Bekkeerosjon i finkornete løsmasser (først og fremst marin leire) har mange steder ført til omfattende ravinedannelse. Slike steder er ravine (ER–3) så viktig for landskapsbildet at man ofte snakker om et ’ravinelandskap’. Mange steder er ravinene fylt igjen (bakkeplanert) for å utvide dyrkingsarealene, med et jevnere avrundet dyrkingslandskap som resultat. Marine leirområder er utsatt for leirskred, og leirskredgrop (ML–5) er en viktig landformtype. I likhet med raviner er leirskredgroper oftest utjevnet i forbindelse med jordbruks- og utbyggingsvirksomhet.

Store deltaavsetninger inneholder et betydelig mangfold av landformer hvorav delta (AR–1), leirslette (AR–2) og elveslette (AR–3) er særlig viktige. Mange ulike landformenheter innenfor avsetningsformer knyttet til breer (AB), inkludert ende- og sidemorene (AB–1), dødisterreng (AB–7) og dødisgrop (AB–8), er stedvis viktige. Morenelandformer forekommer særlig nær istidselvenes deltaer nær iskanten. Isfrontlandskaper lik dem som finnes i Gardermoen-området markerer den gamle innlandsisens posisjon. I fast fjell er landformene kalkrygg  (IK–6), sprekkedal (IK–7) og rundsva (EK–9) karakteristiske for deler av lavlandsslette.