Insekter legger normalt egg, men det finnes også vivipare (levendefødende) arter. Utviklingen fra egg til voksen kan deles i tre hovedtyper: ametabol utvikling (dvs. uten forvandling), hemimetabol utvikling (dvs. med ufullstendig forvandling), og holometabol utvikling (dvs. med fullstendig forvandling). Felles for alle er at utviklingen foregår over flere stadier adskilt av hudskifter. Insektets hud vokser ikke, og insektene trenger derfor å skifte hud med jevne mellomrom etter hvert som de vokser.

De ametabole insektene omfatter de to mest basale insektordenene, hoppebørstehaler og børstehaler. Hos disse skjer det lite forandring mellom hudskiftene, og dyret fortsetter gjerne å vokse og skifte hud også etter at det har blitt kjønnsmodent. Hos de hemi- og holometabole insektene, som til sammen omfatter alle de vingede insektordenene, er livsløpet delt inn i et juvenilt stadium, hvor veksten skjer, og et voksent forplantningsstadium (imago). Det voksne insektet fortsetter ofte å spise, men det vokser ikke mer og skifter ikke hud flere ganger. Det er kun det voksne stadiet som har funksjonelle vinger.

Hos de hemimetabole insektene forløper utviklingen fra juvenil til voksen normalt uten noe hvilestadium. De juvenile stadiene kalles for nymfer, og de ligner vanligvis små, vingeløse utgaver av det voksne insektet. Ofte lever nymfer og voksne på samme sted og livnærer seg av samme mat. De eldre nymfestadiene har som regel synlige, ytre vingeanlegg på ryggsiden av brystet. Overgangen fra siste nymfestadium til voksent insekt foregår som et normalt hudskifte bortsett fra at dyret da også får sine funksjonelle vinger. Vingene er til å begynne med små og myke, men de ekspanderer umiddelbart etter hudskiftet ved at kroppsvæske pumpes inn i dem, og etter en periode på noen minutter til noen timer har de nådd sin endelige fasong. Døgnfluene er unike ved at de har to vingede stadier. Det siste vannlevende nymfestadiet gir opphav til en vinget og fullt flygedyktig subimago. Etter en periode på noen minutter til et par døgn skifter insektet ham igjen, og blir en kjønnsmoden imago. Noen døgnfluearter blir kjønnsmodne allerede som subimago, og noen har droppet imagostadiet helt. En annen uvanlig utviklingsvei finnes hos trips og enkelte arter av nebbmunner, som har et hvilestadium som minner om de holometabole insektenes puppestadium mellom siste aktive nymfestadium og voksent insekt. De vannlevende nymfene til døgnfluer, steinfluer og øyenstikkere kalles i litteraturen av og til for larver siden de avviker så sterkt fra de voksne i utseende og levevis. Det anbefales likevel å bruke ordet nymfe om det juvenile stadiet hos alle de hemimetabole insektene.

De holometabole insektene har et hvilestadium som kalles puppe mellom de juvenile stadiene, som kalles larver, og voksenstadiet. Under puppestadiet skjer det en total omorganisering av insektets kropp, og en konsekvens av dette er at larvene og de voksne insektene kan ha svært forskjellig kroppsbygning. Utfra utseendet alene er det som regel ikke mulig å gjette hvilket voksent insekt en holometabol larve vil forvandle seg til. En fordel med slik fullstendig forvandling er at larvene, som har som sin hovedoppgave å spise og vokse, kan spesialisere seg til å leve i et ganske annet habitat enn det voksne insektet, som har forplantning som sin hovedoppgave.

Selve puppen kan være av flere ulike typer. Den mest opprinnelige typen er den frie puppen. Denne ligner i grove trekk det voksne insektet, og har frie bein, følehorn og vingeanlegg. Hos noen insektgrupper kan puppen bruke beina til å gå med og kjevene til å tygge med. Det vanlige er at den kan vrikke på bakkroppen men ellers ikke bevege lemmene. Den andre hovedtypen av puppe er mumiepuppen, hvor kroppsvedhengene er ubevegelig sementert til kroppen. Også mumiepupper kan ofte bevege bakkroppen. Hos noen få insektgrupper, først og fremst de høyerestående fluene, skjer forpuppingen inne i den siste larvehammen som herder og tjener som ekstra beskyttelse. Denne typen pupper kalles puparier.