Åpen flomfastmark består av åpne områder, først og fremst langs større elver som jevnlig blir satt under vann ved flom, men også langs innsjøer. Slike områder er ganske flate og blir sterkt påvirket av elva. Flommarka er åpen (ikke tresatt) når vannet forstyrrer så mye at trær og busker ikke greier å vokse der. Åpen flomfastmark finner vi mye av på elvesletter og langs større elver i flate dalbunner, for eksempel der elver møtes.

Kort om hovedtypen

Åpen flomfastmark omfatter åpne fastmarksarealer i flomsonen, først og fremst langs større elver, men åpen flomfastmark kan også finnes på innsjø-landstrand. Åpen flomfastmark langs elver kan være utsatt for vannforårsaket erosjon (av bre- eller elvesedimenter) eller sedimentasjon (av elvetransportert materiale). For at flommarka skal forbli åpen, må vannets forstyrrelseseffekt være så sterk at vedvekster ikke klarer å etablere seg og/eller opprettholde stabile bestander over tid, for eksempel på grunn av vann- og iserosjon av elvesedimenter (som tiltar mot elveløpet eller vannkanten) og/eller sterk sedimentering. De srørste sammenhengende arealenhetene av åpen flomfastmark finnes på elvesletter (innlandsdeltaer) og langs større elver i flate dalbunner, særlig der elver møtes.

Utfyllende beskrivelse

Åpen flomfastmark finnes først og fremst som elveører langs større elver. Flommarkene har særlig stor horisontal utstrekning på elvesletter i nedre deler av vassdragene der dalene flater ut (for eksempel Glommas delta i Nordre Øyeren) og på slake dalpartier i innlandet, blant annet omkring deltaer omkring elvemunninger i annen elv [for eksempel Follas delta i Glomma i Alvdal (Hedmark); Grimsas delta i Folla i Folldal (Hedmark), Visas delta i Otta i Lom (Oppland) og Grøvus utløp i Driva i Sunndal (Møre og Romsdal)]. Vegetasjonen på elveører (åpen flomfastmark) i Sør- og Midt-Norge er beskrevet i større arbeider av Galten (1978), Klokk (1980, 1981) og Fremstad (1981). Store sedimentasjonsflater som over lengre tid forblir åpne og der det skjer en netto sedimentering av sand og grus, finnes der breelver går gjennom store elvesletter, sandurer. Det best utviklete sandurområdet i Norge er Fåbergstølsgrandane i Jostedalen (Bilde 3–4; se også Odland et al. 1989). Åpen flomfastmark finnes også stedvis i landstrandsonen langs innsjøer, først og fremst på steder der strandsonens øvre del er svært flat og derfor har stor horisontal utstrekning.

Avgrensning mot andre hovedtyper

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

  • Avgrensningskommentar 48 – flomskogsmark (T7) og åpen flomfastmark (T8)
  • Avgrensningskommentar 50 – åpen flomfastmark (T8) mot fosseberg (T9) og fosse-eng (T10)
  • Avgrensningskommentar 51 – åpen flomfastmark (T8) mot åpen ur og snørasmark (T17), åpen skredmark (T18) og nakent berg (T20)

Kort om grunntypeinndelingen

Åpen flomfastmark deles i fire grunntyper på grunnlag av to økokliner (Fig. 1):

  1. Kornstørrelse (KO)
  2. Massebalanse: massebalanse i og i tilknytning til rennende vann (MB–B)

Valg av økokliner og trinn

Åpen flomfastmark omfatter et betydelig variasjonsspekter i landstrand-delen av flommarka (se Artikkel 3 og Artikkel 14). Denne variasjonen er kompleks, og kan beskrives ved hjelp av en rekke delvis parallelle økokliner. I Artikkel 14: B finnes en grundig faglig begrunnelse for valget av kornstørrelse (KO) og massebalanse: massebalanse i og i tilknytning til rennende vann (MB–B) for å beskrive hovedvariasjonen i åpen flomfastmark slik den kommer til uttrykk i grunntypeinndelingen Dette valget av økokliner resulterer i grunntyper innen åpen flomfastmark som er direkte sammenliknbare med grunntyper innen ferskvannsnatursystem-hovedtypene eufotisk ferskvannshardbunn og eufotisk ferskvannsbløtbunn, som åpen flomfastmark ofte grenser til.

Åpen flomfastmark omfatter, liksom flomskogsmark, hele spennvidden fra kornstørrelse (KO) trinn 1 leirdominert til trinn 7 steindominert (Bilde 1–17). Som drøftet i Artikkel 14: B er massebalansen (skillet mellom trinn B1 positiv eller balansert (sedimentasjon) og trinn B2 negativ (erosjon) utslagsgivende for artssammensetningen på landparallellen til mellomfast bløtbunn [kornstørrelse (KO) trinn 3 dominert av fin sand og trinn 5 dominert av fin eller middels grus].

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Inndelingen i fire grunntyper på grunnlag av de to økoklinene er vist i Fig. 1. Som det framgår av figuren, er sju trinn langs økoklinen kornstørrelse (KO) kombinert til tre samletrinn etter samme kriterier og av samme grunner som for eufotisk ferskvannshardbunn, eufotisk ferskvannsbløtbunn og flomskogsmark.

Massebalansen [skillet mellom massebalanse: massebalanse i og i tilknytning til rennende vann (MB–B) trinn B1 positiv eller balansert (sedimentasjon) og trinn B2 negativ (erosjon)] er utslagsgivende for artssammensetningen innenfor kornstørrelsene fra kornstørrelse (KO) trinn 3 dominert av fin sand og trinn 5 dominert av fin eller middels grus (se Artikkel 14: B som inneholder en detaljert beskrivelse av sedimentasjons- og erosjonsflommark, og Bilde 2–10). I flommarka ellers (både på finere og grovere sedimenter) er det en tendens til at massebalansen er negativ eller at det er balanse mellom tilførsel og erosjon av materiale. Derfor er det ikke hensiktsmessig å legge massebalanse: massebalanse i og i tilknytning til rennende vann (MB–B) til grunn for videre inndelingen av grunntypene [1] åpen leirflommark og [4] åpen steinflommark.

Sammenlikning med typer i andre arbeider

Fremstad (1981) drøfter (jf. Fremstad 1981: Fig. 19) relasjoner mellom typer beskrevet i ulike arbeider (oppsummert i upublisert notater som inngår i forarbeidene til NiN versjon 1.0).

Andre lokale basisøkokliner

Følgende lokale basisøkokliner, som det er sannsynlig at influerer på artssammensetningen innenfor åpen flomfastmark, er inkludert i beskrivelsessystemet for hovedtypen (Fig. 2):

Kalkinnhold (KA). Med økende avstand fra elveleiet/innsjøen [og avtakende vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A)] øker variasjonen i kalkinnhold (KA) på hvert trinn langs økoklinen kornstørrelse (KO). Det er imidlertid bare unntaksvis at det bygges opp et jordsmonn i åpen flomfastmark som er så stabilt over tid at det utdifferensieres et jordprofil. En annen grunn til at kalkinnhold (KA) ikke i seg sjøl er en viktig kilde til variasjon i artssammensetning i åpen flomfastmark, er samvariasjonen mellom kalkinnhold (KA) og kornstørrelse (KO). Liksom for eufotisk ferskvannsbløtbunn og for flomskogsmark vil, for sorterte sedimenter, plasseringen langs økoklinen kalkinnhold (KA) i stor grad bestemmes av den samlete mineraljordoverflata per volumenhet. Desto finere substratet er, jo mer kalkrikt er det. Trinn 2 langs kalkinnhold (KA), kalkfattig, vil derfor bare unntaksvis finnes i flommark (flomskogsmark og åpen flomfastmark) på grunn av tilførselen av næringsstoffer med elv og vannsprut. På samme vis mangler kalkinnhold (KA) trinn 6 kalkmark sannsynligvis nesten alltid fordi sedimenter med ulike opphav blandes og sorteres (Bilde 16). Tentativt er alle trinn fra og med kalkinnhold (KA) trinn 3 moderat kalkfattig til og med trinn 5 kalkrik inkludert i beskrivelsessystemet for åpen flomfastmark.

Vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) vil oftest, på grunn av nærheten til vann, være relatert til kornstørrelse (KO) som ligger til grunn for grunntypeinndelingen. Vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) trinn A2 fuktmark finnes først og fremst på løs bløtbunn [kornstørrelse (KO) fra trinn 1 leirdominert til trinn 2 siltdominert], slik at grensa mellom trinn 2 fuktmark og trinn 1 veldrenert mark i stor grad faller sammen med grensa mellom sand- og siltdominerte substrater. Likevel vil det, som i fjæresone-skogsmark og flomskogsmark, forekomme ferskvannstilsig innenfra som forstyrrer denne lovmessigheten og gir grunn for å inkludere vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) blant ’andre lokale basisøkokliner’ i beskrivelsessystemet for flomskogsmark.

Vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flommark (VF–A) spenner innenfor åpen flomfastmark først og fremst over trinnene A4 sterkt utsatt og A5 ekstremt utsatt (obenfor skoggrensa kanskje også trinn A3 moderat flomutsatt; se Bilde 5). På grunn av at den raske dynamikken i flommarkene (som er en konsekvens av den sterke vannforårsakete forstyrrelsen) forårsaker en mosaikkpreget variasjon mellom flater med og flater uten stabil flerårig vegetasjon (Bilde 7, 14), har ekspertgruppa valgt å legge vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flommark (VF–A) inn i beskrivelsessystemet for åpen flomfastmark og ikke (som i flomskogsmark) til grunn for grunntypeinndeling.

Grunnleggende hevdintensitet (HI) og grunnleggende hevdform (HF). Åpen flomfastmark er oftest skrinn og vegetasjonen er sparsom (eller kan mangle helt). Likevel kan det finnes åpen flomfastmark som blir (eller har blitt) brukt til beitemark eller slått [grunnleggende hevdintensitet (HI) trinn 2 svært ekstensiv grunnleggende hevd, i motsetning til trinn 1 ingen påviselig hevd]. Dette motiverer for å inkludere grunnleggende hevdintensitet (HI) og grunnleggende hevdform (HF) i beskrivelsessystemet for åpen flomfastmark. For arealenheter preget av hevd, skilles mellom grunnleggende hevdform (HF) trinn Y1 slått og trinn Y2 beite.

Regional variasjon

Åpen flomfastmark forekommer først og fremst i tilknytning til større elver, men hovedtypen finnes også sporadisk langs større innsjøer. På det norske fastlandet forekommer flomskogsmark i alle bioklimatiske soner: boreale og alpine områder (BS–A) fra trinn A1 boreonemoral sone (BN) i hvert fall til trinn A6 mellomalpin sone (MA) samt i bioklimatiske soner: arktiske områder (BS–A) trinn B1 arktisk kratt-tundrasone (ASHTZ) og B2 sørarktisk tundrasone (SATZ). På Svalbard forekommer hovedtypen også i bioklimatiske soner: arktiske områder (BS–A) trinn B3 mellomarktisk tundrasone (MATZ) og B4 nordarktisk tundrasone (NATZ). Åpen flomfastmark forekommer i alle bioklimatiske seksjoner (BH) fra trinn 1 sterkt oseanisk seksjon (O3) til trinn 5 svakt kontinental seksjon (C1). Det finnes en betydelig variasjon i artssammensetning innenfor åpen flomfastmark, men en samlet oversikt over regional variasjon innenfor hovedtypen mangler.

Tilstandsøkokliner

Beskrivelsessystemet for åpen flomfastmark inneholder tilstandsøkoklinen vassdragsreguleringer (VR) som, til tross for at den er vanskelig å kvantifisere, er en nøkkelfaktor for sedimentdynamikk, vannforårsaket forstyrrelse og dermed for artssammensetningen i denne hovedtypen. Blant øvrige tilstandsøkokliner som er inkludert i beskrivelsessystemet for åpen flomfastmark (Fig. 3), kan nevnes aktuell bruksintensitet (BI) og aktuell bruksform (BF). For aktuell bruksintensitet (BI) er bare trinn 1 ikke i bruk og trinn 2 svært ekstensiv aktuell bruk relevante. Tilstandsvariasjon relatert til annen menneskepåvirkning [ferdsel med tunge kjøretøy (FK), slitasje og slitasjebetinget erosjon (SE), og fremmedartsinnslag (FA)] fanges opp av generelle tilstandsvariabler. Åpen flomfastmark mangler tresjikt, men kan ha et busksjikt. Forekomsten av et busksjikt fanges opp av tilstandsvariabelen sjiktning (SJ).

Objektinnhold

Beskrivelsessystemet for åpen flomfastmark inneholder bare objektenheter uten direkte betydning for artsmangfoldet (se Fig. 4), som inngår i det generelle beskrivelsessystemet for fastmarkssystemer.

Landformvariasjon

Åpen flomfastmark forekommer først og fremst (men ikke utelukkende) i tilknytning til elveavsetninger [landformgruppa avsetningsformer knyttet til rennende vann (AR)], i ofte i tilknytning til de store landformenhetene elveslette (AR–3) og elvevifte (AR–4). Særlig vel utviklet er åpen flomfastmark (grunntype [2] åpen sand-sedimentasjonsflommark] på store elvesletter som tilføres store mengder fine bresedimenter (sandurer; Bilde 2–4).

I likhet med hovedtypen flomskogsmark finnes ofte åpen flomfastmark i direkte tilknytning til fin-skala landformer i tilknytning til elveløpet [elvebanke (AR–5) og levé (AR–6)], som derfor er inkludert i beskrivelsessystemet for landformvariasjon innen flomskogsmark (Fig. 5, Bilde 1, 5, 13).

Dominans

Ingen dominanstyper blir beskrevet for denne hovedtypen.

Bilde 1

Åpen flomfastmark [1] åpen leirflommark, eksemplifisert ved siltdominert flomfastmark langs bredden av Blakkåga (roligflytende parti ved Rufsholmen, Nord-Rana, Rana, Nordland). Flommarka har to terrasser, den nederste representerer vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A) trinn A5 ekstremt flomutsatt med nesten naken silt, dominert av elvesnelle (Equisetum fluviatile), den øverste er dominert av grasvekster [smårørkvein (Calamagrostis neglecta) og flaskestarr (Carex rostrata) er de viktigste artene] på vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A) trinn A4 sterkt flomutsatt.

Bilde 2

Sanduren på Fåbergstølsgrandane (Jostedal, Luster, Sogn og Fjordane) er et av de største og best utviklete eksemplene på åpen flomfastmark [2] åpen sand-sedimentasjonsflommark i Norge. Sanduren er ei stor elveslette (AR–3), der det over lang tid har funnet sted netto avsetning av bresedimenter.

Bilde 3

Detaljbilde av åpen flomfastmark [2] åpen sand-sedimentasjonsflommark fra sanduren på Fåbergstølsgrandane (Jostedal, Luster, Sogn og Fjordane). Denne grunntypen kan ha spredt vegetasjon, blant annet med moseputer.

Bilde 4

Snøull (Eriophorum scheuchzeri) er en vanlig art i åpen flomfastmark [2] åpen sand-sedimentasjonsflommark på Fåbergstølsgrandane (Jostedal, Luster, Sogn og Fjordane).

Bilde 5

Åpen flomfastmark [2] åpen sand-sedimentasjonsflommark på innersvingbanke i Grimsa (vest for Verkensetra i Grimsdalen, Dovre, Oppland). Foto: Rune Halvorsen. Bildet viser sonering langs økoklinen vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A), fra trinn A5 ekstremt flomutsatt  nærmest elva, nesten uten vegetasjon, til trinn A4 sterkt flomutsatt med etablert vegetasjon.

Bilde 6

Åpen flomfastmark [2] åpen sand-sedimentasjonsflommark på oversandet grus- og steinbanke langs Driva ved Gjøra (Romfo, Sunndal, Møre og Romsdal). Sandgråmose (Racomitrium canescens) og nærstående arter er vanligste dominanter i bunnsjiktet i åpen flomfastmark.

Bilde 7

Ofte forekommer åpen flomfastmark [2] åpen sand-sedimentasjonsflommark i mosaikk med [4] åpen steinflommark. Slike mosaikker kan ha variasjon på mange skalaer, fra steiner i en matrix av sand (bak i bildet) til større områder (foran i bildet) dominert av sand, karakterisert ved sammenhengende vegetasjon både i felt- og bunnsjiktet. Bildet er tatt ved elveørene langs Folla (Folldal, Hedmark).

Bilde 8

Levermoseslekta pistremose (Cephaloziella spp.) er typisk for åpen flomfastmark [2] åpen sand-sedimentasjonsflommark. Disse våre minste levermoser kan danne et sammenhengende brunrødt teppe, som her ved Folla (Folldal, Hedmark).

Bilde 9

Åpen flomfastmark [3] åpen sand-erosjonsflommark er en svært særpreget naturtype, som er knyttet til store sanddominerte breavsetninger. Bildet viser flommarka omkring Nordkulpen (Hovin, Ullensaker, Akershus), som utsettes for kraftig erosjon under vårflommen når store mengder smeltevann skal føres vekk fra det store, flate nedbørfeltet. Åpen flomfastrmark finnes som et breit belte mellom tjernet og en smal stripe av flomskogsmark dominert av svartvier (Salix myrsinifolia). Foran i bildet, på jord med større organisk innhold, dominerer sennegras (Carex vesicaria).

Bilde 10

Åpen flomfastmark [3] åpen sand-erosjonsflommark er en svært særpreget naturtype, som er knyttet til store sanddominerte breavsetninger. Bildet viser flommarka omkring Nordkulpen (Hovin, Ullensaker, Akershus), som utsettes for kraftig erosjon under vårflommen når store mengder smeltevann skal føres vekk fra det store, flate nedbørfeltet. Flomfastmarka foran i bildet er dominert av trådsiv (Juncus filiformis).

Bilde 11

Feltsjiktet i åpen flomfastmark [3] åpen sand-erosjonsflommark ved Nordkulpen (Hovin, Ullensaker, Akershus), dominert av av trådsiv (Juncus filiformis) og med rikelig innslag av bleikfiol (Viola persicifolia), en art som er karakterisert som sterkt truet på den norske rødlista, men som stedvis forekommer rikelig i denne sjeldne naturtypen.

Bilde 12

Åpen flomfastmark [4] åpen steinflommark, eksemplifisert ved vegetasjonsfri innersvingbanke i Gaula ved Gylland (Horg, Melhus, Sør-Trøndelag). Årsaken til mangel på vegetasjon er sannsynligvis en kombinasjon av flomutsatthet [vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A), fra trinn A5 ekstremt flomutsatt] og vassdragsregulering (VR).

Bilde 13

Nesten vegetasjonsfri åpen flomfastmark [4] åpen steinflommark langs Folla (Folldal, Hedmark). Bildet viser en markert elvebanke (AR–5) langs elveløpet.

Bilde 14

Mosaikk mellom nesten vegetasjonsfri åpen flomfastmark [4] åpen steinflommark og [2] åpen sand-sedimentasjonsflommark med spredt vegetasjon langs Folla (Folldal, Hedmark).

Bilde 15

Detalj i mosaikk mellom steiner (åpen flomfastmark [4] åpen steinflommark) og sand ([2] åpen sand-sedimentasjonsflommark) langs Folla (Folldal, Hedmark). Vegetasjonen er knyttet til de finere avsetningene.

Bilde 16

Detaljbilde av steiner i åpen flomfastmark [4] åpen steinflommark. Steinenes rundaktige form er et resultat av sliping, kanskje først av breis og dernest under elvetransport. Under transporten blandes materiale med ulike opphav, som vist ved mangfoldet av steinslag i bildet. Bildet er tatt langs Driva ved Gjøra (Romfo, Sunndal, Møre og Romsdal).

Bilde 17

Klåved (Myricaria germanica) er en karakteristisk art på grus- og steindominerte elveører (åpen flomfastmark [4] åpen steinflommark). Bildet er tatt langs Driva ved Gjøra (Romfo, Sunndal, Møre og Romsdal).