Sporeklokkemose er en liten art som nylig ble funnet på det norske fastlandet. Arten er svært kalkkrevende og foretrekker ustabil jord eller grus i fjellet. Den kjennetegnes av det traktformete sporehuset, det røde peristomet og de store sporene.

Kjennetegn

Sporehus med rødlige peristomtenner og gradvis avsmalende i nedre del i overgangen mot stilken (t.v.). Tungeformet blad med hårspiss (t.h).

Ganske liten klokkemose med plane smalt tungeformete blad der nerven løper ut i en lang og tydelig hårspiss. Sporehuset har glatt overflate, men har til forskjell fra andre klokkemoser en svak kremmerhusform i stedet for sylinderform. Dette kommer av at det bare er den øvre halvdelen av sporehuset som er sporebærende. Sporehuset sitter på en kort, opp mot én centimeter lang, rød stilk. Peristomet er velutviklet og består av to tannkranser. Peristomtennene er store, brede og har mørk rød farge. Kalyptraen er langsmal, dekker hele sporehuset og har tydelige fliker ved basis. Sporene er mørkebrune og måler 55–82 µm i diameter, noe som er større enn hos alle andre europeiske klokkemoser.

Økologi

Sporeklokkemoser foretrekker ustabil, svært kalkrik jord eller grus i fjellet. Den kan vokse både beskyttet og noe mer eksponert. Arten er svært sjelden i Nord-Europa så det finnes lite informasjon om artens økologi her.

Utbredelse

Arten ble nylig påvist for første gang i Norge da den ble funnet i Kåfjord i Troms i 2012 (Høitomt & Hassel 2015). Det er også gjort ett funn av arten ved Torneträsk i Sverige og ett i nordlige Finland. Arten er videre kjent fra nordlige deler av Svalbard, Grønland, Alpene, Sibir og deler av Nord-Amerika, men er sjelden de fleste steder.

Sporeklokkemose med sporofytt med sporehus og hette (kalyptra) til høyre.

Forvekslingssrter

Referanser

Høitomt T og Hassel K (2015). Sporeklokkemose Encalypta longicolla funnet ny for Norge i Kåfjord i Troms. Blyttia : Norsk botanisk forenings tidsskrift 73: 103–106.