I arbeidet med Rødlista for vårfluer er 202 arter vurdert, hvorav 19 (9 %) er rødlistet. Vårfluene finnes i mange ulike habitater, som elver, bekker, innsjøer, tjern, dammer og temporære ferskvannlokaliteter. De er vanlig forekommende både i lavlandet og i fjellet.

Vårfluene (Trichoptera) regnes som søstergruppe til sommerfuglene og står taksonomisk langt fra de øvrige ferskvannsinsektene. Gruppen har fullstendig forvandling, det vil si at larven utvikler seg til voksent individ via et puppestadium. Vårfluene finnes i alle typer ferskvann og mange arter er vidt utbredt. Larvene hos de norske artene lever i ferskvann og mange bygger hus, mens andre er frittlevende. Rødlisteartene er påvist i ulike habitattyper, både innsjøer, dammer, elver, bekker og sig. Til tross for det norske navnet ”vårflue”, flyr de fleste artene om sommeren og høsten, men voksne insekter kan påtreffes til alle årstider.

Det er stor variasjon mellom artene når det gjelder spredningsevne. Det er påvist at enkelte arter kan fly flere kilometer (Kovats mfl. 1996), og spesielt er noen arter innen familien Limnephilidae gode flyvere. Larvene har også mulighet til å spre seg nedstrøms i elver og bekker ved å drive i vannmassene.

Kunnskapsgrunnlaget

Mange ferskvannsundersøkelser de siste tiårene har inkludert vårfluene som indikatorgruppe. En håndfull arter (10-15) inngår ofte i undersøkelser knyttet til ulike typer inngrep, og i overvåkingsprogrammer. Disse artene har vi relativt god kunnskap om. De mer uvanlige artene, inkludert rødlisteartene, blir imidlertid sjelden rapportert, og kunnskapen om deres utbredelse og habitat er i mange tilfeller svært begrenset.

Andersen og Hagenlund (2012), som rapporterte resultater fra Finnmarksprosjektet (del av Artsprosjektet), har vært en sentral kilde med hensyn til utbredelse. I dette prosjektet har enkelte arter blitt spesielt ettersøkt og det har fremskaffet mye ny kunnskap om arter vi tidligere visste lite om. Artskart (Artsdatabanken 2015) har også vært en viktig kilde, men enkelte funn har ikke vært mulig å sjekke fordi de mangler belegg. Vi har likevel valgt å inkludere disse funnene i vurderingene. 

Avgrensninger og definisjoner

Rødlistevurderingene omfatter vårfluer på fastlands-Norge. Gruppen ble også vurdert i Norsk rødliste for arter 2006 og 2010, og i tidligere Rødlister fra 1992 og 1998.  Samtlige av landets 202 kjente vårfluearter er vurdert for Rødlista 2015. Et problem med flere av de vårflueartene på Rødlista er at det kun eksisterer funn av voksne individer, og kunnskapen om norske habitat for larvene er derfor i mange tilfeller mangelfull. Det har følgelig vært vanskelig å koble habitatet opp mot eventuelle trusselfaktorer. I noen tilfeller har vi imidlertid støttet oss til data fra våre naboland.

Bortsett fra overvåking gjennom 3Q-programmet av gårdsdammer og bekker i jordbrukets kulturlandskap (Pedersen og Stokstad 2012, Stokstad 2014), er konkret tallgrunnlag mht. arealendringer for andre ferskvannsmiljø dårlig. Når det gjelder nedgang i areal/kvalitet på habitatet er det for flere av rødlisteartene under gjentatte besøk gjort direkte observasjoner av habitatforringelse som følge av ulike typer fysiske inngrep. Ved vurdering av trusler mot rødlisteartenes leveområde har vi også støttet oss på tilstandsklassifiseringer og risikovurderinger utført av de norske Vannregionene og innrapportert til EU i henhold til det pågående arbeidet etter Vannforskriften.

Generasjonstiden hos vårfluer er kort, vanligvis ett år, men enkelte arter er flerårige. Etter IUCN er sine retningslinjer er artene vurdert med utgangspunkt i en 10 års-periode. Det oppgitte mørketallet er et anslag basert på artens kjente forekomsareal, kombinert med antatt areal som arten vil kunne påtreffes i og hvor godt undersøkt både arten og habitattypen er. 

Antall rødlistearter 

Totalt er 202 arter rødlistevurdert og av disse er 19 (9 %) vårfluearter oppført på Rødlista 2015. Fem arter (3 %) er vurdert som truet (kategori kritisk truet CR, sterkt truet EN, eller sårbar VU).

Årsak til rødlisting

Alle vårfluene med unntak av Ithytrichia clavata er rødlistet etter B-kriteriet, begrenset forekomstareal eller utbredelsesområde i kombinasjon med underkriteriene pågående nedgang i kvalitet og/eller areal av artens habitat og/eller fragmentering. En pågående nedgang i habitatet hos flere av artene skyldes blant annet gjenfylling og forurensning av mindre dammer og bekker. I noen tilfeller er det ikke påvist en pågående nedgang i habitatet. For disse artene er fragmenterte leveområder i kombinasjon med lite forekomstareal årsaken til rødlisting. Ithytrichia clavata har meget begrenset forekomst D2 som gjeldende kriterium. Arten har kun en kjent forekomst nær vei og jernbane, og veiutvidelse og/eller akutt forurensning er reelle trusselfaktorer. De store vassdragsutbyggingene berører i overraskende liten grad rødlisteartene. Det er i større grad de mer vanlige artene som blir berørt. Regulering av mindre vannløp til kraftproduksjon kan være en større trussel for noen av de sjeldnere artene, men dette er dårlig dokumentert. Tre arter er vurdert til datamangel DD på grunn av svært lite kunnskap om artenes status i Norge. I tillegg er én art, Holocentropus varangensis, som kun er kjent fra typelokaliteten, vurdert til DD.

Endringer fra 2010 til 2015

Antall arter som er vurdert i 2015 sammenlignet med 2010 har økt fra 197 til 202. Dette skyldes at tre arter innen slekta Apatania, som tidligere hadde usikker artsstatus og ble klassifisert til gruppen ikke vurdert NE i 2010, nå er stadfestet som egne arter ved hjelp av DNA-barcoding (Salokannel mfl. 2010). Dessuten er to nye arter, Rhyacophila obliterata og Potamomphylax testaceus påvist i Norge etter 2010. Antall rødlistearter har gått ned fra 29 (15 %) til 19 (9 %) fra 2010 til 2015, mens antall truete arter er redusert fra 19 (10 %) til 5 (3 %) i samme periode. Hovedårsaken til nedgangen er at mange av artene er vanligere enn tidligere antatt, noe som indikeres både av nyere funn i felt og gjennomgang av eldre materiale.

Ekspertkomité

Ekspertkomitéen for døgn-, stein-, vårfluer og øyenstikkere har bestått av Gaute Kjærstad (leder), Tor Erik Eriksen, Trond Andersen, Hans A. Olsvik og John E. Brittain. Trond Andersen har hatt hovedansvaret for vurdering av vårfluene.

Referanser

Artsdatabanken 2015. Artskart 1.6 

AndersenT, Hagenlund LK (2012) Caddisflies (Trichoptera) from Finnmark, Northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 133-154

Kovats ZE, Ciborowski JJH, Corcum LD (1996) Inland dispersal of adult aquatic insects. Freshwater Biology 36: 265-276

Salokannel J, Rantala MJ, Wahlberg N (2010) DNA-barcoding clarifies species definitions of Finnish Apatania (Trichoptera: Apataniidae) Entomologica Fennica 21: 1-11

Pedersen C, Stokstad G (2012) Gårdsdammer – viktige biotoper. Fakta fra skog og landskap 11/12

Stokstad G (2014) Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap. Status og utvikling. Rapport fra Skog og landskap 07/14

Siden siteres som:

Kjærstad G og Andersen T (2015) Vårfluer (Trichoptera). Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/Artsgruppene/Varfluer>. Nedlastet <dag/måned/år>.

Forfattere