1. Natur i Norge
  2. Natursystem

Beskrivelsessystem

Publisert Sist endret

Beskrivelsessystemet rommer variabler som ikke er definert på grunnlag av målbar variasjon langs en gradient. Det er ikke en sekundær del av systemet, men ofte helt nødvendig for å kunne beskrive naturvariasjon fullt ut. Den variasjonen som ikke lar seg standardisere etter de strenge reglene til typeinndelingen fanges opp her.

1 Artssammensetning

Artssammensetningen omfatter de artene som lever sammen innenfor et gitt område, og beskrives ved å angi hvilke arter som forekommer og eventuelt mengden av dem.

2 Geologisk sammensetning

Geologisk sammensetning omfatter bergarter, mineraler, jordarter, jordsmonn og eventuelle fossiler som finnes innenfor et gitt område.

3 Landform

Begrepet landformer omfatter mer eller mindre distinkte terrengformer, som kan gis en felles karakteristikk på grunnlag av egenskaper som er forårsaket av landformdannende (geomorfologiske) prosesser.

4 Naturgitte objekter

Naturgitte objekter omfatter fysisk observerbare og romlig avgrensede elementer, som helt eller for det meste består av naturlige livsmedier, og som ikke inngår i et natursystems vanlige bunn- eller marksystem.

5 Menneskeskapte objekter

Menneskeskapte objekter omfatter fysisk observerbare gjenstander, som helt eller for det meste består av sterkt modifiserte eller syntetiske livsmedier, og er resultatet av menneskers virksomhet.

6 Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala.

7 Tilstandsvariasjon

Tilstandsvariasjon omfatter variasjon i miljøforhold som gir opphav til mønstre som er observerbare over et relativt kort tidsrom. Dette er variasjon som ikke endrer det aktuelle systemets grunnleggende egenskaper, samt variasjonen i artssammensetning den gir opphav til.

8 Terrengformvariasjon

Terrengformvariasjon omfatter variasjon i terrengets overflateformer, for eksempel høydeforskjellen innenfor et område, terrenghelning og eksponeringsretning.

9 Romlig strukturvariasjon

Romlig strukturvariasjon omfatter variabler som beskriver observerbare arealegenskaper som størrelse og omkrets, samt vertikal samfunnsstruktur som sjiktning og tresjiktsdekning.

Beskrivelsessystemet er ikke hovedtypespesifikt, det vil si at det ikke er foretatt noen hovedtypevis utvelgelse av variabler fra variabellista for hver enkelt kilde til variasjon. Det skal så langt som mulig gjenbruke godt innarbeidete kategoriseringer når slike finnes for den aktuelle kilden til variasjon.

 

Alle Lokale komplekse miljøvariabler (LKM) kan i tillegg til å være byggestener i grunntypeinndelingen også brukes for å beskrive ytterligere detaljer i et økologisk rom. De kalles da Underordnede lokale miljøvariabler(uLKM). Variasjonen langs uLKM beskrives etter mønster av variasjonen langs andre LKM, men uten å gi opphav til grunntyper. Disse regnes som en del av Beskrivelsessystemet.

Lokale komplekse miljøvariabler

Miljøvariabler er variabler som brukes for å beskrive de lokale forholdene som artene lever under. De utgjør de minste byggesteinene i NiN-systemet, og er selve grunnlaget for å dele naturen inn i typer.

Teori

Det fleksible beskrivelsessystemet skal inneholde alle variabler som er nødvendig for å beskrive all variasjon innenfor alle kilder til variasjon som anses relevante for presis beskrivelse av naturvariasjonen innenfor alle hovedtyper. Beskrivelsessystemet i NiN versjon 2 er utformet som følger (se NiN[2] Artikkel 1, kapittel B4d for utfyllende beskrivelse):

  1. Beskrivelsessystemet inneholder én og bare én fullstandardisert del, for lokale (komplekse) miljøvariabler (LKM) som ikke tilfredsstiller kravet om betydelig variasjon i artssammensetning innenfor en hovedtype (variasjon innenfor hovedtypen < 2 ØAE; variasjon mellom tyngdepunkter for grunntypekandidater < 1 ØAE), men som i denne hovedtypen tilfredsstiller definisjonen av underordnet lokal miljøvariabel (uLKM: ‘lokal kompleks miljøvariabel som innenfor en og samme hovedtype gir opphav til tyngdepunkter for utforminger av naturtyper med observerbar forskjell i artssammensetning (økologisk avstand 0,5–1,0 ØAE)’. Det fullstandardiserte beskrivelsessystemet for LKM består derfor av de uLKM som omfatter (minst) to (standard) basistrinn innenfor en hovedtype. Denne delen av beskrivelsessystemet er hovedtypespesifikk og gir brukerne mulighet til å definere utforminger innenfor grunntypene (se kapittel A2d). Med utforming menes ‘variasjon innenfor grunntyper, definert ved en kombinasjon av trinn eller deltrinn langs variabler som uttrykker variasjon i hovedtypens karakteriserende naturegenskap, men som ikke er viktig nok til å gi opphav til grunntyper’.
  2. For alle andre kilder til variasjon som er relevante for beskrivelse av naturvariasjon på natursystem-nivået, er i NiN versjon 2 utarbeidet et semi-standardisert beskrivelsessystem i form av ei liste med (komplekse) variabler som er beskrevet så presist som mulig og som er gjort gjenstand for en pragmatisk klasse- eller trinndeling.
  3. Det semi-standardiserte beskrivelsessystemet på natursystem-nivået i NiN versjon 2 er ikke hovedtypespesifikt, det vil si at det ikke, som ledd i utformingen av sjølve NiN-systemet, er foretatt noen hovedtypevis utvelgelse av variabler fra variabellista for hver enkelt kilde til variasjon.
  4. Det semi-standardiserte beskrivelsessystemet skal, så langt som mulig, ‘gjenbruke’ godt innarbeidete kategoriseringer når slike finnes for den aktuelle kilden til variasjon.

Fra reint statistisk synspunkt kan variabler i beskrivelsessystemet deles i sju kategorier (statistiske variabeltyper): kontinuerlig variabel (K; ‘variabel som i utgangspunktet kan angis med en hvilken som helst tallverdi, eventuelt innenfor et intervall, på en måleskala’), binær variabel [B; ‘variabel med to mulige utfall; forekomst (1) og fravær (0)’], andelsvariabel (A; ‘variabel som uttrykker andel av en maksimumsverdi, på en skala fra 0 til 1 eller i prosent’), ikke-ordnet faktorvariabel (F; ‘variabel med et endelig antall klasser som mulige utfall, og der disse klassene ikke kan ordnes på naturlig vis’), ordnet faktorvariabel (O; ‘variabel med et endelig antall trinn som mulige utfall, og der disse trinn er naturlig ordnet fra “minst” eller “minst av” til “størst” eller “mest av”’) og telle-, tetthets- og konsentrasjonsvariabler (T; ‘variabel som gir uttrykk for antallet enheter av en gitt type innenfor en arealfigur, eventuelt pr. arealmål-enhet’). I tillegg kommer flerdimensjonale (sammensatte) variabler som en sjuende kategori (M), bestående av flere enkeltvariabler (eller sammensatte variabler) som hører sammen og til sammen beskriver et fenomen. Hver av enkeltvariablene tilhører en av kategoriene K, B, A, F, O eller T nevnt over. Variabler som tilhører kategoriene A og T blir angitt på standard måleskalaer som er forklart i Tabeller A1–1 og A1–2 og Fig. A1–1 i Artikkel 3. Referansebaserte variabler (R-variabler) er andelsvariabler der en tilstand tallfestes ved bruk av ett eller oftest to valgte referansepunkter, en ‘nulltilstand’ og en ‘ekstremtilstand’ (Fig. A1–2; se NiN[2] Artikkel 1, kapittel B4g for detaljer).

Fordi uLKM identifiseres og beskrives som ledd i en integrert prosess for å definere typer og LKM, er den fullstandardiserte og hovedtypespesifikke delen av beskrivelsessystemet som baserer seg på uLKM inkludert i hovedtypebeskrivelsene og behandlet i kapitlene B og C. De øvrige ni kildene til variasjon som inngår i beskrivelsessystemet for natursystem-nivået er behandlet i kapittel D.