytterligere karakteristika frem under mikroskopet: Svømmehårene er redusert til en kort dusk. Hårene har imidlertid ulik lengde, og det lengste rekker frem til ytterste ledd på svømmebeinet. Uropodene er langstrakte, med ett kort hår nær kloen. Hver uropod er ved basis festet til et ligament, og ved festepunktet har dette en stor trekantet åpning. Hanner er ukjent.
Økologi
Stormuslingkreps lever i bunnsedimentet i næringsrike dammer med stabilt vannspeil, og i beskyttede, næringsrike viker i større innsjøer. Den ser ut til å foretrekke leirrike sedimenter med mye vannplanter, gjerne i tjern og større parkdammer i kulturlandskap, der den beiter på visnende planter og detritus. Størrelsen gjør den utsatt for fiskepredasjon. Arten reproduserer gjennom hele den varme årstiden.
Utbredelse
G.O. Sars rapporterte om stormuslingkreps i enkelte dammer omkring Oslo og rundt Trondheim. I den nylige landsdekkende kartleggingen ble det gjort et fåtall funn, alle i lavlandet omkring Oslo (bl.a. Frognerdammen), og arten har trolig begrenset utbredelse her i landet. Stormuslingkreps er ellers kjent fra hele Europa, og har kosmopolitisk utbredelse.
Referanser
Meish C (2000). Freshwater Ostracoda of Western and Central Europe. Süsswasserfauna von Mitteleuropa 8/3. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg.
Sars GO (1928). An account of the Crustacea of Norway with short descriptions and figures of all the species. Bergen Museum, Bergen.