Arealendringer er fortsatt den faktoren som påvirker flest truete arter. Samtidig er klimaendringer og spredning av fremmede arter påvirkningsfaktorer som får stadig større betydning for at arter havner på Rødlista.

Det er i hovedsak liten endring siden 2010 når det gjelder hvor stor andel av de truete artene som påvirkes negativt av de ulike påvirkningsfaktorene. Arealendringer er fortsatt den faktoren som påvirker klart flest truete arter.  Det er imidlertid en betydelig økning i andelen truete arter som påvirkes negativt av klimaendringer og fremmed arter. Selv om dette fortsatt berører relativt få arter, er det grunn til å være oppmerksom på denne utviklingen.

Klimaendringer gjør seg mest gjeldende i fjellet

Klimaendringer er angitt som negativ påvirkningsfaktor for 87 av de truete artene i Norge. Dette er en økning fra 61 arter i 2010. Det er flest karplanter (27 arter), moser (20 arter) og lav (14 arter) som er antatt å være negativt påvirket av klimaendringer. Av disse 87 artene er 43 knyttet til fjellet. Det er også 17 arter som er knyttet til berg, ur og grunnlendt mark. Svært mange av artene på Rødlista er insekter. Det er imidlertid bare 10 insekter som påvirkes negativt av klimaendringer. Det lave antallet har trolig sammenheng med at mange insekter er varmekjære arter, og at et varmere klima potensielt kan ha en positiv effekt. Det samme kan sies om arter som lever i skog. Det er mange slike på Rødlista, men bare 13 skoglevende arter er antatt å være negativt påvirket av klimaendringer.

Generelt har vi liten kunnskap om omfanget og effektene av klimaendringer på rødlisteartene. For en stor andel av rødlisteartene er dessuten vurderingsperioden for kort (10 år) til at klimaendringer er en påvirkningsfaktor som fører til rødlisting. Effekten av klimaendringer kan derfor være underestimert.

Flere truete arter påvirkes negativt av fremmede arter

Fremmede arter er antatt å ha negativ påvirkning på 58 truete arter. Selv om antallet fortsatt er lavt, representere dette likevel en markant økning siden 2010, da bare 20 truete arter var antatt å være negativt påvirket av fremmede arter. Påvirkning fra fremmede arter kan for eksempel innebære både konkurranse, overføring av patogener eller parasitter, samt påvirkning på leveområdet.

Blant de truete artene er det flest sopper (18 arter) og karplanter (9 arter) som påvirkes negativt av fremmede arter. Det er i skogen vi finner flest arter (27 arter) som påvirkes negativt av fremmede arter, men også 14 arter som lever på berg, ur og grunnlendt mark antas å være negativt påvirket.

Et varmere klima kan føre til raskere spredning og større utbredelse av fremmede arter. Det er derfor sannsynlig at betydningen av fremmede arter vil øke i framtiden. Sykdommer som påvirker viktige vertsarter, som for eksempel treslagene ask og alm, kan også raskt påvirke mange rødlistearter som er avhengige av vertene.

Alm Ulmus glabra og ask Fraxinus excelsior har hatt en betydelig bestandsnedgang som følge av sykdom forårsaket av fremmede sopparter. Begge er nå vurdert som truet. Noen lavarter og sopper som vokser på alm og ask påvirkes indirekte ved at vertstrærne dør, og det er trolig at alme-og askesyke er årsak til at flere arter er rødlistet enn det statistikken viser. I Sverige er det anslått at halvparten av de om lag 100 artene som er knyttet til ask og alm er rødlistet som følge av dette (Sandström mfl. 2015). 

Referanser

Sandström J, Bjelke U, Carlberg T, Sundberg S (2015) Tillstånd och trender för arter och deras livsmiljöer – rödlistade arter i Sverige 2015. ArtDatabanken Rapporterar 17. ArtDatabanken, SLU. Uppsala

Siden siteres som:

Henriksen S og Hilmo O (2015) Klimaendringer og fremmede arter øker i betydning. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/Klimaendringer>. Nedlastet <dag/måned/år>.

Ask Fraxinus excelsior er vurdert til sårbar. Alm Ulmus glabra og ask Fraxinus excelsior har hatt en betydelig bestandsnedgang som følge av sykdom forårsaket av fremmede sopparter.