Vi får ofte spørsmål om Artsdatabanken og om våre arbeidsområder og produkter. Under har vi samlet de mest vanlige spørsmålene og svarene.

Om Artsdatabanken

Er det Artsdatabanken som har frøbanken på Svalbard?
Har Artsdatabanken oppgaver knyttet til forvaltning?
Hvordan brukes kunnskapsgrunnlaget Artsdatabanken produserer?
Hva er en rødliste?

Rødlistene

Hvilke kategorier deles arter og naturtyper inn i?
Betyr det å være rødlistet det samme som å være truet?
Hvilke arter og naturtyper vurderes?
Hvor stor del av Norges arter vurderes?
Hvilke geografiske områder vurderes?
Hva med landområdene på Svalbard?
Hvilken metodikk brukes i rødlistearbeidet?
Hva er IUCN?
Vurderes underarter eller bestander?
Er rødlistete arter fredet?
Er det bare sjeldne og uvanlige arter og naturtyper som kan bli rødlistet?
Hvorfor foretas det en rødlistevurdering av arter og naturtyper i Norge?
Når startet rødlistearbeidet i Norge?
Hvem foretar vurderingene?
Hva skjer når en art eller en naturtype får endret kategori og når en rødliste oppdateres?
Kan en art som er kommet til Norge etter år 1900 rødlistes?
Kan en art rødlistes i Norge selv om den finnes i store populasjoner i andre deler av verden?
Er arter som er truet globalt vurdert som truet i Norge?

Fremmede arter

Hva er en fremmed art?
Hva er Artsdatabankens oppgaver knyttet til fremmede arter?
Hva er økologisk risikovurdering av fremmede arter?
Hvorfor foretar vi en økologisk risikovurdering av fremmede arter?
Hvilke avgreninger er lagt til grunn med hensyn til artsutvalg?
Hva er en dørstokkart?
Hva legger vi i begrepet vektor?
Hvem foretar risikovurderingene av fremmede arter?
Hva er Svartelista?
Blir alle fremmede arter svartelistet?
Hva er forskjellen på metoden som ble brukt i 2007 og i 2012?
Hvor finner jeg mer informasjon om en bestemt fremmed art?
 

Navn og taksonomi

Hvor kan jeg finne navnelister over arter fra Norge?
Jeg er uenig i et norsk navn. Hvordan kan jeg komme med innspill?
Hvorfor er noen norske navn anbefalte og ikke andre?
Kan jeg bidra med norske navn, f.eks. dialektnavn fra mitt distrikt?
Jeg ønsker å bidra med oppdatert informasjon til navneregisteret. Hva gjør jeg?
Er Artsdatabankens navn og nomenklatur offisielt vedtatt og juridisk bindende?
Kan jeg skrive ut lister fra Artsdatabankens navneregister?
Jeg har en liste med gamle observasjonsdata. Hvordan kan jeg oppdatere artslisten min med nye artsnavn?
Hvor finner jeg riktige navn på arter og opplysninger om norske navn?
Hvordan skrives navn korrekt?
Artsgruppe X trenger revisjon på navn eller taksonomi. Hvordan kan jeg bidra?
Et artsnavn skal splittes eller to artsnavn skal synonymiseres. Hva skjer med den tilknyttede artsinformasjonen?
Kan det slettes navn fra navneregisteret?
Finnes det stabile ID-er knyttet til navn?

Om Artsdatabanken

Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold, underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Artsdatabanken er administrativt knyttet til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, men virksomheten styres av et styre oppnevnt av KD.

Artsdatabankens viktigste oppgave er å forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig kunnskap om arter og naturtyper. Bakgrunnen for at myndighetene opprettet Artsdatabanken, var bl.a. behovet for vitenskapelig baserte og uavhengige vurderinger knyttet til naturmangfoldet i Norge.

Er det Artsdatabanken som har frøbanken på Svalbard?

Nei, anlegget drives av Landbruks- og matdepartementet, Nordisk genressurssenter (NordGen) og den internasjonale stiftelsen Global Crop Diversity Trust.

Har Artsdatabanken oppgaver knyttet til forvaltning?

Artsdatabanken har ingen forvaltningsmyndighet, men leverer deler av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfoldet.

Hvordan brukes kunnskapsgrunnlaget Artsdatabanken produserer?

Det er opp til relevante forvaltningsmyndigheter å ta stilling til hvordan Artsdatabankens produkter og tjenester skal brukes i forvaltning av naturmangfoldet. Det er imidlertid et prinsipp at det kunnskapsgrunnlaget vi leverer, i tillegg til all annen tilgjengelig og relevant informasjon, skal være et fundament i dette arbeidet.

Rødlistene

En av oppgavene definert i Artsdatabankens mandat er å utarbeide Norsk rødliste for arter og Norsk rødliste for naturtyper. En rødlistvurdering er en faglig vurdering av risikoen for at arter skal dø ut eller at naturtyper skal forsvinne. Arter og naturtyper som kan dø ut eller allerede har dødd ut/forsvunnet fra landet, havner på Rødlista.

Kategoriene

Artene og naturtypene som er behandlet under arbeidet med Rødlista, er plassert i en av følgende kategorier:

Betyr det å være rødlistet det samme som å være truet?

Av de rødlistete artene og naturtypene er det bare en del som er truete. Truete arter og naturtyper er de som benevnes som kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) og sårbar (VU) (se figuren).

Hvilke arter og naturtyper vurderes?

Alle arter som regnes som stedegne i Norge kan rødlistevurderes. Med stedegne arter menes arter som har reprodusert sammenhengende i mer enn 10 år i Norge siden 1800. Arter som har kommet til Norge ved hjelp av mennesker eller menneskelig aktivitet etter 1800 regnes som fremmede arter og skal ikke rødlistevurderes, men plasseres i kategorien ”ikke egnet” (NA) (se figuren).

Vi vurderer ikke naturtyper som er sterkt modifisert (naturtyper/miljø som er vesentlig endret gjennom påvirkning av mennesket, slik som parker, dyrka mark, veger og steinbrudd).

Hvor stor del av Norges arter vurderes?

Av Norges omlag 41 000 kjente flercellete arter ble 21 094 arter vurdert i Norsk rødliste for arter 2010. De øvrige artene er ikke vurdert, enten fordi vi ikke har nok kunnskap om eller ekspertise på disse artene, eller fordi de regnes som fremmede arter.

Hvilke geografiske områder vurderes?

Rødlistene for arter og naturtyper inkluderer fastlandsdelen av Norge med tilhørende øyer, alle havområder innenfor norsk territorialfarvann, økonomisk sone og fiskeri- og fiskevernsonene rundt Jan Mayen og Svalbard. Norske områder i Antarktis er ikke tatt med i vurderingene.

Hva med landområdene på Svalbard?

Både for arter og naturtyper er det foretatt egne vurderinger for Svalbards landområder. For arter gjelder dette artsgruppene fugler, pattedyr, ferskvannsfisk, karplanter og spretthaler. Bakgrunnen for dette er at både artene og naturtypene er så isolert fra bestandene på fastlandet, at de har helt andre påvirkningsfaktorer, og derfor andre utviklingstrekk. Dette er også reflektert i forvaltningen av Svalbard, og presenteres derfor som egne vurderinger i Rødlista.

Hvilken metodikk brukes i rødlistearbeidet?

Metodikken som benyttes i rødlistevurderingene av arter er utviklet av Den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Det som er sentralt er om artenes bestander er i tilbakegang, om artenes leveområder er små eller har blitt mindre, eller om artene er svært fåtallige i Norge. De samme prinsippene gjelder ved vurdering av naturtypene, men da er det naturtypenes areal og tilstand som vurderes.

Hva er IUCN?

IUCN er Den internasjonale naturvernunionen. De utarbeider blant annet de internasjonale kategoriene, kriteriene og retningslinjene for rødlisting av arter. Metodikken har bred internasjonal oppslutning og aksept og benyttes av alle de nordiske landene. IUCN er også ansvarlig for å vurdere arters risiko for å dø ut globalt.

Vurderes underarter eller bestander?

Rødlistevurderinger foretas normalt på artsnivå. Årsaken til dette er at metodikken ikke er tilpasset bruk på underarter eller delbestander. For karplanter er det derimot gjort vurderinger for enkelte underarter, fordi det er ulik tradisjoner i Norge og nabolandene med hensyn til hva som regnes som arter og underarter.

Er rødlistete arter fredet?

At en art blir rødlistet medfører ikke automatisk at den blir fredet eller får en annen form for vern. Vern reguleres bl.a. av naturmangfoldloven og viltloven, og rødlistestatusen er bare ett av flere kriterier for utvelgelse av arter for vern.

Er det bare sjeldne og uvanlige arter og naturtyper som kan bli rødlistet?

Rødlisting handler om å bedømme risikoen for at en art eller naturtype dør ut. Her kan også i utgangspunktet vanlige arter der populasjonen har gått kraftig ned bli rødlistete. Omtrent en fjerdedel av de rødlistete artene kan sies å være sjeldne.

Hvorfor foretas det en rødlistevurdering av arter og naturtyper i Norge?

En objektiv vurdering av arters og naturtypers risiko for å dø ut eller forsvinne fra Norge er et viktig første skritt i en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfoldet. Rødlistene bidrar også til å spre kunnskap om arter og naturtyper til relevante målgrupper i samfunnet. Rødlistene er viktige verktøy for å avdekke kunnskapsmangler, både om arter og naturtypers utvikling, deres krav til livsbetingelser og hvilke faktorer som påvirker dem.

Når startet rødlistearbeidet i Norge?

Tidlig på 80-tallet ble det foretatt rødlistevurderinger fra et forvaltningsståsted i noen fylker i Norge. På 90- tallet ble arbeidet løftet på et nasjonalt nivå av Direktoratet for naturforvaltning.

Internasjonalt har rødlister eksistert siden 1960-tallet, men det var først på slutten av 1990-tallet at rødlistesystemet ble utviklet med kvantitative kriterier, standardiserte metoder, økt objektivitet og dokumentasjon om hvorfor arter og naturtyper er rødlistet.

Artsdatabanken har gitt ut følgende Rødlister:

Hvem foretar vurderingene?

Rødlistearbeidet er basert på en uavhengig, vitenskapelig vurdering. Arbeidet er organisert i ekspertgrupper hvor hver gruppe vurderer ”sine” arter eller naturtyper. Hver ekspertgruppe har en leder som er ansvarlig for sin gruppes arbeid.

Ekspertene arbeider i hovedsak ved naturhistoriske museer, universiteter og andre forskningsinstitusjoner, og de representerer den fremste kompetansen vi har på rødlistemetodikk og de aktuelle artsgruppene og naturtypene. 

Hva skjer når en art eller en naturtype får endret kategori og når en rødliste oppdateres?

Det er viktig at rødlistene er mest mulig korrekte og oppdaterte. Etter hvert som vi får ny kunnskap om artene og naturtypene og når artenes bestandssituasjon og naturtypene endres, vil det være behov for revisjoner. Dette kan føre til endringer i rødlistekategori eller at arter eller naturtyper går inn eller ut av listene.

I Norsk rødliste for arter 2010 har litt over 1000 arter fått endret sin kategori i forhold til forrige rødliste (2006). Justeringene er gjort fordi ny kunnskap er gjort tilgjengelig, at tidligere data er vurdert på nytt eller at det har funnet sted reelle endringer i bestandssituasjonen.

Kan en art som er kommet til Norge etter år 1900 rødlistes?

Til rødlistene vurderes arter og naturtyper som har sitt naturlige utbredelsesområde i Norge. Dette inkluderer også arter som relativt nylig har etablert seg i Norge som følge av at de har utvidet sitt naturlige leveområde.  For at arter skal regnes som etablert må de har reprodusert i landet i mer enn 10 år, og med mer enn 20 individ.

Kan en art rødlistes i Norge selv om den finnes i store populasjoner i andre deler av verden?

En regional rødlistevurdering handler om å bedømme risikoen for at en art dør ut fra et begrenset geografisk område, slik som Norge. Om artene har store populasjoner i nabolandene og kan forsterke den norske populasjonen gjennom innvandring, kan dette minske risikoen for at arten dør ut. Dette tas det hensyn til i rødlistevurderingen ved at kategorier kan nedgraderes på et slikt grunnlag.

Er arter som er truet globalt vurdert som truet i Norge?

En art som er på den globale Rødlista, trenger ikke få samme kategori på den norske Rødlista. Avhengig av populasjonsstørrelsen og utviklingen i Norge, kan arten bli plassert i en høyere eller lavere kategori på den norske Rødlista. Arten kan i en del tilfeller bli vurdert til å ikke ha en risiko for å dø ut (kategori livskraftig (LC)) hvis den norske bestanden er tilstrekkelig stor og utviklingen i Norge er stabil eller positiv. Utviklingen ellers i verden kan allikevel være negativ og føre til at samme art kommer på den globale rødlista. IUCN sier at slike arter må gis spesiell oppmerksomhet på regionalt nivå på grunn av deres globale status. Disse artene skal derfor inkluderes i den regionale Rødlista med kategori LC. For Norge sin del gjelder dette 15 arter.

Fremmede arter

Fremmede arter er arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke hører naturlig hjemme.

Hva er Artsdatabankens oppgaver knyttet til fremmede arter?

Artsdatabanken har ansvaret for å vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge (fremmede arter) og å føre oversikt over slike arter som er påvist i Norge.

Hva er økologisk risikovurdering av fremmede arter?

Risikovurderingen av fremmede arter i regi av Artsdatabanken er kun basert på de økologiske kriteriene økologisk effekt og invasjonspotensial, dvs artens potensial for etablering og spredning i Norge. Risikovurderingen omfatter altså ikke økonomiske konsekvenser eller estetiske eller helsemessige hensyn.

Hvorfor foretar vi en økologisk risikovurdering av fremmede arter?

Det er viktig å ha kunnskap om fremmede arter, både de som allerede finnes i Norge, og de som kan komme hit, og hvilke konsekvenser de har eller vil kunne komme til å få i norsk natur. Dette er først og fremst ment som et grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold, men også for å spre kunnskap om fremmede arter i Norge til allmennheten og andre relevante målgrupper i samfunnet.

Hvilke avgreninger er lagt til grunn med hensyn til artsutvalg?

Artsdatabanken har valgt å inkludere følgende arter i arbeidet med risikovurdering av fremmed arter:

  • Arter bevisst satt ut i norsk natur
  • Arter rømt fra fangenskap og oppdrett, eller forvillet fra dyrking og næringsrettet virksomhet
  • Arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av mennesker, dyr, planter og varer
  • Arter spredt ved egenspredning fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes 1), 2) eller 3)
  • Arter med uspesifisert antropogen opprinnelse der kunnskapen om spredningsmåte er mangelfull
  • Enkelte dørstokkarter (se forklaring lenger ned)

Arter som ikke er inkludert:

  • Stedegne arter under spredning til nye områder i Norge pga. menneskelig aktivitet
  • Arter som innføres til Norge, men som også har stedegne bestander i landet fra før
  • Foredlete, stedegne arter spredt i Norge, herunder genmodifiserte organismer (GMO) og genetiske varianter
  • Underarter eller lavere taksa (unntak karplanter)
  • Encellede organismer 

Hva er en dørstokkart?

Dette er en fremmed art som enda ikke har kommet til landet, men som har stor sannsynlighet for å dukke opp i Norge. Det kan også væren art som er observert i landet, men som ennå ikke er etablert i norsk natur. For eksempel gjelder dette arter som foreløpig kun reproduserer innendørs.

Hva legger vi i begrepet vektor?

Arter regnes som fremmede hvis de har fått spredningshjelp, aktivt eller passivt, via menneskelig aktivitet. Vektor er samlebegrepet vi bruker om spredningshjelpen. En vektor kan for eksempel være trelast der insekter blir med på lasset, bilen kan ha fått med frø etter ferieturen til utlandet eller maur ble med i kofferten hjem.

Hvem foretar risikovurderingene av fremmede arter?

Ti ekspertgrupper og til sammen 48 fagpersoner/eksperter var involvert i arbeidet med å risikovurdere fremmede arter til Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012.

Hva er Svartelista?

Svartelista er et begrep som blir brukt på fremmede arter som er vurdert å ha høy økologisk risiko (kategori HI) eller svært høy økologisk risiko (kategori SE), det vil si arter som har en negativ effekt på det stedegne biologiske mangfoldet.

Blir alle fremmede arter svartelistet?

Ikke alle artene som blir økologisk risikovurdert, blir «svartelistet». I Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012 er de fremmede artene fordelt på 4 lister:

  • fremmede arter i Norge (med potensiale for å reprodusere i Norsk natur innen 50 år**)
  • dørstokkarter
  • fremmede arter som er observert i Norge, men som ut fra eksisterende data vurderes til ikke å ha mulighet til å reprodusere i Norsk natur innen 50 år**
  • arter tidligere definert som fremmede i Norge, men som faller utenfor definisjonen benyttet her

Av de fremmede artene er det noen som har havnet i de lavere risikokategoriene, og dermed ikke blir sagt å være «svartelistet», mens de som er vurdert å ha høy eller svært høy økologisk risiko har havnet på Norsk svarteliste 2012.

Hva er forskjellen på metoden som ble brukt i 2007 og i 2012?

Metoden som ble brukt i 2007 var en kvalitativ risikovurdering, dvs. en metode som i hovedsak var basert på subjektive vurderinger som til dels var lite repeterbare, mens metoden som blir brukt i vurderingen som lanseres i 2012 er en kvantitativ metode.

«Fremmede arter i Norge- med norsk svarteliste 2012» omfatter en sammenstilling av informasjon om våre kjente fremmede arter i Norge inkludert en økologisk risikovurdering av disse. Publikasjonen er ikke en revisjon av den eksiterende Svartelista fra 2007, men en ny generasjon økologiske risikovurderinger av fremmede arter for Norge.

Hvor finner jeg mer informasjon om en bestemt fremmed art?

De økologiske risikovurderingene som er gjort er lagret i vår database over fremmede arter i Norge. Artsdatabanken har utviklet en enkel søkefunksjonalitet til databasen slik at alle kan finne den informasjonen de er ute etter. Databasen er tilgjengelig på Artsdatabankens nettsted.

Navn og taksonomi

Alle vitenskapelige og norske navn på arter og artsgrupper er samlet i navneregisteret Artsnavnebasen. Det er tilrettelagt ulike tjenester for å hente ut eller se navnedata.

Jeg er uenig i et norsk navn. Hvordan kan jeg komme med innspill?

De anbefalte norske navnene i Artsdatabankens navneregister er levert av eksperter med fagkompetanse på artsgruppene. Alternative norske navn, f.eks. dialektnavn eller historiske navn, kan registreres i navneregisteret, men blir ikke fremhevet som anbefalt. Du kan fremme innspill på navn til navneredaktøren for den aktuelle gruppa eller til postmottak@artsdatabanken.no

Hvorfor er noen norske navn anbefalte og ikke andre?

En art kan ha mange ulike norske navn, eller populærnavn, både i tid og rom. For å øke sannsynligheten for at vi snakker om samme art, pekes det ut ett anbefalt navn. Samtidig er det mulig å ha mange alternative populærnavn i navneregisteret.

Kan jeg bidra med norske navn, f.eks. dialektnavn fra mitt distrikt?

Ja, det kan du. Du kan fremme innspill på navn til navneredaktøren for den aktuelle gruppa eller til postmottak@artsdatabanken.no

Jeg ønsker å bidra med oppdatert informasjon til navneregisteret. Hva gjør jeg?

Det er kjempeflott at du kontakter oss hvis du finner feil og mangler i navneregisteret. Kontakt navneredaktøren for den aktuelle gruppa eller postmottak@artsdatabanken.no

Er Artsdatabankens navn og nomenklatur offisielt vedtatt og juridisk bindende?

Artsdatabanken er ansvarlig for å holde oversikt over navnene på artene som finnes i Norge. Navnene i navneregisteret er levert og vedlikeholdt av eksperter med fagkompetanse på navn og nomenklatur. De vitenskapelige navnene følger internasjonale standarder og koder. For norske navn er ett navn utpekt som anbefalt. Språkrådet er samarbeidspartner i rettskrivingen av anbefalte norske navn. Selv om det er utpekt et anbefalt norsk navn, er det ingen juridiske regler som tilsier at det ikke er lov å benytte andre norske navn hvis det er ønskelig.

Kan jeg skrive ut lister fra Artsdatabankens navneregister?

Ja, du kan laste ned navnedata fra egendefinerte artsgrupper fra navneregisteret (og for eksempel lagre i Excel)

Jeg har en liste med gamle observasjonsdata. Hvordan kan jeg oppdatere artslisten min med nye artsnavn?

Du kan benytte vårt listesøk for å sammenligne navnene på din egen liste med innholdet i navneregisteret. 

Hvor finner jeg riktige navn på arter og opplysninger om norske navn?

De vitenskapelige- og norske navnene finnes i navneregisteret Artsnavnebasen. Her finnes også ytterligere navnedata, som om navnet er akseptert eller et synonym, hvilken slekt og familie navnet er plassert i osv.

Hvordan skrives navn korrekt?

Dette kan du lese om i denne artikkelen.

Artsgruppe X trenger revisjon på navn eller taksonomi. Hvordan kan jeg bidra?

Hvis du er ekspert på artsnavn, nomenklatur og taksonomi kan du bidra som navneredaktør for spesifikke artsgrupper. Ta kontakt med Artsdatabanken på postmottak@artsdatabanken.no Hvis artsgruppen allerede har en navneredaktør, ta kontakt med han/hun om opplysningene som trenger oppdatering.

Et artsnavn skal splittes eller to artsnavn skal synonymiseres. Hva skjer med den tilknyttede artsinformasjonen?

Når artsnavn skal splittes i to eller slås sammen, må all tilknyttet artsinformasjon gjennomgås. Først må det vurderes hvilke av navnene som skal ha parametere som ‘observert i Norge’ eller en bistatus (f.eks. illegitimt eller invalid) og hvem som skal ha eventuelle synonymer tilknyttet seg. Deretter må det kontrolleres om navnet er tilknyttet annen informasjon, som f.eks. en rødlistevurdering eller fremmedartsvurdering. Hvis dette er tilfelle, må det vurderes hvilket navn som skal knyttes mot vurderingene.

Kan det slettes navn fra navneregisteret?

Vi ønsker å unngå å slette navn fra navneregisteret. Vanligvis er navnet knyttet til annen informasjon, som f.eks. artsregistreringer i Artsobservasjoner eller Artskart og arten kan være rødliste- eller fremmedartsvurdert. Hvis vi sletter navn som er tilknyttet andre produkter og tjenester, vil informasjonslenken brytes.

Finnes det stabile ID-er knyttet til navn?

Svar kommer