Gullveps, med sine skinnende og metalliske farger, er blant de vakreste insektene som finnes. De er utpregete solskinnsdyr og lever som spesialiserte snyltere på andre veps. Mangfoldet av gullveps i Norge er helt nylig kartlagt og det finnes i underkant av 40 arter hos oss.

Innledning

Gullveps tilhører broddvepsene (Aculeata) og er en stor insektgruppe med mer enn 2500 beskrevne arter på verdensbasis. Totalt 450 av disse er kjent fra Europa og mangfoldet av gullveps er størst i Middelhavsområdet. Ganske få arter er kjent fra våre nordlige områder og totalt kjenner vi 73 arter fra Skandinavia og Baltikum, mens kun 37 av disse hittil er påvist i Norge (Paukkunen et al. 2014).

Til tross for sitt vakre utseende har gullveps tradisjonelt vært lite populære blant entomologer, trolig pga at de har vært svært vanskelige å artsbestemme og at taksonomien har vært uklar. Den senere tiden er det imidlertid gjort store framskritt i taksonomien takket være bruken av DNA-strekkoding.

Levesett

Gullvepsene er utpregete varmeelskende solskinnsdyr. De voksne gullvepsene innen tribus Chrysidini (ildgullveps) finner man oftest der de sitter og soler seg på en varm husvegg, telefonstolpe, eller på stående døde trær. De voksne gullvepsene innen tribus Elampini (smaragdgullveps og sandgullveps) oppsøker gjerne blomster. I sandområder er det nokså vanlig å finne den store sandgullvepsen, Hedychrum nobile, med sine fantastiske farger, sittende på ryllik, reinfann eller andre kurvplanter i juli. Kulegullveps (Omalus og Pseudomalus) er ofte enklest å finne på morgenen eller ettermiddagen når de sitter på soleksponerte blader i løvskogskanter med mye død ved. 

Gullvepsene har tilpasset sin flygetid til vertsartene og man kan finne ulike arter fra tidlig i mai til begynnelsen av august. Hannene kommer gjerne litt før hunnene. Alle gullveps er parasittoider, dvs. at de dreper vertene sine, og i tillegg kan de betraktes som kleptoparasitter ved at de også tar matlageret til vertslarvene. Gullvepshunnen sniker seg inn i reiret til sin vert når vertsmora er ute på jakt, og før hun har forseglet yngelcellene. Inne i reiret legger gullvepsen eggene sine i tilknytning til vertslarvene. Hos kulegullveps har man ikke sikre observasjoner av hunner som har gått inn i vertsreir, og det er derfor spekulert på om disse kan legge egg på vertens byttedyr slik at verten selv tar med gullvepseggene inn i reiret sammen med byttet.

Vertene til gullveps er i våre områder andre vepsearter. Underfamilien Cleptinae parasitterer planteveps (Diprionidae og Tenthredinidae), mens Chrysidinae parasitterer ulike arter av broddveps (Aculeata). Artene innen Elampini, samt Chrysis illigeri er spesialister på graveveps (Crabronidae), mens de andre artene innen Chrysis og Psudospinolia utnytter murerveps (Eumeninae). Slekten Chrysura parasitterer buksamlerbier (gjerne slektene Osmia og Chelostoma) og Trichrysis cyanea parasitterer vedlevende graveveps.

Taksonomi

Gullveps (Chrysididae) tilhører den mest primitive overfamilien av broddveps, Chrysidoidea. Denne gruppen har utelukkende parasittiske former og består i Norge av familiene Bethylidae (flathodeveps), Dryinidae (kloveps) og Embolemidae i tillegg til Chrysididae. Gullvepsene deles i to underfamilier, Cleptinae og Chrysidinae. Cleptinae har kun to norske arter, mens Chrysidinae med sine 35 norske arter inndeles videre i to tribuser, Elampini og Chrysidini.

Tribus Elampini har 14 norske arter som omfatter smaragdgullveps (Elampus), kulegullveps (Omalus og Pseudomalus) og sandgullveps (Hedychrum og Hedychridium). De fleste av disse er relativt enkle å skille fra hverandre, men nye resultater fra DNA-studier indikerer at blank kulegullveps, Omalus aeneus, muligens består av fem arter i Skandinavia hvorav tre finnes i Norge. Når det gjelder smaragdgullveps (Elampus), har taksonomien vært noe uklar, men her har også DNA-studier vist at tre gode arter finnes i Norge. Blank smaragdgullveps, Elampus foveatus, er helt nylig påvist i Norden (Paukkunen et al. 2014).

Innen Chrysidini (21 norske arter) finner vi den største gullvepsslekta, ildgullveps, Chrysis, som finnes i alle verdensdeler og inneholder mange artsgrupper som ikke er taksonomisk forstått. En dominerende gruppe i Nord-Europa er Chrysis ignita-komplekset som anses som den aller vanskeligste artsgruppen. Allerede i 1836 forsto man at dette dreide seg om et større mangfold og man gjorde de første forsøkene på å dele inn komplekset i ulike varieteter og former. Etter den tid har en rekke taksonomer jobbet inngående med morfologiske metoder, men det har vist seg å være umulig å finne holdbare taksonomiske karakterer som sikkert kan identifisere de ulike artene. Nå har man imidlertid kommet et langt stykke videre med å forstå artsinndelingen hos disse vepsene gjennom et europeisk samarbeid på DNA-strekkoding (Soon & Saarma 2011, Soon et al. 2014).

Soon et al. (2014) identifiserer 18 beskrevne og 3 ubeskrevne nordeuropeiske arter i Chrysis ignita-gruppen hvorav 14 finnes i Norge. Strekkodingen indikerer tydelige artsskiller for de fleste artene hvorav mange tidligere har vært umulige å skille på basis av morfologiske karakterer. Men fortsatt gjenstår noen taksonomiske utfordringer innen det vanskelige Chrysis ignita-komplekset. Ellers innen Chrysidini finner vi biegullveps (Chrysura) med 2 norske arter og edelgullveps (Pseudospinolia), og vedgullveps (Trichrysis) med hver sin norske art.

Referanser til bestemmelseslitteratur

Kunz, P.X. (1994) Die Goldwespen (Chrysididae) Baden-Württembergs. Taxonomie, Bestimmung, Verbreitung, Kartierung und Ökologie. – Mit einem Bestimmungsschlüssel für die deutschen Arten. Beihefte zu den Veröffentlichungen für Naturschutz und Landschaftspflege in Baden-Württemberg, 77, 1–188.

Linsenmaier, W. (1997) Die Goldwespen der Schweiz. Veröffentlichungen aus dem Natur-Museum Luzern, 9, 1–139.

Móczár, L. (1964b) Über die Notozus-Arten Ungarns (Hymenoptera, Chrysididae). Annales Historico-Naturales Musei Nationalis Hungarici, 56, 439–447.

Móczár, L. (1997) Revision of the Cleptes nitidulus group of the world (Hymenoptera, Chrysididae, Cleptinae). Entomofauna, 18, 25–44.

Móczár, L. (2001) World revision of the Cleptes semiauratus group (Hymenoptera: Chrysididae, Cleptinae). Linzer biologische Beitrage, 33, 905–931.

Smissen, J. van der (2010a) Schlüssel zur Determination der Goldwespen der engeren ignita-Gruppe (Hymenoptera Aculeata: Chrysididae). Verhandlungen des Vereins für Naturwissenschaftliche Heimatforschung zu Hamburg e. V., 43, 4–184.

Referanser til kataloger, slektskap og artsbeskrivelser

Kimsey, L.S. & Bohart, R.M. (1991 [1990]) The Chrysidid Wasps of the World. Oxford Press, New York, 652 pp.

Linsenmaier, W. (1951) Die europäischen Chrysididen (Hymenoptera). Versuch einer natürlichen Ordnung mit Diagnosen. Mitteilungen der Schweizerischen Entomologischen Gesellschaft, 24, 1–110.

Linsenmaier, W. (1959) Revision der Familie Chrysididae (Hymenoptera) mit besonderer Brücksichtigung der europäischen Spezies. Mitteilungen der Schweizerischen Entomologischen Gesellschaft, 32, 1–232.

Paukkunen, J., Rosa, P., Soon, V., Johansson, N. & Ødegaard, F. 2014: Faunistic review of the cuckoo wasps of Fennoscandia, Denmark and the Baltic countries (Hymenoptera: Chrysididae). Zootaxa 3864 (1): 1-67.

Soon, V. & Saarma, U. (2011) Mitochondrial phylogeny of the Chrysis ignita (Hymenoptera: Chrysididae) species group based on simultaneous Bayesian alignment and phylogeny reconstruction. Molecular Phylogenetics and Evolution, 60, 13–20.

Soon, V., Budrys, E., Orlovskyte, S., Paukkunen, J., Ødegaard, F., Ljubomirov, T. & Saarma, U. 2014. Testing the validity of Northern European species in the Chrysis ignita species group (Hymenoptera: Chrysididae) with DNA Barcoding. Zootaxa 3786 (3): 301-330.

Zootaxa3786_301_330_2014.pdf

Referanser til gullveps i Norge

Paukkunen, J., Rosa, P., Soon, V., Johansson, N. & Ødegaard, F. 2014: Faunistic review of the cuckoo wasps of Fennoscandia, Denmark and the Baltic countries (Hymenoptera: Chrysididae). Zootaxa 3864 (1): 1-67.

Siebke, H. (1880) Enumeratio Insectorum Norvegicorum, Fasciculum V Catalogum Hymenopterorum continentem, Pars I–VIII (J. Sparre Schneider ed.). Broegger, Christianiae. 95 pp.

Soot-Ryen, T. (1925 [1924]) Entomologische Notizen I. Hymenoptera Aculeata und Tubulifera aus dem nördlichen Norwegen. Tromsø museums aarshefter, 47 (3), 1–15.

Sparre Schneider, J. (1909 [1906]) Hymenoptera aculeata im arktischen Norwegen. Tromsø museums aarhefter, 29, 81–160, 1 pl.

Strand, E. (1898) Enumeratio Hymenopterorum Norvegicorum. Entomologisk Tidskrift, 19, 71–112.

Strand, E. (1903) Hymenopterologisk bidrag til Norges fauna. Christiania Videnskabs-Selskabs Forhandlinger, 8, 3–8.

Strumia, F. & Berg, Ø. (1995) Three gold wasps new to Norway. Fauna norvegica Ser. B, 42, 64–65.

Ødegaard, F., Sverdrup-Thygeson, A., Hansen, L.O., Hanssen, O. & Öberg, S. (2009) Kartlegging av invertebrater i fem hotspot-habitattyper. Nye norske arter og rødlistearter 2004–2008. NINA Rapport 500. 102 pp.

Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Hansen, L.O., Hanssen, O., Öberg, S. & Sverdrup-Thygeson, A. (2011) Sandarealer – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. NINA Rapport 712. 82 pp.


Taksonomi

Vitenskapelig navn
Gullvepser Chrysididae Latreille, 1802
Taksonomisk kategori
Familie
Autor
Latreille, 1802
Bokmål
gullvepser
Nynorsk
gullvepsar
Klassifisering