Sjiktning

Sjiktningen, det vil si antall veldefinerte vertikale kronesjikt (tre- og busksjikt) og hvilke høyder over bakken disse forekommer, er en viktig tilstandsvariabel i skog. Sjiktningen er særlig viktig for mangfoldet av mange dyreartsgrupper (fugler, insekter), men forekomst av tre- og/eller busksjikt har også betydning for planter; i beitemark finner for eksempel mange foretrukne beiteplanter beskyttelse mot beiting i tette kratt.

Sjiktning (SJ) er relevant for tilstandsbeskrivelse på natursystem-naturtypenivået, i alle hovedtyper av naturmark, kulturmark og kunstmark i landsystemer som potensielt kan bære trær eller busker, det vil si både skogsmarkssystemer og systemer på åpen mark.

Variabeltype: N (naturlig trinndelt variasjon; økoklinal variasjon i vid forstand).

Variabelformel: FE9 (ikke-ordnet faktorvariabel med envalgsavkryssing; 9 trinn).

Sjiktning (SJ) har ett økoklinuttrykk og er naturlig delt i 9 trinn (Tabell 1) som representerer alle kombinasjoner av to enkeltfaktorer, med henholdsvis fire og to trinn:

• antall kronesjikt (flersjiktet skog, tosjiktet skog, ensjiktet skog, åpen mark)
• forekomst (eller ikke-forekomst) av busksjikt

I tillegg oppfattes vekstbegrenset, det vil vanligvis si ensjiktet, skog av lave trær (et lavt tre er et individ av en vedplanteart med flerårig hovedstamme som under gunstige vokstedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet bare er eller forventes å bli minst 2 m) som eget trinn langs sjiktning (SJ), trinn Y3 vekstbegrenset skog.

Variasjonen i sjiktning (SJ) gjenspeiler først og fremst utstrekingen på forvaltningsenhetene (avvirkingsenhetene) i skogbruket, som i noen grad er bestemt av variasjon langs de viktigste lokale basisøkoklinene og lokale topografiske forhold, i noen grad av aktuell driftsform. Bestandsskogbrukets avvirkingsenheter har en utstrekning på (10–)50–1 000 m. I skog der tresjiktet får utvikle seg fritt (uten direkte menneskepåvirkning av noe slag), kan det finnes betydelig variasjon i sjiktning (SJ) også på finere skalaer [se beskrivelsen av tilstandsøkoklinen tresjiktssuksesjonstilstand (TS), avsnittet ’sammenlikning av trinndeling i NiN med trinndeling i andre arbeider’], men denne variasjonen vil i hovedsak falle innenfor sjiktning (SJ) trinn Y8 flersjiktet skog uten busksjikt. Relevant skala for sjiktning (SJ) er anslagsvis 25–500 [10^1,5–10^2,5] m.

Sjiktning (SJ) er korrelert med andre tilstandsvariabler som uttrykker tresjiktsdynamikk i skogsmark, for eksempel tresjiktssuksesjonstilstand (TS) og tresjiktstetthet (TT). Det er imidlertid ingen nødvendig sammenheng mellom disse tilstandsvariablene, og alle sammen trengs derfor for å gi en fullstendig beskrivelse av tresjiktsrelatert tilstand i skogsmark.

Begrepet ’sjikt’ har vært et sentralt begrep i vegetasjonsøkologien i hvert fall siden begynnelsen av 1900-tallet. I skandinavisk vegetasjonsøkologi er det lang tradisjon for fire sjiktbegreper:

1. Tresjikt [vedvekster med høyde > (2–)5 m]
2. Busksjikt [vedvekster med høyde 0,8–(2–)5 m]
3. Feltsjikt (urter og vedvekster med høyde < 0,8 m)
4. Bunnsjikt (moser og lav)

Begrepet ’sjikt’ har en tilsvarende lang tradisjon i skogforskningen, der det brukes om antallet mer eller mindre veldefinerte vertikale kronesjikt. I NiN versjon 1 brukes begrepet ’tresjikt’ som samlebegrep for det (eller de) vertikale vegetasjonssjikt(ene) som inneholder trær (vedplanter med flerårig hovedstamme, som er mer enn 5 meter høye eller som har potensiale for å bli mer enn 5 m høye på det aktuelle voksestedet) eller lave trær (individer av vedplantearter som under gunstige vokstedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet bare er eller forventes å bli minst 2 m). Tredefinisjonen i NiN versjon 1 inkluderer både trær og lave trær. En skog av lave trær betegnes en vekstbegrenset skog. Typiske eksempler på vekstbegrenset skog er tett krattskog dominert av mandelpil (Salix triandra), hassel (Corylus avellana) eller fjellbjørk (Betula pubescens ssp. tortuosa).

For å gjøre begrepsapparatet knyttet til sjiktning (SJ) mest mulig konsistent, er trinnene definert på grunnlag av fire begreper som hver er eksplisitt definert:

• skog (i forhold til åpen mark): arealenhet med tresjikttetthet (arealandel innenfor kroneperiferien) > 10 %
• busk: vedplante med flerårig hovedstamme, mellom 80 cm og 2,5 m høy eller mellom 2,5 og 5 m høy og da tilhørende en art som selv under gunstige voksestedsforhold normalt ikke når en høyde på 5 m
• kronesjikt: høydeintervall i skog, som inneholder trekroner med samlet areal innenfor kroneperiferien > 10% (forekomst av flere kronesjikt over hverandre betinger at høydeintervallene er relativt tydelig skilt fra hverandre)
• busksjikt: høydeintervall i skog som inneholder busk-kroner med samlet areal innenfor kroneperiferien > 10 %

Veksthemmet skog er oftest ensjiktet, men skiller seg fra høystammet ensjiktet skog uten busksjikt ved at det kombinerte tre- og busksjiktet kan være tett fra marka til toppen av trekronene. På grunn av de spesielle forholdene i veksthemmet skog, er sjiktning (SJ) trinn Y3 veksthemmet skog inkludert som et eget trinn.

Definisjonene i Tabell 1 gjør trinnene langs sjiktning (SJ) relativt vel definert. En ensjiktet skog [sjiktning (SJ) trinn Y3 vekstbegrenset skog og Y4 ensjiktet skog uten busksjikt] må, for å være en skog, ha arealandel innenfor kroneperiferien > 10 %.

I Landsskogtakseringen beskrives sjiktning ved variabelen ’bestandsform’ (Anonym 2006c), som imidlertid ikke er klart definert med hensyn til hva et sjikt er, for eksempel i form av en laveste tretetthet (antall trær per flatemålsenhet).

Arealdekning av trinn langs sjiktning (SJ) i produktiv skog i Norge

Landsskogtakseringen (Anonym 2006c) gir arealtyperepresentativ statistikk for produktiv skog i Norge. En sammenstilling av resultater fra 8. landstakst 2000–04 gjort av J.-E. Nilsen & S.O. Moum (upubliserte resultater) gir detaljert informasjon om fordelingen av skog på samletrinn langs sjiktning (SJ). Merk imidlertid at begrepet ’produktiv skog’ (som er definert i Anonym 2006c) ikke er direkte oversettbart til begrepsapparatet i NiN versjon 1. Mesteparten av ’produktiv skog’ hører imidlertid til fastmarksskogsmark, men også de øvrige natursystem-hovedtypene av skogsmark (fjæresone-skogsmark og flomskogsmark) og hovedtyper som kan inneholde skogsmark (svak kilde og kildeskogsmark og flommyr, myrkant og myrskogsmark) vil være representert innenfor det produktive skogarealet med små arealandeler (neppe over 3 % til sammen). En mindre del av det produktive skogarealet består også tresatt kultur- og kunstmark og kultur- og kunstmark i gjengroing som bærer skog (neppe over 3 % til sammen). Merk også at kravene til busksjikt (’forekomst’) som er brukt i Landsskogtakseringen er mye svakere enn kravet om arealandel innenfor kroneperiferien av busker > 10 % til ’busksjikt’ i NiN versjon 1. Mye av skogen som er typifisert som ’med busksjikt’ i Landsskogtakseringen mangler derfor sannsynligvis busksjikt etter definisjonen i NiN versjon 1 og hører til sjiktning (SJ) trinn Y4 ensjiktet skog uten busksjikt istedenfor  trinn Y5 ensjiktet skog med busksjikt; trinn Y6 tosjiktet skog uten busksjikt istedenfor  trinn Y7 tosjiktet skog med busksjikt; og trinn Y8 flersjiktet skog uten busksjikt istedenfor  trinn Y9 flersjiktet skog med busksjikt (se Tabell 2). Skog med sjiktning (SJ) trinn Y3 vekstbegrenset skog utgjør sannsynligvis bare en liten andel av arealet med ensjiktet produktiv skog i Tabell 2.

Det produktive skogarealet i Norge utgjør 75 135 km², som er 23,26 % av landarealet på det norske fastlandet (323 782 km²; 24,66 % av arealet på 305 470 km² som gjenstår når ferskvannsforekomster og breer er trukket fra). Sjiktning (SJ) er lite relevant for tresjiktssuksesjonstilstand (TS) trinn 1 åpen fase og deler av trinn 2 yngre skog, fordi disse enten mangler skog eller er ensjiktet. Oversikten i Tabell 2 omfatter derfor de 56 327 km² (17.40 % av landarealet på det norske fastlandet) som er klassifisert som hogstklasse III [deler av tresjiktssuksesjonstilstand (TS) trinn 2 yngre skog), IV og V [som til sammen utgjør tresjiktssuksesjonstilstand (TS) trinn 3 eldre skog og trinn 4 gammelskog].

Tabell 2 viser at nesten 95 % av den produktive skogen i hogstklasse III, IV og V i Norge inneholder busker og at omtrent 2/3 av arealet der det finnes busker inneholder både bar- og lauvbusker. Antallet kronesjikt er oftest ett (nesten 60 % av arealet), mens skog med mer enn ett sjikt fordeler seg med omtrentlig like store arealandeler på to- og flersjiktet skog.