Drenering

Tilstandsøkoklinen drenering (DR) omfatter effekter på miljøforhold og artssammensetning i våtmarkssystemer og, innenfor fastmarkssystemer, fuktmark, forårsaket av dreneringstiltak. Drenering (DR), i form av grøfting av marka eller andre tilsvarende inngrep, medfører at vannmetningen av marka reduseres og at artssammensetningens innslag av arter typisk for vannmettet mark reduseres.

Drenering (DR) er relevant for naturtypenivåene landskapsdel og natursystem.

Variabeltype: Ø1 (Økoklinal variasjon trinndelt på grunnlag av kontinuerlig variasjon, langs en kompleks miljøgradient eller på grunnlag av variasjon langs en kontinuerlig artssammensetningsgradient med eller uten klar relasjon til miljøvariasjon).

Variabelformel: OE3 (ordnet faktorvariabel med envalgsavkryssing; 2 trinn).

Drenering (DR) har ett økoklinuttrykk og deles i tre trinn (Tabell 1) på grunnlag av forekomsten av fysiske spor etter (og sannsynlig effekt av) grøfting og tilsvarende inngrep (se Bilde 1–3).

Drenering (DR) kan påvirke arealenheter av våtmarksmassiv (landskapsdel-nivået) og natursystem-typer innenfor våtmarkssystemer og fastmarkssystemer [bare fuktmark, det vil si arealenheter som i utgangspunktet tilhører vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) trinn A2 fuktmark]. Relevant skala er (1–)10–1000(–10 000) m (10¹–10⁴ m).

Drenering (DR) forandrer organismenes tilgang til vann, slik den kommer til uttrykk i den lokale basisøkoklinen vannmetning: vannmetning av marka (VM–A). Etter at en arealenhet er drenert finner det sted en større eller mindre forskyvning av artssammensetningen langs vannmetningsøkoklinen i retning trinn 1 veldrenert mark.

Drenering av fuktskog [’vassjuk skogsmark’, det vil si fastmarksskogsmark grunntyper for vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) trinn A2 fuktmark] medfører ikke nødvendigvis endring i plasseringen langs den andre fuktighetsrelaterte økoklinen, uttørkingsfare (UF).

Det mer generelle begrepet ’drenering’ er foretrukket framfor ’grøfting’ fordi det, i hvert fall i prinsippet, finnes flere måter å tørrlegge våtmark og fuktmark.

Liksom for tilstandsøkoklinen vassdragsregulering (VR), er (forsøk på) drenering (DR) av våtmarkssystemer og fuktmark lett synlig som mindre eller større fysiske inngrep (oftest grøfter; se Bilde 2). Fravær av spor etter drenering, og ikke egenskaper ved artssammensetningen, er derfor et opplagt valg som nulltilstand (Bilde 1) langs tilstandsøkoklinen drenering (DR) [trinn 1 intakt hydrologi med tilstandsindeksverdien TI = 1]. Den videre trinndelingen av drenering (DR) skiller mellom denne nulltilstanden og en påvirket tilstand (trinn 2 moderat endret hydrologi). Enhver grøft vil ha (eller ha hatt) en viss effekt på artssammensetningen, særlig nær ved grøfta (Bilde 2).

Ekstremtilstanden (tilstandsindeksverdi = 0) er drenering (DR) trinn 3 gjennomgripende endret hydrologi, som kjennetegnes ved inngrepet av et omfang som har ført til endring av arealenhetens hoved- eller grunntypetilhørighet. I mange tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre om en arealenhet skal plasseres til trinn 2 moderat endret hydrologi eller til trinn 3 gjennomgripende endret hydrologi, både fordi artssammensetningen før inngrepet oftest er ukjent og fordi overgangen mellom våtmarkssystemer og fastmarkssystemer, og mellom vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) trinn A1 veldrenert mark og trinn A2 fuktmark er gradvis.

Hovedhensikten med dreneringsinngrep er vanligvis å sette igang en gjennomgripende endring av arealenhetens hydrologi slik at arealet kan brukes til andre formål (som jordbruksmark eller til torv- eller trevirkeproduksjon; se for eksempel Bilde 3). Derfor tilhører en stor del av den drenerte marka drenering (DR) trinn 3 gjennomgripende endret hydrologi. Drenering (DR) trinn 3 gjennomgripende endret hydrologi blir ikke inkludert når drenering (DR) inngår i beskrivelsessystemet for hovedtyper på natursystem-nivået. På landskapsdel-nivået (hovedtypen våtmarksmassiv) blir alle trinn inkludert fordi våtmarksmassiv også omfatter torvmark der det ikke foregår torvproduksjon i dag (som for eksempel torvstrøfabrikken på Bilde 3).

Drenering (DR) – tilstandsøkoklin eller lokal basisøkoklin?

Drenering (DR) av våtmarkssystemer og fuktmark forårsakes av tekniske inngrep. Når effekten av disse, oftest irreversible, inngrepene er så sterk at det utvikles ny, konstruert natur (se Artikkel 1: D3d), det vil si en modifisert våtmark i stedet for en åpen myrflate eller myrskogsmark (natursystem-hovedtypen flommyr, myrkant og myrskogsmark) eller en veldrenert grunntype av fastmarksskogsmark [vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) trinn A1 veldrenert mark] i stedet for en grunntype for trinn A2 fuktmark, kan ikke lenger tilstandsendringen beskrives som tilstandsøkoklinal variasjon, men er heller å betrakte som variasjon på linje med variasjon lokale basisøkokliner.