NYHETSARTIKKEL FRA OKTOBER 2015

Foreløpige resultater for Rødlista 2015 åpnes i dag for offentlig innsyn. Siden forrige rødliste i 2010 har det skjedd et betydelig løft i kunnskapsgrunnlaget om artene. Dette gir bedre og mer presise resultater for mange arter.

Økt og målrettet kartleggingsaktivitet har gitt et betydelig bedre kunnskapsgrunnlag. Dette fører igjen til mer presise vurderinger.

– Det er flere som fortjener honnør for det arbeidet som er gjort de siste fem årene. Myndighetene fordi de har rettet fokus mot viktige kunnskapshull, fagekspertene for sitt nitidige forskningsarbeid, og de dyktige amatørene for sitt engasjement og grundige arbeid, sier Snorre Henriksen, prosjektleder for Rødlista 2015.

Et stort og betydningsfullt engasjement fra både profesjonelle og amatører gjenspeiler seg blant annet i innrapportering av funn. De siste 35 årene er det rapportert om lag 10 000 funn av humler. Hele 75 prosent av funnene har kommet inn de siste fem årene, mye takket være en målrettet innsats for å øke kunnskapsgrunnlaget.

Nye arter blir vurdert

Hovedfokuset i rødlistearbeidet er å revidere de drøyt 21 000 artene som ble vurdert i 2010.

Stor kartleggingsaktivitet har imidlertid ført til at noen flere arter også er vurdert denne gang. Ett eksempel er edderkoppartene.

– I Rødlista 2010 ble 556 edderkopparter rødlistevurdert, men nå er tallet steget til 597. Dette skyldes et stort engasjement gjennom Norsk Araknologisk Nettverk og Edderkoppkrokens forum. De har også bidratt til betydelig større kunnskap om både utbredelse og levesett, sier lederen for ekspertkomiteen for edderkopper, Sandra Åström.

Utdødde arter er gjenfunnet

Økt kartleggingsaktivitet har også ført til at arter som man trodde var utdødd fra Norge er gjenfunnet. Et eksempel er sandjegerveps (Methocha articulata), en art som er knyttet til varme sandområder der den parasitterer larver av sandjegere (Cicindelidae). I 2010 hadde arten kategorien RE (regionalt utdødd), men er nå gjenfunnet og er foreløpig satt til kategori EN. Det foreligger noen ytterst få gamle funn som alle er mer enn 150 år gamle, men altså to nye funn fra Sessvollmoen og Kongsberg.

– Det er to grunner til at en art "gjenoppstår". Den vanligste forklaringen er at arten har vært her hele tiden, men ikke blitt funnet på mange år til tross for omfattende undersøkelser. Det hender også at arter forsvinner fra Norge, men re-etablerer seg ved at de innvandrer fra våre naboland, sier Snorre Henriksen.

Artsprosjektet bidrar med viktig kunnskap

Artsprosjektet, som administreres av Artsdatabanken på vegne av Klima- og miljødepartementet har bidratt til funn av 1165 nye arter for Norge, og til økt kompetanse om mange dårlig kjente arter. Selv om nye kartleggingsprosjekter og ulike overvåkingsprogrammer har bidratt betydelig i kunnskapsgrunnlaget for Rødlista 2015, er det fortsatt betydelige kunnskapshull knyttet til enkelte artsgrupper. Artsprosjektet vil i årene som kommer bidra til å styrke kunnskapen ytterligere.

Artsprosjektet bringer oss enda et steg videre med ni nye kartleggingsprosjekter i 2015 hvor fokuset rettes mot artsgrupper vi har liten kunnskap, f.eks. arter innen slekten rødsporesopper (Entoloma). Denne slekten er representert med 176 kjente arter i Norge, men ett hundre av dem er ikke rødlistevurdert på grunn av manglende kunnskap.

Bidra med din kompetanse

Å forbedre kunnskapsgrunnlaget er også hovedformålet når vi åpner for innsyn i de foreløpige vurderingene av artene som er vurdert i forbindelse med Rødlista 2015. Vi oppfordrer alle med relevant kunnskap til å gi innspill, og dermed bidra til et best mulig grunnlag for rødlistevurderingene.

Kontakt:

Snorre Henriksen
Epost: Snorre.Henriksen@artsdatabanken.no
Mobil: 90 99 00 97