I arbeidet med Rødlista for tovinger er 2401 arter vurdert, og av disse er 353 arter (15 %) rødlistet. De fleste tovingene på Rødlista 2015 er knyttet til skog. Tovinger er en av de største insektordnene i Norge, med trolig godt over 6000 arter, og kunnskapen er fortsatt mangelfull for flere av familiene. Det foreligger en del endringer i denne utgaven av Rødlista for tovinger og noen nye artsgrupper er vurdert for første gang.

Tovingene omfatter de to store gruppene man vanligvis omtaler som mygg og fluer. I antall individer og arter er tovingene den dominerende insektgruppen i de fleste terrestre og akvatiske økosystemer, av og til sammen med vepser og biller. De utgjør en betydelig del av det biologiske mangfoldet og finnes på alle trofiske nivåer i økosystemet.

Tovingenes levesett er ekstremt variert, og det er en nær sammenheng mellom antall arter og antall mikrohabitater. Hos mange arter lever larvene på rester av døde planter og dyr, hos andre opptrer de som plantespisere, rovdyr eller parasitter. Mange myggarter tilbringer hele larvestadiet i vann, mens dette er mindre vanlig blant fluene. Med mange individer og hurtig larveutvikling er mange tovinger i stand til å utnytte ressurser som er spredt og bare er tilgjengelig innenfor et kort tidsrom, slik som sopp, ekskrementer og kadavre. En viktig begrensning for mange av artene synes imidlertid å være deres avhengighet av fuktige omgivelser. Steder med tilgang til skygge og ly for vinden, er velegnede habitater for tovingene, f.eks. kløfter, fuktige hulrom i trær, råtnende trær i våtmark eller skadde trær med sevjeflod. En annen begrensende faktor ser ut til å være spredningsevnen, som hos flere rødlistede arter virker å være begrenset til kun nærliggende habitater.

Mange tovingearter har en utbredelse i Norge som er begrenset til Sørøst-Norge. Dette gjelder i hovedsak varmekjære arter som ofte har en meget begrenset utbredelse i og rundt Oslofjorden. I dette området finner man også de fleste rødlisteartene av tovinger. Det finnes også arter som har preferanse for våre nordlige områder, Troms og Finnmark. Dette dreier seg i all hovedsak om noen få, men artsrike, grupper, ofte med sin hovedutbredelse knyttet til taigaen. I tillegg har vi enkeltarter med en atlantisk utbredelse, som i Norge er begrenset til Vestlandet. Ellers finnes mange tovingearter spredt i hele landet. Det finnes flere eksempler på arter som bare er kjent fra Norge eller som svært sjeldent forekommer utenfor våre grenser.

De fleste arter av tovinger har en ettårig livssyklus. Det finnes imidlertid eksempler på arter med flerårige livssyklus, og i slike tilfeller kan larveutviklingen strekke seg over flere år.

Flest rødlistearter av tovinger er på ett eller flere livsstadier tilknyttet skog. Flertallet av disse er knyttet til gammel skog med mye død ved i forskjellige nedbrytningsstadier. Tilgang på død ved er en kritisk faktor for de fleste av disse artenes overlevelse i norsk fauna, enten direkte eller gjennom samspill med sopper.

Kunnskapsgrunnlaget

En skulle tro at en gruppe som står så sentralt i entomologien, og er av så stor betydning i mange økosystemer, ville være godt undersøkt. Kunnskapsgrunnlaget for tovingene er imidlertid generelt dårlig, og sammen med veps er dette den gruppen insekter vi vet minst om i Norge. Noen familier, som blomsterfluene (Syrphidae) (Nielsen 1999, 2002, 2005; Bartsch mfl. 2009a, 2009b), er godt kjent, noen vet vi en del om, slik som soppmygg (Sciaroidea) (Gammelmo og Rindal 2006, Kjærandsen og Jordal 2007, Rindal og Gammelmo 2007, Rindal mfl. 2008a, Rindal mfl. 2008b, Søli og Kjærandsen 2008, Søli mfl. 2009) mens andre familier er nærmest ukjente, det gjelder for eksempel sørgemygg (Sciaridae), gallmygg (Cecidomyiidae) og pukkelfluer (Phoridae). Kartleggingen av tovingefaunaen i Norge startet på 1800-tallet, og den første oversikten ble publisert i 1877 (Siebke 1877). Siden har det ikke blitt publisert noen helhetlig oversikt over Norges tovingefauna, men en rekke bidrag er gjort på lavere taksonomiske nivå (overfamilie, familie).

Siden forrige rødlistevurdering er det publisert flere hundre nye arter tovinger for Norge. I tillegg har det blitt registrert funn av kjente arter fra nye lokaliteter, kommuner, fylker og landsdeler. For de fleste rødlisteartene har det vært lite ny informasjon å tilføre de gamle vurderingene, men for enkeltgrupper har det blitt generert til dels mye ny kunnskap (se for eksempel Falck 2011, 2014, Kvifte mfl. 2011, Andersen 2012, 2013, Søli og Rindal 2014).

En god del ny kunnskap om artenes utbredelse i Norge har blitt generert via Artsobservasjoner. Bearbeidete data fra denne kilden har for enkeltarter vært meget nyttig i revideringen av Rødlista i 2015. Vi har også benyttet nye data fra våre naboland for arter der vi selv ikke har gode nok data. I denne sammenheng har innsynet i de svenske vurderingene for 2015 vært verdifulle.

I Norge har vi grunn til å tro at vi har godt over 6000 arter av tovinger. Foreløpig har vi «kun» dokumentasjon på litt i overkant av 5000 arter, men tallet har økt betraktelig siden Artsprosjektet startet opp. Her har det vært fokus på flere store grupper av «ukjente» tovinger; f.eks. soppmygg (Mycetophilidae) og sørgemygg (Sciaridae). I regi av Artsprosjektet har det blitt publisert mye ny informasjon om norske arter som har vært til stor hjelp i rødlisteprosessen. Siden 2010 kan bl.a. nevnes Gammelmo og Søli (2011) (Diptera), Kvifte og Andersen (2012) (Psychodidae), Andersen og Kvifte (2012) (Chaoboridae), Søli og Rindal (2012) (Mycetophilidae), Nielsen og Ødegaard (2013) (Syrphidae), Andersen mfl. (2013) (Diptera) og Jonassen mfl. (2013) (Empidoidea). Det er i tillegg publisert en rekke arbeider på artsgrupper som ikke er rødlistevurdert denne gang, men som vil være et godt fundament for fremtidige vurderinger.

Avgrensninger og definisjoner

Kun arter som er kjent fra Fastlands-Norge er behandlet i arbeidet med Rødlista for 2015. Totalt er ca. 5100 arter i gruppen tovinger kjent fra Norge, og av disse er 2403 arter (i underkant av 50 %) rødlistevurdert. Vurderingene inkluderer alle de 319 artene som var rødlistet i 2010, i tillegg til en rekke arter rapportert som nye for Norge siden 2010. Familiene sommerfuglmygg (Psychodidae), åkerfluer (Scathophagidae), stilettfluer (Therevidae), vintermygg (Trichoceridae), dødvedfluer (Xylophagidae), sivfluer (Anthomyzidae), bladlusfluer (Chamaemyiidae) og glansmygg (Ptychopteridae) er vurdert for første gang.

Tovingene har vanligvis kort generasjonstid og vurderingsperioden som benyttes for rødlistevurdering etter IUCN sine kriterier er 10 år.

Av de 2401 vurderte artene ble 2048 kategorisert til LC (livskraftig). Alle arter som ble ført i kategori LC ved forrige rødlistevurdering er vurdert på nytt. Hele 2652 arter er satt i kategori ikke vurdert NE, og er dermed ikke rødlistevurdert iht. IUCN sine kriterier. Dette er arter vi har svært liten kunnskap om, eller fordi systematikken er uavklart. Dette gjelder blant annet store og artsrike grupper som fjærmygg (Chironomidae), sørgemygg (Sciaridae), møkkfluer (Muscidae) og snyltefluer (Tachinidae). Videre er 24 arter satt til kategori ikke egnet NA. Dette gjelder arter som ikke har dokumentert etablert forekomst i Norge, eller arter som anses som fremmede i norsk fauna.

Fragmentering har vært en kritisk faktor for utfallet av mange rødlistevurderinger. Der det har vært usikkert om arten er "kraftig fragmentert" har tilpasningen "trolig kraftig fragmentert" blitt benyttet i stor grad. I slike tilfeller vurderes arten til nær truet NT eller sårbar VU avhengig av forekomstareal eller utbredelsesområde. "Kraftig fragmentering" skal kun benyttes når de fleste individene, dvs. mer enn 50 %, antas å finnes i små og relativt isolerte delpopulasjoner der det er store muligheter for at delpopulasjoner ikke rekoloniseres om de dør ut. IUCN sier videre at delpopulasjoner skilt med avstand flere ganger lenger en gjennomsnittlig spredningsdistanse kan vurderes som isolerte. 50 km er benyttet som et utgangspunkt for å definere denne avstanden.

En annen kritisk faktor for utfallet av mange rødlistevurderinger har vært valg av mørketall. Valg av mørketall har i stor grad blitt styrt av hvor godt arten har vært ettersøkt i sitt potensielle utbredelsesområde. Arter som forekommer i relativt vanlig habitater har generelt sett fått høyere mørketall enn arter som forekommer i mer sjeldne habitater.

En arts tilbakegang i norsk fauna har også gitt utslag for mange av rødlistevurderingene. For noen få arter har vi lite informasjon fra Norge, men har måttet støtte oss på informasjon fra våre naboland. Generelt har vi sett på ettersøkningsgrad og i hvilke habitater artene forekommer. Ved å kombinere denne informasjonen med kunnskap om eventuelle endringer i habitatet har vi kalkulert artenes tilbakegang i norsk fauna. Mangel på gode data har i denne sammenhengen vært en generell utfordring. Artene finnes ofte kun på et fåtall kjente lokaliteter i Norge, noe som bidrar til å øke usikkerheten rundt populasjonsutviklingen.

Antall rødlistearter 

Totalt er det 353 tovingearter på Rødlista 2015. Det betyr at av de 2401 artene som ble vurdert har omkring 15 % blitt rødlistet. Totalt er 247 arter vurdert til kategoriene kritisk truet CR, sterkt truet EN, sårbar VU eller nær truet NT, og 103 arter er vurdert til kategorien datamangel DD. En rekke arter som er rapportert som nye for Norges fauna siden 2010 står på Rødlista for 2015. Videre antar vi at 3 arter har forsvunnet fra Norge (regionalt utdødd RE). Dette gjelder artene Asilus crabroniformis, Bibio fulvicollis og Odontomyia hydroleon. Rovflua Asilus crabroniformis er knyttet til møkk hos kyr og hest hvor den har sin larveutvikling. Arten er trolig utdødd fra Norge på grunn av mangel på habitat med kontinuerlig husdyrbeite. Hårmyggen Bibio fulvicollis er knyttet til naturenger og er ikke funnet i Norge siden 1944. Våpenflua Odontomyia hydroleon er kun kjent fra gamle funn i Norge og er trolig utdødd. Arten trives ved stillestående vannansamlinger i kulturlandskapet hvor den trolig har sin larveutvikling. Alle de tre artene som ansees som utdødd fra Norge er knyttet til kulturlandskapet og har trolig forsvunnet som følge av endret og opphørt drift. Selv om det er vanskelig å påvise, er det stor sannsynlighet for at flere arter har forsvunnet fra vår fauna. Det kan derfor befinne seg allerede utdødde arter blant de som nå er vurdert til kategoriene CR, EN eller DD. 

Årsak til rødlisting

Alle de trua eller nær trua artene er rødlistet med basis i B-kriteriet (begrenset forekomstareal eller utbredelsesområdet), og som oftest i kombinasjon med underkriteriene fragmentering a(i) og/eller pågående nedgang i kvalitet og/eller areal av artens habitat b(iii). Dette er først og fremst fordi dette kriteriet fungerer best for rødlisting av tovinger og insekter generelt. Meget begrenset forekomst, D2-kriteriet, har blitt benyttet en rekke ganger, men har blitt det utslagsgivende kriteriet kun ved noen få tilfeller. For de fleste artene hvor dette kriteriet har blitt benyttet, har også B-kriteriet slått inn og blitt det overordnede kriteriet fordi populasjonene er i tilbakegang. C- og E-kriteriet har ikke blitt benyttet for tovinger.

Oslofjordområdet har den største diversiteten av tovingearter i Norge, med et stort innslag av varmekjære arter som trives på åpen mark eller i rike edelløvskoger. Mange av rødlisteartene finnes i dette området, og de tre artene som er vurdert som utdødd fantes også nær Oslofjorden. Dette har sammenheng med er stort press på habitatene i dette området. Endringer i bruk av arealer, med påfølgende tap av egnede habitater, er regnet som den største trusselen for mange arter av norske tovinger.

Selv om tilgangen til egnede habitater for noen arter tilsynelatende har vært stabil eller, i enkelte tilfeller, økende, er det likevel slik at forekomstarealet for flertallet av arter er i tilbakegang. Dette kan skyldes skjulte faktorer som ikke er tilfredsstillende dokumentert, som f.eks. klimaendringer, forurensing eller sjukdom. I slike tilfeller har vi valgt "føre-var-prinsippet" og antatt en tilbakegang.

Generelt sett ser det ut til at de fleste rødlistete artene i skog er i tilbakegang til tross for at mengden død ved i norske skoger øker (Storaunet og Rolstad 2015). En av hovedårsakene til at det fremdeles finnes mange skogsarter på Rødlista er en ujevn fordeling av de skogtypene hvor mengden død ved øker. Moderne skogsdrift og/eller andre påvirkningsfaktorer i skog, representerer dermed fortsatt den største trusselen mot tovinger. Andre miljøfaktorer og den kjensgjerning at skogtilstanden generelt sett endrer seg, bidrar også til å opprettholde et høyt antall tovinger på Rødlista. En god del arter er avhengig av en skogstruktur som ligger nær en urskogslignende tilstand, med store mengder død ved i forskjellige dimensjoner og nedbrytningsstadier. Dagens skog i Norge inneholder i gjennomsnitt død ved tilsvarende 10,6 m3/ha basert på 10. takst fra 2010-2013 (Storaunet og Rolstad 2015, Nilsen og Modum 2010), noe om ligger betydelig lavere enn mengden død ved i høyproduktiv urskog (Siitonen 2001). I slik skog er mengden død ved henholdsvis 90-120 m3/ha for lavereliggende skog og 20-30 m3/ha for lavproduktiv fjellskog.

En rekke rødlistete arter er også knyttet til kulturmark. Her er det spesielt opphør av drift og gjengroing som er de største påvirkningsfaktorene. Arter knyttet til ferskvannssystemer og våtmarksystemer er også godt representert blant de rødlistete artene, hvor vannforurensing og uttapping/drenering er de største trusselfaktorene. Siden mange tovingearter har larvestadiet i ett habitat og voksenstadiet i et annet, er situasjonen svært kritisk for en rekke arter, særlig i og med at de ofte er knyttet til skog eller kulturmark i sitt voksne stadium. Arter knyttet til fjæresonesystemer og kysttilknyttede fastmarksystemer er også representert på Rødlista. Disse finnes i all hovedsak langs Oslofjorden hvor presset på gjenværende habitater er høyt. Dette er arter som også påvirkes av menneskelige aktiviteter som utbygging og annen slitasje.

Endringer fra 2010 til 2015

Ved forrige rødlistevurdering (2010) ble 319 arter rødlistet. Tillegget på 34 nye rødlistete arter skyldes først og fremst at noen nye artsgrupper har blitt rødlistevurdert for første gang. I tillegg har en rekke nye arter blitt oppdaget i Norge siden forrige rødlistevurdering og flere av disse har blitt ført opp på den nye lista. Som et resultat av ny kunnskap om artene og artenes habitat har 7 arter blitt tatt ut av rødlisten siden forrige vurdering. Noen endringer i kategorifordeling og benyttede kriterier forekommer: Til sammen har 9 arter gått ut av Rødlista siden 2010; 5 arter har fått en høyere rødlistekategori, mens 34 arter har fått en lavere rødlistekategori. Én art har blitt nedgradert på grunn av positiv påvirkning av populasjoner i våre naboland; ibisflue Atherix ibis. Denne arten er kjent fra lokaliteter i Finnmark, og har gode populasjoner rett over grensa.

Endringene fra 2010 til 2015 skyldes i all hovedsak ny kunnskap om utbredelse og habitatkrav til en rekke tovingearter i Norge, ikke minst takket være Artsprosjektet. 

Ekspertkomité

Ekspertgruppa har bestått av Øivind Gammelmo (leder), Geir Søli, Morten Falck, Terje Jonassen og Tore Randulff Nielsen. Viktige bidrag i vurderingsprosessene har kommet fra Trond Andersen, Stein Fredriksen, Lita Greve, Lars Ove Hansen, Øyvind Håland, Jevgeni Jakovlev, Jostein Kjærandsen, Gunnar Mikalsen Kvifte, John Atle Kålås, Ole Jørgen Lønnve, Kjell Magne Olsen, Eirik Rindal, John Skartveit, Arnstein Staverløkk, Frode Ødegaard og Bjørn Økland.

Referanser

Andersen A (2012) On the Agromyzidae (Diptera) in Norway, Part 1. Norwegian Journal of Entomology 59: 5-30

Andersen A (2013) On the Agromyzidae (Diptera) in Norway, Part 2. Norwegian Journal of Entomology 60: 39-56

Andersen T, Kvifte GM (2012) Phantom midges (Diptera, Chaoboridae) from Finnmark, northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 155-157

Andersen T, Hagenlund L-K, Håland Ø, Kvifte GM, Skartveit J (2013) New records of lower Diptera («Nematocera») from Finnmark, Northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 60: 182-189

Bartsch H, Binkiewicz E, Klintbjer A, Rådén A, Nasibov E, Nordin A, Östman T, Hall K, Reisborg C (2009a) Nationalnyckeln til Sveriges flora och fauna.Tvåvingar: Blomflugor: Syrphinae. Diptera: Syrphidae: Syrphinae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala

Bartsch H, Binkiewicz E, Klintbjer A, Rådén A, Nasibov E, Nordin A, Östman T, Hall K, Reisborg C (2009b) Nationalnyckeln til Sveriges flora och fauna. Tvåvingar: Blomflugor: Eristalinae & Microdontinae. Diptera: Syrphidae: Eristalinae & Microdontinae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala

Falck M (2011) The stiletto flies (Diptera, Therevidae) of Norway. Norwegian Journal of Entomology 58: 131-163

Falck M (2014) The Horse Flies (Diptera, Tabanidae) of Norway. Norwegian Journal of Entomology 61: 219-264

Gammelmo Ø, Rindal E (2006) On the family Ditomyiidae (Diptera, Sciaroidea) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 53: 47-59

Gammelmo Ø, Søli G (2011) Notes on new and interesting Diptera from Norway. Norwegian Journal of Entomology 58: 189-195

Jonassen T, Andersen T, Kvifte GM (2013) Empidoidea (Diptera) from Finnmark, Northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 60: 201-245

Kjærandsen J, Jordal JB (2007) Fungus gnats (Diptera: Bolitophilidae, Diadocidiidae, Ditomyiidae, Keroplatidae and Mycetophilidae) from Møre og Romsdal. Norwegian Journal of Entomology 54: 147-171

Kvifte GM, Håland Ø, Andersen T (2011) A revised checklist of Norwegian moth flies (Diptera, Psychodidae). Norwegian Journal of Entomology 58: 180-188

Kvifte GM, Andersen T (2012) Moth flies (Diptera, Psychodidae) from Finnmark, Northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 108-119

Nielsen TR (1999) Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035: 1-99

Nielsen TR (2002) Additions to the Norwegian Hoverfly fauna (Diptera, Syrphidae). Norwegian Journal of Entomology 49: 1-18

Nielsen TR (2005) Additions and corrections to the Norwegian list of hoverflies (Diptera, Syrphidae) Norwegian Journal of Entomology 52: 139-144

Nielsen TR, Ødegaard F (2013) New and little known Norwegian hoverflies (Diptera, Syrphidae). Norwegian Journal of Entomology 60: 126-134

Nilsen J-E, Modum SO (2010) Skogstatistikk fra Landsskogtakseringen til arbeidet med ny rødliste 2010. Oppdragsrapport fra Skog og Landskap 17/2010.

Rindal E, Gammelmo Ø (2007) On the family Diadocidiidae (Diptera, Sciaroidea) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 54: 69-74

Rindal E, Gammelmo Ø, Søli G (2008a) On the family Keroplatidae in Norway (Diptera, Mycetophiliformia). Norwegian Journal of Entomology 55: 81-85

Rindal E, Søli G, Gammelmo Ø (2008b) On the family Bolitophilidae (Diptera, Mycetophiliformia) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 55: 169–173

Siebke H (1877) Enumeratio Insectorum Norvegicum, Fasciculum IV, Catalogum Dipterorum Continentem. Broegger, Oslo.

Siitonen J (2001) Forest management, coarse woody debris and saproxylic organisms: Fennoscandian boreal forests as an example. Ecological Bulletins 49: 11-41

Storaunet KO, Rolstad J (2015) Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge. Med basis i data fra Landsskogtakseringens 7. (1994-1998) og 10. takst (2010-2013). Skog og landskap, Ås.

Søli G, Kjærandsen J (2008) Additions to the Norwegian fauna of fungus gnats (Diptera, Mycetophilidae). Norwegian Journal of Entomology 55: 31-41

Søli G, Rindal E, Hansen LO (2009) New records of fungus gnats for Norway (Diptera: Mycetophilidae). Norwegian Journal of Entomology 56: 69–73

Søli G, Rindal E (2012) Fungus gnats (Diptera, Mycetophilidae) from Finnmark, Northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 158-181

Søli G, Rindal E (2014) The genus Sylvicola Harris, 1780 (Diptera, Anisopodidae) in Norway – with a key to the North European species. Norwegian Journal of Entomology 61: 190-200

Siden siteres som:

Gammelmo Ø og Søli G (2015) Tovinger (Diptera). Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/Artsgruppene/Tovinger>. Nedlastet <dag/måned/år>.