De truete artene er ujevnt fordelt i Norge. Flest finnes i Oslo og Akershus, og færrest i Troms. Av de truete artene lever 47,6 % helt eller delvis i skog, mens 24,0 % er knyttet til kulturmark.

I Rødlista 2015 kan du finne informasjon om kjent eller mulig forekomst på fylkesnivå for truete og nær truete arter. Kunnskap om artenes forekomst er bl.a. basert på funn dokumentert i Artskart. Det gjøres stadig nye funn av rødlistearter, så denne oversikten representerer kunnskapen på det tidspunktet vurderingene ble gjort. Det er også angitt i hvilke hovedhabitat de truete og nær truete artene finnes.

Geografisk fordeling

Antall truete arter er høyest i de sør-østlige delene av landet, med flest arter i Oslo og Akershus (872 arter), Telemark (698), Vestfold (675 arter), Østfold (660 arter) og Buskerud (647). Troms og Finnmark har færrest truete arter med henholdsvis 215 og 239 arter.

De geografiske forskjellene har flere årsaker. Våre mest varmekrevende arter finnes i de sør-østlige delene av Norge, og det er også her vi finner størst variasjon av sjeldne livsmiljø. Samtidig er dette de områdene som har høyest befolkningstetthet og mest omfattende menneskelig påvirkning. At områdene er blant de best kartlagte har også en viss betydning, men hvor godt arter er ettersøkt har i liten grad vist seg å påvirke hovedmønsteret i hvor flest truete arter finnes.

Enkelte artsgrupper har imidlertid en geografisk fordeling som avviker fra dette generelle bildet. Et eksempel er lav. Denne gruppen har en konsentrasjon av rødlistearter langs kysten av Vestlandet og Nord-Trøndelag, og i kontinentale deler av Østlandet. Et annet eksempel er moser, hvor antall truete arter er høyere i Sør-Trøndelag og Oppland, enn i de sør-østlige delene av landet.

I våre havområder er det registrert flest truete arter i Norskehavet (10 arter), Barentshavet (9 arter), Skagerrak (8 arter), etterfulgt av Nordsjøen (8 arter) og Polhavet (3 arter). Det er verdt å merke seg at dette er områder som er viktige i reproduksjonsperioden, særlig for fisk og pattedyr. Områdene er også viktige utenom hekkeperioden for flere av sjøfuglartene på Rødlista.

Forekomst i ulike hovedhabitat

I Rødlista 2015 benyttes Naturtyper i Norge NiN 1.0 (Halvorsen mfl. 2009) som klassifiseringssystem for å beskrive artenes leveområder (hovedhabitat). Hovedhabitatene er presentert i Metode.

Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter i ulike hovedhabitat er presentert i Kålås mfl. (2010). Selv om antall truete arter innenfor de ulike hovedhabitatene har endret seg, gir fortsatt Kålås mfl. (2010) et godt bilde av hva som kjennetegner artene. Her gir vi derfor bare en summarisk presentasjon av fordelingen av truete arter i en del hovedhabitater.

Skog

Det er i skogen vi finner flest arter, og det er derfor ikke overraskende at flest truete arter finnes her. Av totalt 2355 truete arter på Rødlista lever 1122 arter (47,6 %) utelukkende eller delvis i skog.  Mange av disse artene er spesialister knyttet til bestemte livsmiljø. Edellauvskogen utgjør for eksempel omtrent én prosent av skogen i Norge, men mer enn halvparten av mykorrhizasoppene på Rødlista har edellauvskog som sitt hovedhabitat (Brandrud 2007). I skog er det flest truete arter i artsgruppene sopper (353 arter), biller (230 arter), tovinger (128 arter) og lav (124 arter). Dette er også artsgrupper med et høyt antall skogsarter. Mer informasjon om rødlistearter i skog finnes i Status for truete arter i skog

Kulturmark

Det finnes et spesielt stort biologisk mangfold i kulturmark som er skapt av de gamle driftsformene. Dette er en naturtype som har gått sterkt tilbake siste 100 år (Norderhaug og Johansen 2011) og i dag utgjør den en liten andel av Norges totale landareal. Likevel finnes 24,0 % av alle truete arter (565 arter) i kulturmark. Artsutvalget er her dominert av biller, sopper, sommerfugler, karplanter og vepser. 

Andre fastmarkshabitater

Mange truete arter er også knyttet til berg, ur og områder med grunt jordsmonn (grunnlendt mark). Slike habitater er angitt som viktige for 417 av de truete artene. Av andre hovedhabitat på land er flomsonen viktig for 121 av de truete artene. Kysttilknyttet mark som sandynemark og fuglefjell er angitt som hovedhabitat for 296 av artene, og fjæresonen er viktig habitat for 111 av de truete artene. I fjæresonen er det nesten utelukkende arter som karplanter, biller og sommerfugler, arter med mer tilknytning til landmiljøet enn til marine miljøer, som er truet. Arktiske og alpine områder har, i forhold til arealet, et lavt antall truete arter (88 arter). Dette utgjør bare ca. 3,7 % av alle de truete artene. Is og breforland er angitt som viktig habitat for bare 4 av disse artene.

Intensivt drevet jordbruksareal som åker og oppdyrket eng er viktige leveområder for 75 truete arter. Områder med konstruert mark som omfatter gårdstun, boligområder inkludert hager og parker, idrettsanlegg, industriområder, sandtak, veier osv., har også sitt utvalg av truete arter (155 arter). 

Våtmark og ferskvann

Våtmark er kategorisert som  hovedhabitat for 183 truete arter, og ferskvann har 147 truete arter. Dette utgjør hhv. 7,8 og 6,2 % av de truete artene. De fleste av disse er vanninsekter, karplanter og moser. 

Marine miljø

Det marine miljø har bare 41 truete arter. Dette utgjør knappe 1,7 % av alle truete arter, og inkluderer flest alger, fisker og pattedyr. Det er også ni truete fuglearter som er sterkt knyttet til havet.

Den lave andelen truete marine arter skyldes delvis kunnskapsmangel. Dette gjenspeiler seg også i en høy andel (71,1 %) marine rødlistearter i kategorien datamangel DD. For de aller fleste marine artsgrupper uten kommersielle interesser har vi svært begrenset kunnskap både om forekomst og bestandsendringer. En lav andel truete marine arter kan imidlertid også skyldes de økologiske forhold vi har i våre marine områder, der mange arter har stor spredningsevne på grunn av havstrømmer, og at de har pelagiske larver. Det ser også ut til at våre havområder har relativt få naturtyper med arealmessig liten forekomst.

Referanser

Brandrud TE (2007) Rødlistearter av sopp knyttet til edelløvskog; habitatkrav, hotspothabitater og utbredelsesmønstre. Agarica 27: 91-109

Halvorsen R, Andersen T, Blom HH, Elvebakk A, Elven R, Erikstad L, Gaarder G, Moen A, Mortensen PB, Norderhaug A, Nygaard K, Thorsnes T, Ødegaard F (2009) Naturtyper i Norge – Teoretisk grunnlag, prinsipper for inndeling og definisjoner. Naturtyper i Norge versjon 1.0 Artikkel 1: 1-210

Norderhaug A, Johansen L (2011) Kulturmark og boreal hei. I: Lindgaard A, Henriksen S (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim

Kålås JA, Henriksen S, Skjelseth S, Viken Å (2010) Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Artsdatabanken, Trondheim

Siden siteres som:

Henriksen S og Hilmo O (2015) Hvor finnes de truete artene? Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/HvorFinnesDeTrueteArtene>. Nedlastet <dag/måned/år>.

Fylkesvis fordeling av de truete artene på Rødlista 2015

Lunde Fratercula arctica (VU) har 75 % av bestanden i Nordland og Troms

Trøndertorvmose Sphagnum troendelagicum (EN) er bare funnet i Nord-Trøndelag, og dette er eneste kjente voksested i verden

Fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri vokser hovedsakelig i eng, men også i edellauvskog eller kalkskog, i Sør-Norge og Trøndelag. 

Fordeling av truete arter i ulike hovedhabitat.