Vingespenn

36–44 mm.

Kjennetegn

Vingene er hvite og dråpeformede. Kroppen er spinkel og relativt lang. Hannen har en grå apikalflekk på framvingespissen. Hos hunnen er denne redusert til grå pudring langs ribbene. Hos den sjeldnere sensommergenerasjon er hannens apikalflekk mer svartpudret, mens hunnen har rent hvite framvinger. Arten er svært lik den nærtstående enghvitvingen, og de to artene kan normalt ikke skilles sikkert utfra vingetegningene alene. Følgende karaktertrekk kan likevel gi en pekepinn. Hos skoghvitvinge er hannens apikalflekk noe mer diffust avgrenset og relativt rund, mens den hos enghvitvinge er skarpere avtegnet og har en tendens til å dra seg mot vingerota i framkant. Hos vårgenerasjonen er dessuten hannens apikalflekk ganske ensfarvet grå hos skoghvitvinge, mens den er mer svartpudret hos enghvitvinge. Hunnene er lettere å skille ved at hunn av enghvitvinge som regel har tydelig apikalflekk mens skoghvitvinge i høyden har mørk bestøvning langs ribbene. For sikker artsbestemmelse bør man undersøke genitaliene. Artene kan skilles ved at både hannens aedeagus og saccus og hunnens ductus bursae er betydelig kortere hos skoghvitvinge enn hos enghvitvinge.

Totalutbredelse

Hele Europa, Tyrkia, Syria, Iran. Utbredelsen utenfor Europa er usikker på grunn av sammenblanding med nærstående arter.

Utbredelse i Norge

Temmelig vanlig til den sørlige delen av Nordland. Dessuten en isolert forekomst i Alta i Finnmark. Det ser ut til at skoghvitvingen har blitt mindre vanlig i seinere år.

Unge stadier

Larven lever på erteplanter og er angitt fra vikke (Vicia), erteknapp (Lathyrus), tiriltunge og sneglebelg (Medicago). Imidlertid kan en del av angivelsene i litteraturen i virkeligheten dreie seg om enghvitvinge. Larven er grønn med gul sidelinje og kan ikke skilles fra larven hos enghvitvinge. Puppen overvintrer vanligvis og klekker neste vår, men enkelte ganger klekker den etter en ukes tid og gir opphav til en andregenerasjon i juli-august.

Flyvetid

Mai - juni. En fåtallig 2. generasjon i medio juli - primo august.

Økologi

I åpen skog, skoglysninger og langs skogsveier. Den voksne sommerfuglen har en langsom og blafrende flukt, tilsynelatende uten mål og mening.