Dynevrimose er en ganske dårlig kjent art med få kjente funn i Norge. Den vokser ofte på sand eller skjellsand og er sterkt bundet til kysten. Arten har samme gulgrønne farge som stripevrimose og buttvrimose, men skilles fra disse ved hjelp av mikroskopkarakterer som cellestørrelse/-form og forekomst av sentralstreng i stengelen.

Kjennetegn

Dynevrimose er en gulgrønn art der de øvre bladene er noe større enn de litt lenger ned på skuddet. Bladene er avlange med en nerve som slutter i bladspissen eller er kort utløpende. Dynevrimose er veldig lik buttvrimose T. inclinata, men har sentralstreng i stengelen, noe buttvrimose mangler. De andre artene i slekta som har sentralstreng i nerven har alle skjøre bladspisser der noen alltid er brukket, mens bladene hos dynevrimose ikke er brekkelige. I tillegg har dynevrimose kvadratiske og papilløse celler på nervens overside. Også dette skiller den fra buttvrimose, som har langsmale, glatte celler på nervens overside. Noen floraer opererer med tre varieteter under denne arten, hvorav to skal være kjent fra Norge. Den ene varieteten, var. flavovirens, vokser på sanddyner og har 8–10 µm brede celler i bladets øvre del. Varieteten glareicola vokser på strandklipper og har 10–14 µm brede celler.  Det finnes foreløpig svært lite kunnskap om disse i Norge.

Bladspiss med kort utløpende nerve. Bladspiss med innbøyd bladkant og kort utløpende nerve.

Økologi

Dynevrimose vokser på sand eller klipper nær havet. Arten vokser enten i kalkområder eller der det finnes ansamlinger av skjellsand.

Utbredelse

Dynevrimose er en av våre sjeldneste vrimoser. Den er kanskje noe oversett på grunn av likheten med buttvrimose. Uansett er det få innsamlinger av arten som har spredte forekomster langs kysten i Sør-Norge. Den øvrige utbredelsen omfatter Sverige, Danmark, store deler av Vest-Europa, Nord-Amerika, Asia og Nord-Amerika.

Forvekslingsarter