En rødliste er et viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold. Den indentifiserer arter som har en uheldig bestandssituasjon - enten på grunn av at bestandene er svært små, eller er i nedgang. Det betyr at også tallrike arter som har hatt en betydelig reduksjon i bestandene kan havne på Rødlista.

Omfattende bestandsnedgang er årsaken

Totalt står 373 arter på Rødlista selv om de fortsatt har store bestander. Disse artene er rødlistet på grunn av en omfattende bestandsnedgang i løpet av artens siste 3 generasjoner (minimum 10 år), det såkalte A-kriteriet. Arter med en bestandsnedgang på 15-30 % i løpet av denne perioden blir vurdert som nær truet NT. Er nedgangen over 30 % vurderes arten som truet (kritisk truet CR, sterkt truet EN eller sårbar VU). Det er et viktig prinsipp at slike vurderinger ikke skal omfatte bestandsendringer som antas å være del av en naturlig variasjon. 

Sjøfugler og fugler på fjellet i nedgang

A-kriteriet er i særlig grad benyttet for artsgrupper der vi har god kunnskap om bestandsendringer. Dette gjelder noen fuglearter og kommersielle marine fiskearter. Også mange karplanter, lav og sopper er rødlistet med bakgrunn i A-kriteriet. Eksempler på dette er treartene ask og alm som nå er vurdert som truet på grunn av en rask tilbakegang som følge av sykdom (askeskuddsyke, almesyke).

Om vi ser nærmere på fugl er vel 20 av våre tallrike arter rødlistet på grunn av betydelig nedgang i hekkebestand de siste tre generasjoner. Dette omfatter åtte sjøfuglarter hvorav lunde er den mest tallrike med vel 1,5 millioner reproduserende individ, og sju fuglearter som forekommer vanlig i fjellet, de fleste med hekkebestander i størrelsesorden 200 000 til 600 000 reproduserende individ. Fem fuglearter i jordbrukslandskapet, blant andre sanglerke, stær og gulspurv med hekkebestander over 200 000 reproduserende individ, er også rødlistet på grunn av en betydelig bestandsnedgang.

Jaktbare arter på Rødlista

De fire jaktbare artene hare, lirype, fjellrype og ærfugl er blant artene som nå er rødlistet fordi det i siste 10-15 års periode er registrert betydelig nedgang i bestandene. Artene er nå vurdert som nær truet.

Hare og de to rypeartene kan av naturlige årsaker ha betydelig naturlig variasjon i reproduserende bestand innenfor relativt korte tidsperioder (gjerne 3-5 år mellom bestandstopper), men kan også ha lengre perioder med bestandsnedgang. Grunnen til at de nå er vurdert som nær truet er at bestandsnedgangen har pågått over en lang tidsperiode, og man ser den samme utviklingen i store deler av Fennoskandia.

I tillegg er det registret betydelig bestandsnedgang for flere andre fuglearter innenfor rypenes leveområder. Dette er tegn som tyder på at deler av den registrerte nedgangen ikke er del av en naturlig variasjon.

Et grunnlag for forvaltningsprioritering

Det er ingen direkte sammenheng mellom en rødliste og eventuelle tiltak eller reguleringer som settes inn for de artene som er med på en slik liste. Ansvar for areal- og artsforvaltning ligger til grunneiere, arealforvaltere i kommuner, og regional og nasjonal miljøforvaltning.

Når en Rødliste rapporterer om en negativ bestandsutvikling er dette også et signal om at man bør finne ut mer om mulige årsaker til registrert bestandsnedgang. Rødlister er med andre ord ett av flere grunnlag for prioritering av tiltak, og gir grunnlag for innhenting av mer kunnskap om årsaker til registrert bestandsnedgang og vurdering av tiltak for å stoppe uønsket bestandsutvikling.

Siden siteres som:

Kålås JA (2015) Hvorfor er rype og hare på Rødlista? Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/RypeOgHare>. Nedlastet <dag/måned/år>.

Viktig å varsle nedgang i bestander

Da det internasjonale regelsettet for rødlisting ble fornyet i 2001 fikk det å varsle nedgang i bestander et sterkere fokus. Bakgrunnen var blant annet å gjøre det mulig å finne årsaker til nedgang slik at tiltak kan settes inn på et tidlig tidspunkt.