Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Glyceria grandis møllesøtgras

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,2DE

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 2DE

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Møllesøtgras Glyceria grandis er et langlevd flerårig gras, storvokst (opp til 1,5 m), med klondannelse ved jordstengler. Den frøreproduserer, og fruktene spres med vatn, trolig også med vadefugler. Arten stammer fra Nord-Amerika og er meget hardfør.

Møllesøtgras kom - som det norske navnet antyder - først inn som forurensning med korn ved møller. Det første funnstedet var ved Pienes mølle i ST Skaun i 1918, og her sto arten til 1953; det neste var ved Moss Aktiemøller ved Mosseelva i Øf Moss i 1958, og her står arten kanskje fortsatt. Fra 1973 øker antallet funnsteder med forekomster i kunsteng og på andre steder tilsådd med grasfrø, først i Sunnfjord (SF Jølster og Førde), senere spredt i deler av Sør- og Midt-Norge. Arten er opplagt kommet inn med amerikansk grasfrø og kanskje til og med som fôrgras. Økningen har fortsatt, om enn ikke svært raskt, og arten kan bli permanent der den etableres.

Arten har kommet inn som forurensning med korn og såfrø, sikkert også innsådd som fôrgras, og er nå trolig så godt etablert enkelte steder at den sprer seg også på egenhånd.

Arten har et moderat invasjonspotensial; den skårer moderat på median levetid og begrenset på ekspansjonshastighet.

Møllesøtgras vurderes å ha en liten økologisk effekt ved fortrengning av andre (stedegne) planter på åpen flommark. Den etablerer seg i dyrket eng og i flommarkeng, foreløpig med de mest stabile bestandene i innlandet østpå, kanskje også i Trøndelag.

Konklusjon

Møllesøtgras vurderes til låg økologisk risiko, som en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Dette er en nedgradering fra høg risiko ved vurderingen i 2012, som en følge av annen beregningsmåte for invasjonspotensialet.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert med totalt nesten 90 forekomster fordelt på 8 fylker, hvorav over 50 i perioden 2001-2016. Den forekommer ofte i nokså store mengder. Estimert forekomstareal er på 370 km2, noe som tilsier EN etter B2-kriteriet, men dette er en langlevd art som allerede har hatt stabile bestander i landet i snart 100 år, dvs. opplagt med median levetid på over 60 år, dvs. VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
98
Nedre kvartil
84
Øvre kvartil
112

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 2   Liten effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T18 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T18 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 74 3 5 7 222 370 518
Utbredelsesområde (km2) 180000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Vi runder ned nåværende forekomstareal noe i forhold til det kumulative. Arten kommer trolig til å fortsette spredningen, men kanskje ikke veldig raskt, og vi antar at arten også vil kunne spre seg og kanskje etablere seg i alle fylker nord til og med Nordland, kanskje også Troms. Ut fra økningen de siste tiårene, anslår vi omtrent en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 400 700 1000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Møllesøtgras kom - som det norske navnet antyder - først inn som forurensning med korn ved møller. Det første funnstedet var ved Pienes mølle i ST Skaun i 1918, og her sto arten til 1953; det neste var ved Moss Aktiemøller ved Mosseelva i Øf Moss i 1958, og her står arten kanskje fortsatt. Fra 1973 øker antallet funnsteder med forekomster i kunsteng og på andre steder tilsådd med grasfrø, først i Sunnfjord (SF Jølster og Førde), senere spredt i deler av Sør- og Midt-Norge. Arten er opplagt kommet inn med amerikansk grasfrø og kanskje til og med som fôrgras. Økningen har fortsatt, om enn ikke svært raskt, og arten kan bli permanent der den etableres.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 ST Skaun: Buvik (mølle) fra 1918 4
( 4   *  1) 		St
1921 1940 Øf Moss: Moss (mølle) fra 1929; ST Skaun 8
( 8   *  1) 		Øs,St
1941 1960 Øf Moss; ST Skaun 8
( 8   *  1) 		Øs,St
1961 1980 SF Jølster 1973 1978 8
( 8   *  1) 		Sikkert også i Øf Moss. Sf
1981 2000 Øf Moss (2 steder); Bu Lier; SF Førde og Jølster 20
( 20   *  1) 		Øs,Bu,Sf
2001 2016 56
( 56   *  1) 		He,Op,Va,Sf,St,No
1918 2016 88
( 88   *  1) 		Øs,He,Op,Bu,Va,Sf,St,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nord-Amerika: tvers over i boreal og nemoral sone.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn som forurensning med korn og såfrø (fra naturlig utbredelsesområde i Nord-Amerika); bevisst utsådd som fôrgras (ukjent hvorfra).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1918

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1918 ST Skaun: Buvik, Pienes mølle

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
V13-C-1 nye våtmarker med opprinnelse i sterkt endrede fastmarkssystemer
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til kommersiell bruk (f.eks. produksjonsarter) Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Innsådd som fôrgras.
av frø Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Forurensning med korn og såfrø.
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Glyceria grandis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 2. July) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1249