Det er en høy andel truete arter blant pollinerende insekter generelt, særlig blant bier og humler. Fra 2010 til 2015 har flere arter endret rødlistekategori. Elleve humler og bier som var rødlistet i 2010 er nå vurdert å være livskraftige, og er ute av Rødlista. Ti andre arter har fått en strengere vurdering, og skogpanserbie er vurdert å være regionalt utdødd i Norge. Endringene skyldes i første rekke ny kunnskap om artene, og er bare unntaksvis en effekt av reelle populasjonsendringer. Dette viser betydningen av mer kunnskap for å få presise vurderinger. 

I de senere år har det vært en nedgang i artsrikdom og tetthet av pollinatorer globalt (Potts mfl. 2010). I Norsk rødliste for arter 2015 regnes 87 arter av vepser, biller og sommerfugler som utdødd fra Norge, og blant disse finner vi også pollinerende arter. Pollinerende insekter har en svært viktig funksjon i matproduksjon. Både mengde og kvalitet på frukt, bær, oljevekster og frøproduksjon av blant annet kløver er avhengig av en vellykket pollinering.

Humler og bier regnes som våre viktigste pollinatorer, og de siste fem årene er det gjennomført en omfattende kartlegging av bier og humler i Norge, blant annet gjennom Artsprosjektet. Dette har ført til at åtte biearter vurderes for første gang i Rødlista 2015: sølvvepsebie Nomada baccata, tannvepsebie Nomada subcornuta, kystblodbie Sphecodes miniatus, junisandbie Andrena similis, perlebie Biastes truncatus, flammesandbie Andrena fulva, sumpmaskebie Hylaeus pectoralis og krattvepsebie Nomada opaca. I Norge er det per i dag registrert 208 bie- og humlearter, og med unntak av to arter er alle rødlistevurdert.

En høy andel pollinerende insekter er truet

Av alle vurderte arter (20 915) er 21 % rødlistet. De truete artene utgjør 11 %. Hvis man kun ser på bier og humler er 30 % rødlistet og 18 % truet.

I tillegg til bier og humler er det mange andre insekter som har betydning som pollinatorer, men vi har ikke tilstrekkelig kunnskap til å få en fullstendig oversikt over antall pollinerende arter i Norge (Totland mfl. 2013). Andre grupper med mange pollinerende arter er: dagsommerfugler og tussmørkesvermere, blomsterbukker, gullbasser, børstebiller, glansbiller, bringebærbiller, bløtbukker, blomsterbiller, broddbiller og blomsterfluer og noen andre vepsearter. Denne gruppen omfatter 1079 arter, inkludert bier og humler. Av disse er 25 % rødlistet og 16 % er vurdert som truet. Dette betyr at pollinerende insekter som gruppe både har en høyere andel rødlistearter og en høyere andel truete arter, enn alle vurderte arter sett under ett.

Menneskeskapt negativ påvirkning

Som andre insekter er mange pollinerende arter rødlistet fordi de finnes innenfor et begrenset område. I tillegg har flesteparten en pågående nedgang i arealet eller i kvaliteten på leveområdene. Mange av artene har også fragmenterte populasjoner.

Årsaken til at mange pollinerende arter står på Rødlista er i første rekke arealendringer som fører til tap av leveområder. I Rødlista 2015 er menneskeskapt påvirkning gjennom utbygging, oppdyrking og drenering (grøfting), skogsdrift og opphør av drift som slått og beite viktige negative påvirkningsfaktorer for vepser (inkludert bier og humler), biller og sommerfugler. Totland mfl. (2013) nevner også klimaendringer og fremmede arter som faktorer som truer bestandene av pollinerende insekter.

Endringer fra 2010 til 2015

Elleve bie- og humlearter var regnet som utdødd fra Norge i 2010. I 2015 er også skogpanserbie Stelis phaeoptera vurdert som regionalt utdødd RE.

Ved kun å sammenligne reviderte vurderinger av bier og humler er andelen rødlistearter redusert fra 32 % i 2010 til 28 % i 2015. Dette kan forklares ved at 11 av bie- og humleartene på Rødlista i 2010 nå er vurdert som livskraftige, og derfor ikke lenger rødlistet. I tillegg har sju humler og bier fått en lavere rødlistekategori i 2015 enn i 2010, og er dermed vurdert til å ha en lavere risiko for utdøing enn tidligere. Årsaken til disse endringene er først og fremst at vi har fått ny kunnskap om artenes forekomst, utbredelse og biologi, eller også ny kunnskap om endringer i artenes leveområder.  Ny tolkning av tidligere data er oppgitt som årsak til endring av kategori for fem av artene. Reell populasjonsendring er oppgitt som årsak til endring i kategori for kun to arter, sandjordbie Lasioglossum sexstrigatum og slåttehumle Bombus subterraneus. Disse artene er vurdert å være i ekspansjon.

Åtte arter er vurdert til en høyere rødlistekategori i 2015 enn i 2010, og to arter som ble vurdert som livskraftig i 2010 er nå rødlistet. Disse endringene er også en konsekvens av ny kunnskap og/eller ny tolkning av tidligere data. 

Ny kunnskap gir mer presise vurderinger

Rødlista 2015 viser at ny kunnskap ofte kan føre til endring i rødlistekategori for arter, og at et bedre kunnskapsgrunnlag gir grunnlag for mer presise vurderinger. Målrettet satsing på kunnskapsinnhenting er viktig for at Rødlista skal kunne utvikles videre, og bli et enda bedre grunnlag for beslutninger og prioriteringer. Videre er mer kunnskap også viktig for å kunne utvikle forvaltningsstrategier for pollinerende insekter.

Referanser

Totland Ø, Hovstad KA, Ødegaard F, Åström J (2013) Kunnskapsstatus for insektpollinering i Norge - betydningen av det komplekse samspillet mellom planter og insekter. Artsdatabanken, Norge

Potts SG, Biesmeijer JC, Kremen C, Neumann P, Schweiger O, Kunin WE (2010) Global pollinator declines: trends, impacts and drivers. Trends in Ecology and Evolution 25: 345-353

Siden siteres som:

Henriksen S og Hilmo O (2015) Mange pollinerende insekter på Rødlista. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/PollinerendeInsekter>. Nedlastet <dag/måned/år>.

Åtte biearter er vurdert for første gang i Rødlista 2015. Krattvepsebie Nomada opaca er en av dem og er vurdert til sårbar.

Skogpanserbie Stelis phaeoptera er vurdert til regionalt utdødd i 2015. 

Slåttehumle Bombus subterraneus er vurdert å være i ekspansjon. Den var i 2010 vurdert til kritisk truet, og i 2015 til sårbar.