1. Natur i Norge
  2. Eldre versjon
  3. Variasjon
  4. Tilstandsøkoklin

Tetthetsreduksjon i skogbestand

Publisert Sist endret

Tilstandsøkoklinen tetthetsreduksjon i skogbestand beskriver årsaker til at tettheten av trær i skogbestand avtar. Årsaker til tetthetsreduksjon kan være tynningshogst eller naturlig død av mange enkelttrær eller mindre grupper av trær, for eksempel på grunn av brann, soppangrep, stormfelling, snøskred, insektangrep eller liknende. Tilstandsvariabelen tetthetsreduksjon fanger opp tilfeller der mer enn 1/16 av trærne blir tatt ut eller dør. Prosesser som fører til avvikling av et helt bestand fanges opp av tilstandsøkoklinen avvikling av skogbestand.

Kort om økoklinen

Tetthetsreduksjon i skogbestand (TR) angir årsaker redusert tretetthet, som følge av hogst eller mer eller mindre naturlige prosesser som fører til at  mange enkelttrær eller mindre grupper av trær i et skogbestand dør (for eksempel brann, soppangrep, stormfelling, snøskred, insektangrep eller liknende). Fordi det ikke alltid er lett å trekke ei grense mellom ’naturlige’ prosesser og menneskebetingete prosesser, registreres tetthetsreduksjon i skogbestand (TR) som en sammensatt tilstandsøkoklin bestående av 11 enkeltvariabler, én for hver av prosessene som kan føre til bestandsavgang. Tetthetsreduksjon kan, men behøver ikke, medføre registrerbar endring langs tilstandsøkoklinen tresjiktstetthet (TT). Tetthetsreduksjon i skogbestand (TR) fanger opp endringer i tresjiktstetthet der mer enn 1/16 av stående trebiomasse blir tatt ut eller går tapt, men som er mindre drastisk enn at hele skogbestand (sammenhengende arealer større enn 500 m2) blir fullstendig avviklet. Prosesser som fører til avvikling av et hele skogbestand fanges opp av tilstandsøkoklinen skogbestandsavgang (BA).

Naturtypenivåer der økoklinen inngår i beskrivelsessystemet

Tetthetsreduksjon i skogbestand (TR) er relevant for tilstandsbeskrivelse på natursystem-naturtypenivået i skogsmarkssystemer.

Variabeltype

Variabeltype: SA (sammensatt variabel som består av 11 kontinuerlige, trinndelte andelsvariabler)

Variabelformel: 11A5 (11 andelsvariabler, hver med 5 trinn).

Enkeltvariabler og trinndeling

Definisjoner av de 11 enkeltvariablene som utgjør den sammensatte tilstandsøkoklinen tetthetsreduksjon i skogbestand (TR) er gitt i Tabell 1. Disse definisjonene følger Landsskogtakseringen (Anonym 2006c).

De 11 enkeltvariablene faller i to grupper:

  • tetthetsreduksjon som følge av mer eller mindre naturlige prosesser [skogbrann (TR–1), soppangrep (TR–2), insektangrep (TR–3), beverfelling (TR–4), skader av elg og hjortevilt (TR–5), stormfelling (TR–6) og snørasfelling (TR–7); Bilde 1]
  • tetthetsreduksjon som følge av hogst [hogst av overstandere (TR–8), tynningshogst (TR–9), selektiv hogst (TR–10) og liten gruppehogst (TR–11)]

Liksom i Landsskogtakseringen skal (i prinsippet) andel av stående kubikkmasse ved tidspunktet for hogst eller tetthetsreduksjon av andre årsaker legges til grunn for trinnangivelse. Utfordringer i forbindelse med eksakt beregning av volumandeler er drøftet i beskrivelsen av tilstandsøkoklinen skogbestandsavgang (BA), avsnittet ’enkeltvariabler og trinndeling’.

Alle enkeltvariablene i tetthetsreduksjon i skogbestand (TR) har avkryssingsterskel 1/16, det vil si at en kategori for tetthetsreduksjon bare skal registreres når den angår mer enn 1/16 av stående biomasse (volum) i en skogbestand. Flere kategorier for tetthetsreduksjon i skogbestand (TR), også hogst og mer eller mindre naturlig avgang på samme tid, kan forekomme innenfor én og samme arealenhet.

Relevant skala

Tetthetsreduksjon i skogbestand (TR) skjer oftest som følge av hogst. Variasjon i tetthetsreduksjon i skogbestand (TR) gjenspeiler derfor først og fremst utstrekingen på forvaltningsenhetene (avvirkingsenhetene) i skogbruket, som i noen grad er bestemt av variasjon langs de viktigste lokale basisøkoklinene og lokale topografiske forhold, i noen grad av aktuell driftsform. Bestandsskogbrukets avvirkingsenheter har en utstrekning på (10–)50–1 000 m, men tetthetsreduksjon i skogbestand (TR) adresserer mer selektive skogskjøtselstiltak [hogst av overstandere (TR–8), tynningshogst (TR–9), selektiv hogst (TR–10) og liten gruppehogst (TR–11)] og naturlig avgang av enkelttrær og mindre tregrupper [skogbrann (TR–1), soppangrep (TR–2), insektangrep (TR–3), beverfelling (TR–4), skader av elg og hjortevilt (TR–5), stormfelling (TR–6) og snørasfelling (TR–7)], og variasjon gjenspeiles derfor også på en finere skala enn minstearealet for en skogbestand på 500 m2 (som svarer til en sirkelformet arealenhet med diameter 25.2 m).

Relasjon til andre økokliner

Tetthetsreduksjon i skogbestand (TR), både som følge av hogst og mer eller mindre naturlige prosesser, kan påvirke tresjiktstetthet (TT) og influerer også (over noen tid) andre tresjiktegenskaper, som for eksempel sjiktning (SJ) og dødvedinnhold (DV), det vil si innholdet av dødvedobjekter. Tetthetsreduksjon som følge av mer eller mindre naturlige årsaker [soppangrep (TR–2), insektangrep (TR–3), beverfelling (TR–4), skader av elg og hjortevilt (TR–5), stormfelling (TR–6) og snørasfelling (TR–7), men ikke nødvendigvis skogbrann (TR–1)] medfører økning i dødvedinnhold (DV); stormfelling (TR–6), til dels også snørasfelling (TR–7), medfører økt forekomst av rotvelt (RV–1). Tetthetsreduksjon kan påvirke forekomsten av svært stort (gammelt) tre (GT) og levende tre som huser spesielt livsmedium (LT).

Tilstandsøkoklinene tetthetsreduksjon (TR) og skogbestandsavgang (BA) er ikke relaterte i den forstand at det innenfor engitt arealenhet er en nødvendig sammenheng mellom tilstand langs de to sammensatte tilstandsøkoklinene. Isteden er de to tilstandsøkoklinene komplementære; skogbestandsavgang (BA) adresserer årsak til plutselig endring i tresjiktssuksesjonstilstand (TS) til trinn 1 åpen fase for et helt bestand (minst 500 m2), mens tetthetsreduksjon (TR) adresserer årsak til endring i tresjiktstetthet (TT) på et skogsmarksareal som fortsetter å tilfredsstille definisjonen av skog.

Drøfting av, og kommentarer til, sentrale begreper

’Tetthetsreduksjon’ er en presis beskrivelse av ’prosesser som fører til reduksjon av tetthet i skogbestand’ [se også tilstandsøkoklinen tresjiktstetthet (TT)].

Karakterisering av trinnene

Bruken av andelsvariabelskalaen med fem trinn (A5) anses å gi tilstrekkelig detaljert informasjon om årsaker til, og arealfordeling av, skogbestandsavgang innenfor arealenheter av skogmark. Utfordringer som følge av at det er stående biomasse ved avviklingstidspunktet som skal legges til grunn for registrering av andeler, er drøftet under beskrivelsen av tiltandsøkoklinen skogbestandsavgang (BA), avsnittet ’enkeltvariabler og trinndeling’.

Sammenlikning av trinndeling i NiN med trinndeling i andre arbeider

Definisjonene av enkeltvariablene for tetthetsreduksjon som følge av hogst [hogst av overstandere (TR–8), tynningshogst (TR–9), selektiv hogst (TR–10) og liten gruppehogst (TR–11)] følger Landsskogtakseringen (variabelen ’behandling siste 5 år’; Anonym 2006c).

Definisjonen av enkeltvariabelen liten gruppehogst (TR–11) er avledet fra Landsskogtakseringens definisjon av ’gruppehogst’.

Drøfting av andre temaer med relevans for økoklinen

Omfanget av ulike årsaker til tetthetsreduksjon i produktiv skog i Norge

Landsskogtakseringen (Anonym 2006c) gir arealtyperepresentativ statistikk for produktiv skog i Norge. Registreringene av bestandsskader og variabelen ’behandling siste 5 år’, som har blitt registrert fra og med 7. landstakst (1995–1999), gir til sammen informasjon om hvor store arealandeler som blir gjenstand for hver av de ulike kategoriene av skogbestandavgang (BA) per tidsenhet (5 år). Relevante resultater fra 8. landstakst 2000–04 er sammenstilt av J.-E. Nilsen & S.O. Moum (upubliserte resultater). Merk at begrepet ’produktiv skog’ (som er definert i Anonym 2006c) ikke er direkte oversettbart til begrepsapparatet i NiN versjon 1. Mesteparten av ’produktiv skog’ hører imidlertid til fastmarksskogsmark, men også de øvrige natursystem-hovedtypene av skogsmark (fjæresone-skogsmark og flomskogsmark) og hovedtyper som kan inneholde skogsmark (svak kilde og kildeskogsmark og flommyr, myrkant og myrskogsmark) vil være representert innenfor det produktive skogarealet med små arealandeler (neppe over 3 % til sammen). En mindre del av det produktive skogarealet består også tresatt kultur- og kunstmark og kultur- og kunstmark i gjengroing som bærer skog (neppe over 3 % til sammen).

Det produktive skogarealet i Norge utgjør 75 135 km2, som er 23,26 % av landarealet på det norske fastlandet (323 782 km2; 24,66 % av arealet på 305 470 km2 som gjenstår når ferskvannsforekomster og breer er trukket fra). I Landsskogtakseringen skilles ikke klart mellom avvikling av hele bestander [tilstandsøkoklinen skogbestandsavgang (BA)] og tetthetseffekter innenfor bestander og/eller ’avvikling’ av enkelttrær eller grupper av enkelttrær [tilstandsøkoklinen tetthetsreduksjon i skogbestand (TR)]. Tallene fra 8. landstakst viser at mer eller mindre naturlige årsaker meget sjelden fører til avvikling av hele bestander, sjøl med ei nedre størrelsesgrense for bestand på 500 m2. Årsakene som ligger til grunn for ’spor etter mer eller mindre naturlig avgang’ [skogbrann (BA–2), soppangrep (BA–3), insektangrep (BA–4), beverfelling (BA–5), skader av elg og hjortevilt (BA–6), stormfelling (BA–7) og snørasfelling (BA–8)] fører langt oftere til at enkelttrær eller tregrupper mindre enn 500 m2 dør. Dette fanges opp som tetthetsreduksjon i skogbestand (TR), enkeltvariablene  skogbrann (TR–1), soppangrep (TR–2), insektangrep (TR–3), beverfelling (TR–4), skader av elg og hjortevilt (TR–5), stormfelling (TR–6) og snørasfelling (TR–7). Resultatene fra Landsskogtakseringen for disse faktorene er derfor omtalt under økoklinen tetthetsreduksjon i skogbestand (TR) (se nedenfor).

Skogbrann (TR–1) er bare registrert på én flate i 8. landstakst, og er følgelig egentlig en svært sjelden årsak til tetthetsreduksjon i skogbestand (TR) eller skogbestandsavgang (BA). I blant forekommer imidlertid større skogbranner. Den største skogbrannen i Norge på mange år fant sted i Mykland (Froland, Aust-Agder) 9-14. juni 2008. Omkring 25 km2 skog ble rammet av brannen, som imidlertid hadde svært varierende intensitet og resulterte i en mosaikk av avviklete bestand og bestand med redusert tetthet. Generelt har skogbrannfrekvensen avtatt sterkt gjennom det 20. århundret, som følge av bedret skogbrannberedskap (Mysterud & Bleken 1997, Mysterud et al. 1997). Skogbrann har mange viktige effekter på økosystemet [se oversikt hos Mysterud & Mysterud (1997)].

Insektangrep (TR–3) forårsaker sjelden avvikling av hele skogbestand, men er ikke uvanlig som en ’skadefaktor’ som kan påvirke en betydelig andel av trærne i et bestand. Dette blir i Landsskogtakseringen registrert som skade forårsaket av insekter og angitt i % av stående volum. Tabell 2 viser at andelen av det produktive skogarealet som utsettes for insektangrep som skader minst 5 % av stående volum i løpet av en femårsperiode er 1,86 %. Gitt at volumet av insektskadd trevirke er 75 % av stående volum når skadeomfanget er angitt til > 50 %, 35 % når omfanget er angitt til 20–50 % og 12,5 % når det er angitt til 5–20 %, gikk anslagsvis 0,37 % av det stående volumet i norsk produktiv skog tapt som følge av insektangrep i løpet av femårsperioden. Dette er et relativt lavt tall. Andelen av stående volum som blir skadd av insekter er mye høyere på lav bonitet enn på midlere og høy bonitet (Tabell 2). Mens 0,75 % av stående volum i produktiv skog på lav bonitet gitt tapt som følge av insektangrep, var tilsvarende tall for midlere og høy bonitet henholdsvis 0,14 % og 0,09 %.

Stormfelling (TR–6) er bare registrert som årsak til omfattende skade på 2 flater i 8. landstakst, og er følgelig også en sjelden årsak til tetthetsreduksjon i skogbestand (TR) eller skogbestandsavgang (BA). Langt oftere enn vindforårsaket avvikling av hele bestander, forekommer stormfelling som en ’skadefaktor’ som kan påvirke en andel av trærne i et bestand. Dette blir i Landsskogtakseringen registrert som skade forårsaket av stormfelling og angitt i % av stående volum. Tabell 3 viser at andelen av det produktive skogarealet som utsettes for stormfelling av minst 5 % av stående volum i løpet av en femårsperiode er 1,16 %. Gitt at volumet av stormfelt trevirke er 75 % av stående volum når skadeomfanget er angitt til > 50 %, 35 % når omfanget er angitt til 20–50 % og 12,5 % når det er angitt til 5–20 %, gikk anslagsvis 0,21 % av det stående volumet i norsk produktiv skog tapt som følge av stormfelling i løpet av femårsperioden. Dette er et lavt tall. Andelen av stående volum som blir stormfelt, øker med økende bonitet (Tabell 3).

Det foreligger ingen registreringer av soppangrep (TR–2), beverfelling (TR-4) eller snørasfelling (TR–7), se Bilde 1, fra 8. landstakst [disse kategoriene registreres ikke som egne avvirkingskategorier, men inngår i ’ikke styrt avvirking (annet)’]. Dette indikerer at omfanget av disse sannsynligvis er enda mindre enn omfanget av skogbrann (TR–1), insektangrep (TR–3) og stormfelling (TR–6).