Mellomfast afotisk saltvannsbunn

Mellomfast afotisk saltvannsbunn omfatter alle saltvannsbunn-systemer på mellomfast bunn nedenfor kompensasjonsdypet (i den afotiske sonen), det vil si sand- og grusdominerte (samt sterkt bølgeutsatte steindominerte) substrater (Bilde 1), konsolidert leire og biogene substrater som korallgrus og skjellsand.

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

Avgrensningskommentar 7 – permanent anoksisk saltvannsbunn (M5) mot fast afotisk saltvannsbunn (M9), mellomfast afotisk saltvannsbunn (M12) og løs afotisk saltvannsbunn (M14)
Avgrensningskommentar 9 – korallrev-bunn (M6) mot mellomfast afotisk saltvannsbunn (M12)
Avgrensningskommentar 11 – hovedtyper på eufotisk saltvannsbunn mot hovedtyper på afotisk saltvannsbunn

Kort om grunntypeinndelingen

Mellomfast afotisk saltvannsbunn deles tentativt i fem grunntyper på grunnlag av oppdeling av én økoklin (Fig. 1):

Kornstørrelse (KO)

Substratets fysiske egenskaper [uttrykt ved kornstørrelse (KO)] er den viktigste kilden til variasjon innenfor mellomfast bunn (se også begrunnelsen for valg av økokliner for grunntypeinndeling av mellomfast eufotisk saltvannsbunn). De samme fire trinnene [kornstørrelse (KO) trinn 3–7] som er relevante for mellomfast eufotisk saltvannsbunn er relevante for inndeling av mellomfast afotisk saltvannsbunn. Blant spesialtrinnene langs kornstørrelse (KO) er skjellsand- og korallgrusavsetninger [kornstørrelse (KO) spesialtrinn X1 korallgrus og X3 skjellsand] samt spesialtrinn X5 moreneleire viktige i den afotiske sonen. Variasjon i marin salinitet (SA) og bevegelsesenergi (BE) er sannsynligvis mindre viktig enn på mellomfast eufotisk saltvannsbunn, som forekommer nærmere land. Disse økoklinene er lagt inn i beskrivelsessystemet for hovedtypen, som ’andre lokale basisøkokliner’.

Inndelingen i fem grunntyper på grunnlag av kornstørrelse (KO), som er vist i Fig. 1, er en delvis parallell til inndelingen av mellomfast eufotisk saltvannsbunn. Inndelingen langs kornstørrelse (KO) gjenspeiler skillet mellom bløtbunn og hardbunn ved dominerende kornstørrelse 16 mm, som utgjør en omtrentlig grense for substrater som egner seg for gravende organismer.

Lokale basisøkokliner som det er sannsynlig at fanger opp variasjon i artssammensetning innenfor mellomfast afotisk saltvannsbunn, og som derfor er inkludert i et tentativt beskrivelsessystem (Fig. 2), er:

Marin salinitet (SA), som er tatt inn i beskrivelsessystemet for mellomfast afotisk saltvannsbunn fordi hovedtypen finnes fra indre deler av lange fjorder med stor ferskvannstilførsel [kanskje fra marin salinitet (SA) trinn 3 brakt (vann) utenfor elveutløp innerst i fjorder] til store dyp i det åpne havet [marin salinitet (SA) trinn 5 normalsalt]. Samme todeling som i grunntypeinndeling og beskrivelsessystemer for andre hovedtyper på saltvannsbunn, med ei grense mellom marin salinitet (SA) trinn 3 brakt (vann) og trinn 4 salt (vann) med redusert saltinnhold, er benyttet for mellomfast afotisk saltvannsbunn.

Bevegelsesenergi (BE) påvirker den mellomfaste bunnens stabilitet. I noen grad vil bevegelsesenergien bestemme kornstørrelsen (se Artikkel 14: C), slik at dominerende kornstørrelse gjenspeiler bevegelsesenergi (BE). Dette gjelder imidlertid ikke der bunnen utgjøres av dype løsmasser eller hvor tilførselen av mineralmateriale er stor. For eksempel er det mulig at forekomsten av store flygesandfelter på Tromsøflaket (MAREANO-prosjektet) er betinget av bevegelsesenergi (BE) trinn 4 middels energi eller kanskje også trinn 5 sterk energi. Tentativt er bevegelsesenergi (BE) lagt inn i beskrivelsessystemet for hovedtypen med to sammenslåtte trinn, men det er behov for mer kunnskap om variasjonen i artssammensetning relatert til bevegelsesenergi (BE). Særlig er det behov for mer kunnskap om sanddominert bunn, for eksempel om variasjon i sandstabilitet bestemmes av strømforholdene [vannets bevegelsesenergi (BE)] og om den gjenspeiles i variasjon i artssammensetningen. Dersom ikke bevegelsesenergien bestemmer sandstabiliteten, kan det være aktuelt å beskrive denne variasjonen som ett økoklinuttrykk for massebalanse (MB).

Mellomfast afotisk saltvannsbunn forekommer over hele spekteret av vannmassetyper (MT) og marine økoregioner (MS).

Beskrivelsessystemet for mellomfast afotisk saltvannsbunn inneholder foreløpig bare generelle tilstandsøkokliner (se Fig. 3), mens overbeskatning (OB) og ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) er mindre aktuelle på grunn av den lave produksjonen i denne hovedtypen.

Beskrivelsessystemet for mellomfast afotisk saltvannsbunn omfatter bare generelle objektgrupper uten direkte betydning for artsmangfoldet; se Fig. 4).

Flere steder på kontinentalsokkelen (blant annet utenfor vestlandskysten og på Tromsøflaket) er det oppdaget karakteristiske landformer på mellomfast afotisk saltvannsbunn. Bølgemønstre i vandrende marine sanddyner (MR–3) og pløyespor (MR–4) etter isfjell er landformenheter i landformgruppa landformer knyttet til marine strøm- og rasprosesser (MR). Disse inngår i beskrivelsessystemet for landformvariasjon innenfor mellomfast afotisk saltvannsbunn (Fig. 5).

Ingen dominanstyper blir beskrevet for denne hovedtypen.