M2 Bløtbunn i marine systemer

Bløtbunn i marine systemer omfatter uorganiske marine bunnsubstrater dominert av kornstørrelser med diameter mindre enn 16 mm.

Bløtbunn som livsmedium i marine systemer omfatter uorganiske bunnsubstrater dominert av kornstørrelser med diameter mindre enn 16 mm (Bilde 1–3). Bløtbunn i marine systemer finnes først og fremst i natursystem-typer på løs bunn (natursystem-hovedtypene løs afotisk saltvannsbunn og løs eufotisk saltvannsbunn), men omfatter også mellomfast bunn med dominerende kornstørrelse < 16 mm (natursystem-hovedtypene mellomfast afotisk saltvannsbunn og mellomfast eufotisk saltvannsbunn). Artikkel 14: C inneholder en utdypende drøfting av begrepsparene løs og mellomfast, og bløt og hard, bunn.

Hovedtypen bløtbunn i marine systemer omfatter også modifiserte livsmedier. Bløtbunn i ferskvann er parallellen i ferskvannssystemer til bløtbunn i marine systemer.

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

Avgrensningskommentar 5 – (overveiende) uorganiske [hardbunn i marine systemer (M1), bløtbunn i marine systemer (M2), biogene karbonatsubstrater fra døde organismer (M3), hardbunn i ferskvann (F1), bløtbunn i ferskvann (F2), grovere uorganiske substrater på land (T1) og finere uorganiske substrater på land (T2)] og (overveiende) organiske livsmedier [levende organismer med karbonatsubstrater (M4) og organisk jord (T3)]
Avgrensningskommentar 6 - umodifiserte samt mer eller mindre sterkt modifiserte livsmedier [hardbunn i marine systemer (M1), bløtbunn i marine systemer (M2), hardbunn i ferskvann (F1), bløtbunn i ferskvann (F2), grovere uorganiske substrater på land (T1) og finere uorganiske substrater på land (T2), ved-livsmedier (T6), dødt plantemateriale (T10) og dødt animalsk materiale (T11)] og syntetiske livsmedier [syntetiske livsmedier i marine systemer (M9), syntetiske livsmedier i ferskvann (F6) og syntetiske livsmedier på land (T13)]
Avgrensningskommentar 7 – hardbunn [hardbunn i marine systemer (M1) og hardbunn i ferskvann (F1)] og bløtbunn [bløtbunn i marine systemer (M2) og bløtbunn i ferskvann (F2)]
Kort om grunntypeinndelingen

Livsmedium-hovedtypen bløtbunn i marine systemer er særlig relevant for å angi substratpreferanse for bevegelige organismer og organismer som skjuler seg i substratet. Inndelingen i 3 grunntyper er basert på én økoklin (Fig. 1):

Kornstørrelse (KO)
Hver av de 3 grunntypene har undertyper for svakt og moderat modifiserte livsmedier.

Valg av økokliner og trinn

Kornstørrelse (KO) anses å være viktigste lokale basisøkoklin for variasjon innenfor bløtbunn i marine systemer, til tross for at dominerende kornstørrelse også er blant de viktigste lokale basisøkoklinene for inndelingen natursystem-hovedtypegruppa saltvannssystemer i hovedtyper og grunntyper. Årsaken til dette er at det også helt lokalt (på mye finere skala enn natursystem-nivået adresserer) finnes stor variasjon i kornstørrelse (dette gjelder også for andre uorganiske substrater, i vann og på land).

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Bløtbunn i marine systemer deles (tentativt) i 3 grunntyper på grunnlag av deling av kornstørrelse (KO) i tre samletrinn (se Bilde 1, 3), ’silt- og leirbunn’ (trinn 1 leirdominert og trinn 2 siltdominert), ’sandbunn’ (trinn 3 dominert av fin sand og trinn 4 dominert av middels eller grov sand) og ’grusbunn’ (trinn 5 dominert av fin eller middels grus). Til grunn for denne inndelingen ligger en antakelse om tydelig endring i organismesamfunnene; først og fremst at innslaget av gravende bunndyr øker når den dominerende kornstørrelsen avtar. Tredelingen av kornstørrelse (KO) fanger opp hovedskillet mellom mellomfast og løs bunn i hovedtypeinndelingen på natursystem-nivået, ved grensa mellom silt og fin sand (dominerende kornstørrelse 1/16 mm; se Artikkel 14: C). Samme inndeling av kornstørrelse (KO) er benyttet for bløtbunn i ferskvann.

Todelingen av mellomfast bunn i ’sandbunn’ og ’grusbunn’ er basert på antatte forskjeller i artssammensetning.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Tilknytning til natursystem-hovedtype og plasseringen langs lokale basisøkokliner (grunntyper innenfor de relevante natursystem-hovedtypene) er avgjørende for hvilke samfunn som finnes på bløtbunn i marine systemer. Variasjon langs de lokale basisøkoklinene marin salinitet (SA), vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) og dybderelatert lyssvekking i vann (DL) kommer (vanligvis) til uttrykk på så grov skala at den blir fanget opp ved angivelse av natursystem-type som det aktuelle livsmediet er knyttet til. Disse økoklinene er derfor ikke trukket inn i grunntypesystemet for bløtbunn i marine systemer.

Modifiserte livsmedier

Modifiserte livsmedier innen bløtbunn i marine systemer omfatter all konstruert saltvannsbunn med kornstørrelse < 16 mm (bløtbunn), for eksempel alle utfyllinger med fine masser. Fordi modifiserte bløtbunnssubstrater i marine miljøer i hovedsak lar seg typifisere på grunnlag av de samme økoklinene som umodifiserte substrater (det vil si at de kan karakteriseres som svakt eller moderat modifiserte), blir de beskrevet som undertyper innen hver grunntype, angitt med modifiseringsindikatorene v og w for henholdsvis svak og moderat modifisering.

Ingen andre lokale basisøkokliner inngår i beskrivelsessystemet for bløtbunn i marine systemer.

Det er stor regional variasjon i bløtbunnssamfunn mellom vannmassetyper og fra sør til nord. Denne variasjonen fanges opp av de regionale økoklinene marine vannmassetyper (MT) og marine økoregioner (MS).

Følgende generelle tilstandsøkokliner, som er relevante for fullstendig beskrivelse av bløtbunn i marine systemer, fanges opp av beskrivelsessystemene for relevante hovedtyper på natursystem-nivået:

Eutrofieringstilstand (EU)
Miljøgifter og annen forurensning (MG)
Fremmedartsinnslag (FA)
Én tilstandsøkoklin er i tillegg relevant på livsmedium-nivået (Fig. 2):

Bunntråling (BU)
Bunntråling (BU) registreres som en totrinnsvariabel, med skille mellom trinn 1 uten spor etter bunntråling og trinn 2 spor etter bunntråling.