Fremmedartsvurdering 2007

Moskusfe Ovibos moschatus

Ukjent risiko

Utslagsgivende kriterier: Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii)

Vurdering

Moskusfe levde i Skandinavia i siste mellomistid, men flere funn viser at arten også fantes i Norge relativt lenge etter siste istid og døde ut i Europa for 3000–4000 år siden. Det har vært gjort mange forsøk på å gjeninnføre moskus til Norge. Allerede på begynnelsen av 1900-tallet hadde selfangstskuter med moskuskalver fra Øst-Grønland. Første gang det ble forsøkt introdusert dyr til Dovre, var så vidt en vet i 1924, da elleve dyr kom til Møre. De døde imidlertid raskt ut, og et nytt forsøk ble gjort i 1931 da ti dyr ble fraktet til Ålesund og året etter til Hjerkinn. I 1938 ble to nye dyr overført til Dovre. En del av disse overlevde til slutten av andre verdenskrig (1944/45), men ble da sannsynligvis drept av tyskere. I august 1947 ble åtte nye kalver (fire hanner og fire hunner) overført fra Nordøst-Grønland og satt ut mellom Hjerkinn og Snøhetta, og i 1953 ble ytterligere 15 kalver overført fra Grønland til Dovre. Stammen økte meget langsomt fra 1950-tallet fram til midten av1960-tallet, da den var på ca. 20 dyr. Etter flere alvorlige ulykker på grunn av ras, togpåkjørsler og lynnedslag (12 dyr drept samtidig i juli 1978) har stammen utviklet seg de senere år og teller nå nærmere 200 dyr, men det har vært betydelig dødelighet som følge av munnskurv og tuberkulose. Moskus utvandret fra Dovre har også overlevd i større og mindre antall i grensetraktene mellom Sverige og Norge (første utvandring i 1976). Det er dessuten overført moskusfe til andre deler av landet, blant annet i 1948 til Bardu. Det siste av disse dyrene forsvant i 1959. I 1929 ble 17 unge moskuser (ti okser og sju kyr) fra Grønland sluppet i Adventfjorden på Svalbard, og den første kalvingen der oppe fant sted i 1932. Bestanden nådde sitt maksimum med 50 individer i 1959 og det var 50–100 dyr mot slutten av 1960-tallet. Imidlertid gikk bestanden raskt tilbake på 1970-tallet, og den siste observasjonen av moskus ble gjort i 1985.

Vurderingsgrunnlag

Livsmiljø
Fjell/tundra
Spredningsvei
Vektorkoder
til å øke jakt- og fangstmuligheter
Først observert
1900-1949
Opprinnelsesområde
Europa

Artsinformasjon

Artsgruppe
Pattedyr
Habitat
høyalpin
mellomalpin
lavalpin
rabber
snøleie
tundra
Kan reprodusere i norsk natur
Ja
Utdødd i Norge
Nei
Kan det dokumenteres at arten ikke har negative effekter på stedegent biologisk mangfold
Nei
Er arten potensiell vektor for parasitter og sykdommer som kan være skadelig for stedegent biologisk mangfold
Vet ikke

Bestandsfakta

Forekomst ved vurderingstidspunkt
100-499
Antatt utbredelse og vekst siste tiår
Bestandsvekst
Moderat
Arealvekst
Moderat
Antatt utbredelse og vekst neste tiår
Bestandsvekst
Moderat
Arealvekst
Moderat

Kilder

Litteratur

  • Alendal, E 1980. Overføringer og årsaker til utsettinger av moskusfe i Norge og på Svalbard Polarboken 1979-80 : 1-38
  • Barth, E.K 1969. Moskusfeet. Norges dyr I. Pattedyr Cappelen, Oslo : 334-343
  • Bevanger, K. & Ree, V. 1994. Fugler og pattedyr NINA Utredning 62: 74-120
  • Bevanger, K. 2005. Interaksjoner mellom moskus og villrein. En kunnskapsoversikt NINA Rapport 7: 1-23
  • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur Landbruksforlaget :
  • Bretten, S 199. Moskusfeet. Pattedyrene Cappelen, Oslo 2: 173-190
  • Lønø, O 1960. Transplantation of the muskox in Europe and North-America. II: Transplantation of hares to Svalbard Norsk Polarinst. Medd. 84: 1-29
  • Mehlum, F. (red.) 1989. Svalbards fugler og pattedyr. - Polarhåndbok nr. 3 Norsk Polarinstitutt, Oslo :
  • Wildhagen, Aa. 1949. Om forsøk på innplanting av fremmede pattedyrarter i Norge Fauna 2: 11-17