Det sterkest markerte skillet i vegetasjonens artssammensetning langs oversvømmingsvarighet: oversvømming av bunn og mark (OV–A) ser ut til å gå mellom trinn A3 øvre landstrand og trinn A4 midtre landstrand. Nedenfor dette skillet dominerer et lite utvalg marine lavarter [den svarte marebek (Verrucaria maura), den gråsvarte tanglaven (Lichina spp.), den oransje skorpelaven Caloplaca marina og noen få andre skropelaver]; ovenfor denne grensa kommer salttolerante, men i utgangspunktet terrestriske, lavarter inn og karplanter kan også forekomme. Økoklinen oversvømmingsvarighet: oversvømming av bunn og mark (OV–A) er derfor delt i to ved grunntypeinndelingen av strandberg (Fig. 1).

Jo lenger opp i fjæresonen man kommer, desto sterkere utslag gir kalkinnhold (KA) på artssammensetningen. Først på øvre trinn langs : oversvømming av bunn og mark (OV–A) ser kalkinnhold (KA) ut til å bli virkelig viktig; [2] øvre kalkstrandberg har en artssammensetning (Bilde 6) som avviker til dels sterkt fra artssammensetningen på mindre kalkrikt berg (Bilde 4). Variasjon i artssammensetningen er så stor at det kan være grunnlag for å dele økoklinen kalkinnhold (KA) inn i flere grunntyper, men det er ikke gjort i NiN versjon 1.0 på grunn av spinkelt datamateriale.

Antallet grunntyper i strandberg blir da tre (Fig. 1).