Elveløpsformer

I Norge er elveløp ofte ikke tydelig formet av elveprosesser, men framstår som en svak forsenkning i utvasket morene eller over bart fjell. Hovedårsaken til slike ’svake elveløpsformer’ er at landskapet er ungt og sterkt preget av bergstrukturene og av glasiale prosesser. En detaljert typologi for landformenheter knyttet til elveløp uten tydelig utforming er mulig, men er ikke inkludert i NiN versjon 1. Tre av landformenhetene i landformgruppa elveløpsformer (EL), forgreinet elveløp, meander og kroksjø, beskriver sjølve elveløpets utforming gjennom løsmasser, først og fremst finkornete løsmasser, mens blind dal og underjordisk elveløp er karakteristiske elveløpsformer knyttet til underjordiske elver.

Elveløpsformer (EL) særlig viktige som karakterdannende landfomer i landskapshovedtypene fjord- og dallandskap [landformenheten forgreinet elveløp (EL–1)] og slettelandskap [landformenhetene meander (EL–2) og kroksjø (EL–3)].

Landformenhetene forgreinet elveløp (EL–1), meander (EL–2), blind dal (EL–4) og underjordisk elveløp (EL–5) utgjør deler av, eller egenskaper ved, arealheter av landskapsdel- hovedtypen elveløp, og er viktige kilder til landformvariasjon innen denne hovedtypen. Kroksjø (EL–3) utgjør en selvstendig arealenhet av landskapsdel-hovedtypen innsjø.

Variabeltype: ST+SB (sammensatt variabel som består av 5 enkeltvariabler; 4 tetthets- og konsentrasjonsvariabler og 1 binær enkeltvariabel).

Variabelformel: 4TO+B (4 tetthetsvariabler som tallfestes som antall slyng på et meandrerende elveløp eller antall avsnørte kroksjøer; og en binær variabel, det vil si registrering av forekomst/fravær av foregreinete elveløp).

Definisjoner av de fem landformenhetene som inngår i landformgruppa elveløpsformer (EL) er gitt i Tabell 1.