Kalkrygg

• Innhold
• Utbredelse og forekomst

Kalkrygg (IK–6). I jordas mellomalder ble det avsatt store mengder kalk og kalkholdig leire (for det meste skall og andre strukturer fra dyr) i et stort hav som dekket store deler av det som i dag er Norge. I løpet av årmillioner ble disse avsetningene til bergartene kalkstein og leirstein som ved den kaledonske fjellkjedefoldingen ble til dels sterkt omdannet, til marmor, glimmerskifer, hornfels og amfibolitt (se Artikkel 19: Fig. 2). Lengre unna fjellkjeden, der folde- og skyvekreftene ikke virket så sterkt, ble bergartene mindre sterkt omdannet, men allikevel foldet. Fordi kalkstein er mer motstandsdyktig mot erosjon enn leirstein, står kalksteinen opp over ’havslettelandskapet’ som karakteristiske landformer, kalkrygger (Bilde 5). Kalkrygger er vanligvis noen titalls meter høye, 100–500 m breie og 1–10 km lange, men tilsvarende mindre former er også vanlige.

En ’cuesta’ er en spesiell utforming av kalkrygg (IK–6); en ås som er bygd opp av svakt skråttstilte sedimentære lag der formen på åsen følger lagkanten slakt på den ene siden av åsen og bryter bratt på tvers av lagene på den andre siden. Begrepet ’cuesta’ brukes også om tilsvarende landformer som ikke består av kalkholdig stein, men av andre lagdelte bergarter.