Livsmedium-hovedtypen organisk jord er relevant som substrat for organismer som lever i eller på jord og som tolererer eller foretrekker jord med høyt organisk innhold, det vil si de fleste karplanter (Bilde 2), mange lav (Bilde 3), sopp, moser (Bilde 4) og jordboende invertebrater. Inndelingen av organisk jord i grunntyper  har først og fremst til hensikt å gjøre mulig en mer presis beskrivelse av levested for arter og samfunn ved å adressere viktige lokale basisøkokliner på en finere skala enn natursystemtype-inndelingen fanger opp.

I marine systemer, i ferskvannssystemer og på jorddekt mark på land kommer variasjon langs de fleste viktige lokale basisøkoklinene til uttrykk på så grov skala at den blir fanget opp ved angivelse av natursystem-type (hovedtype og grunntype) som det aktuelle livsmediet er knyttet til. I organisk jord finnes betydelig variasjon i artssammensetning relatert til lokale basisøkokliner som varierer på en finere skala enn natursystem-nivået fanger opp. Men i motsetning til grovere uorganiske substrater på land og (i noe mindre sterk grad) finere uorganiske substrater på land er det lite variasjon på fin skala i organisk jord som er relatert til de lokale basisøkoklinene som er viktige for inndeling på natursystem-nivået. Det er derfor ikke nødvendig å repetere lokale basisøkokliner i grunntypeinndelingen av livsmedium-hovedtypen. Likevel er antallet variasjonsretninger innenfor organisk jord større enn i mange andre typer livsmedium-hovedtyper. Som et kompromiss mellom behovet for presisjon ved beskrivelsen av livsmediet og behovet for oversiktlighet, er organisk jord delt inn i 10 grunntyper basert på 4 økokliner (Fig. 1, Bilde 1–5):  

1. Frostvirkning på marka (FM)
2. Opprinnelsestype: opprinnelse for organisk jord (OT–B)
3. Nedbrytningsgrad: torv og råhumus (NE–D)
4. Vannmetning: substratfuktighet (VM–B)

Valg av økokliner og trinn

Det er stor variasjon innenfor organisk jord langs flere økokliner. Variasjonen er likevel mye mindre kompleks enn i grovere uorganiske substrater på land og noe mindre kompleks enn  i finere uorganiske substrater på land. Organisk jord er ofte (som for eksempel torv i åpen myrflate og flommyr, myrkant og myrskogsmark) relativt homogen innenfor arealenheter på natursystem-nivået. Variasjonen langs kalkinnhold (KA) fanges opp på natursystem-nivået, og kornstørrelse (KO) er ikke relevant for organisk jord. Antallet viktige økokliner er derfor lavere i organisk jord enn i grovere uorganiske substrater på land og finere uorganiske substrater på land.

Frostvirkning på marka (FM) fanger opp variasjon som til dels også er relevant på natursystem-nivået og som kan komme til uttrykk på fin skala (som forekomsten av små flytjordsvalker i fjellhei og tundra og i snøleie. De tre øvrige økoklinene uttrykker variasjon på fin skala med veldokumentert effekt på artssammensetningen på organisk jord, er opprinnelsestype: opprinnelse for organisk jord (OT–B) med to trinn (BY1 råhumus og BY2 torvjord), nedbrytningsgrad: torv og råhumus (NE–D) med tre trinn og vannmetning: substratfuktighet (VM–B) med fem ordinære trinn og ett spesialtrinn.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Permafrost [frostvirkning på marka (FM) trinn Y2 permafrostmark med tynt aktivt lag] medfører akkumulering av stedegent organisk materiale, og permafrostmark tilfredsstiller derfor definisjonen av torvjord [opprinnelsestype: organisk jord (OT–B) trinn BY2 torvjord]. Flytjordsmark [frostvirkning på marka (FM) trinn Y3 flytjordsmark] er jord i bevegelse der akkumulering av organisk materiale forhindres (Bilde 4). Flytjordsmark er etter definisjonen ikke torvjord, men passer heller ikke med vanlig oppfatning av råhumus. Både permafrostmark og flytjordsmark er fuktig [vannmetning: substratfuktighet (VM–B) nær trinn B3 fuktig]. Det er derfor ikke behov for videre oppdeling på grunnlag av andre økokliner, verken for frostvirkning på marka (FM) trinn Y2 permafrostmark med tynt aktivt lag eller for trinn Y3 flytjordsmark.

Grunntypeinndelingen forenkles ytterligere fordi organisk jord av torvjordstypen [opprinnelsestype: organisk jord (OT–B) trinn BY2 torvjord] er mer eller mindre fuktig [vannmetning: substratfuktighet (VM–B) trinn B3 fuktig], slik at det bare er innenfor opprinnelsestype: organisk jord (OT–B) trinn BY1 råhumus at det er nødvendig å skille mellom ulike grunntyper på grunnlag av variasjon i vannmetning. De seks trinnene langs vannmetning: substratfuktighet (VM–B) er samlet til tre samletrinn; ’tørr’ (trinn B1 tørr og  B2 rå) og ’fuktig’ (trinn B3 fuktig, trinn B4 periodevis oversvømt og trinn B5 ofte oversvømt). I tillegg er spesialtrinnet vannmetning: substratfuktighet (VM–B) trinn BX1  i jord beholdt.  fordi levebetingelsene i og på jord er prinsipielt forskjellige. Nedbrytningsgrad: torv og råhumus (NE–D) er viktigst i torvjord, og er derfor delt finere opp for opprinnelsestype: organisk jord (OT–B) trinn BY2 torvjord enn for opprinnelsestype: organisk jord (OT–B) trinn BY1 råhumus.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Tilknytning til natursystem-hovedtype og plasseringen langs lokale basisøkokliner (grunntyper innenfor de relevante natursystem-hovedtypene) er avgjørende for hvilke samfunn som finnes på organisk jord. Natursystemtypetilhørigheten har betydelig større utsagnskraft for artssammensetning på og i organisk jord enn på mineraljord (grovere uorganiske substrater på land og finere uorganiske substrater på land). Dette skyldes at natursystem-typeinndelingen av åpen myrflate, flommyr, myrkant og myrskogsmark, fastmarksskogsmark og fjellhei og tundra, de arealmessig viktigste natursystem-hovedtypene der organisk jord finnes, er basert på økokliner som varierer på relativt fin skala; først og fremst vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) og kalkinnhold (KA). Variasjon i markfuktighet innenfor råhumus [opprinnelsestype: organisk jord (OT–B) trinn BY1 råhumus] fanges imidlertid ikke tilfredsstillende opp av vannmetning: vannmetning av marka (VM–A). Derfor er vannmetning: substratfuktighet (VM–B) lagt til grunn for videre inndeling av råhumus.

Modifiserte livsmedier

Modifiserte livsmedier innen organisk jord omfatter torvstrø (Bilde 5) og annen jord med høyt organisk innhold som er forflyttet eller på annen måte bearbeidet. Fordi modifiserte livsmedier innenfor organisk jord i hovedsak lar seg typifisere på grunnlag av de samme økoklinene som umodifiserte substrater på land (det vil si at de kan karakteriseres som svakt eller moderat modifiserte), blir de beskrevet som undertyper innen hver grunntype, angitt med modifiseringsindikatorene v og w for henholdsvis svak og moderat modifisering.