Nebbmunner (Hemiptera) består av de tre gruppene teger (Heteroptera), sikader (Aucheorrhyncha) og plantesugere (Sternorrhyncha). Totalt kjenner vi 1277 arter fra Norge, hvorav 470 teger, 315 sikader og 492 plantesugere. Totalt 845 norske arter av nebbmunner er vurdert for Rødlista 2015, og av disse er 185 arter (22 %) rødlistet.

Nebbmunnene karakteriseres ved at de har sugesnabel, og de fleste artene livnærer seg på plantesaft. Blant tegene finnes imidlertid flere arter som er rovdyr, men også arter som lever av frø eller sopp. Sikadene og plantesugerne lever utelukkende av plantesaft, og de ulike artene er ofte knyttet til spesielle trær, busker, urter eller gress. Nebbmunner er hemimetabole insekter, dvs. at de ikke gjennomgår et puppestadium, og de unge stadiene ligner de voksne og kalles nymfer. De fleste nebbmunnene har kjønnet formering og et voksenstadium med vingede individer. Flere av plantesugere kan for øvrig ha flere generasjoner med uvingede individer hvor formeringer er med ekte jomfrufødsel (partenogenese).

Tegene kan deles i vannteger (Nepomorpha), vannoverflateteger (Gerromorpha), som begge er knyttet til ferskvann, og landteger. De norske landtegene deles inn i marktegegruppen (Dipsocoromorpha), strandtegegruppen (Leptopodomorpha), nebbtegegruppen (Cimicomorpha) og breitegegruppen (Pentatomomorpha). Sikadene (Auchenorrhyncha) deles inn i gruppene Fulgoromorpha og Cicadomorpha, mens plantesugerne (Sternorrhyncha) deles inn i sugere (Psylloidea), bladlus (Aphidoidea), skjoldlus (Coccoidea), mellus (Aleyrodoidea) og dvergbladlus (Phylloxeroidea). 

De fleste landtegene lever i tørre, varme og åpne områder som for eksempel rasmarker, jordbruksland og strandenger. Mange arter er knyttet til tørre, varme og åpne naturtyper i lavlandet som ofte er i gjengroingsfase eller trues av utbygging. Mange av forekomstene kan også være relativt isolerte.  Det finnes også noen skogsarter, samt en del arter knyttet til dammer, våtmark og strender. Sikadene og plantesugerne, som lever av planter, finnes fortrinnsvis der hvor det er et rikt og mangfoldig planteliv. Dette gjelder først og fremst rike enger og krattvegetasjon langs kysten. En rekke av artene har i tillegg sin europeiske nordgrense her i landet, og finnes derfor fortrinnsvis på varme, sørlig og soleksponerte lokaliteter. I fjellet finnes derimot svært få arter. 

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsnivået om nebbmunner i Norge er varierende, og relativt få personer jobber med disse gruppene. Kunnskapsgrunnlaget for rødlistevurderingene er i stor grad hentet fra Artskart (Artsdatabanken 2015) og fra uregistrerte samlinger som vi har hatt tilgang på, men det er også publisert flere relevante faunistiske artikler i Norwegian Journal of Entomolgy og Insekt-Nytt de siste årene (eksempelvis Mjøs mfl. 2010, Endrestøl 2011, Ødegaard 2011, Endrestøl og Ødegaard 2011, Ødegaard og Staverløkk 2011, Endrestøl 2012, Hågvar 2012, Endrestøl 2013, Hågvar og Olsen 2013, Endrestøl 2014).

Blant nebbmunnene er tegene den mest kjente gruppen. Det meste av informasjonene vedrørende tegenes økologi er å hente i utenlandsk litteratur, der sentrale publikasjoner er Gaun (1974), Skipper (2013), Rintala og Rinne (2011) og Wachmann mfl. (2004, 2006, 2007, 2008, 2012). Kunnskapen om sikadenes forekomst og utbredelse i Norge er relativt begrenset, men sentrale aspekter vedrørende artenes økologi og utbredelse i Norge er å finne i Ossiannilsson (1978, 1981, 1983). Ellers finnes det en del relevant utenlandsk litteratur som også omhandler sikadenes økologi og utbredelse (eksempelvis Nickel 2003, Søderman 2007, Søderman mfl. 2009). Interessen for sugere (Psylloidea) har økt etter at Ossiannilssons monografi over skandinaviske arter kom i 1992 (Ossiannilssons 1992), men det er likevel relativt lite ny tilgjengelig informasjon om denne gruppen. Selv om kunnskapen om sugere fortsatt er relativt begrenset, har det likevel vært mulig å gjøre rødlistevurderinger fordi sugerne er nært knyttet til sine vertsplanter. Det kan dermed gjøres indirekte vurderinger basert på forekomster og endringer hos vertsplantene.

Kunnskapen om de andre plantesugerne (Aleyrodoidea, Aphidoidea, Coccoidea, Phylloxeroidea) er svært mangelfull og begrenser seg i stor grad til arter av økonomisk interesse som skadedyr. 

Avgrensninger og definisjoner

Vurderingene gjelder for fastlandsdelen av Norge, og totalt 845 norske arter av nebbmunner er vurdert for denne Rødlista. Det er totalt påvist 470 arter av teger og 315 arter av sikader som vi antar reproduserer i Norge. Alle tege- og sikadearter er vurdert. Bare sugere (Psylloidea), 80 arter, er rødlistevurdert i gruppen plantesugere (Sternorrhyncha). Gruppene bladlus (Aphidoidea), skjoldlus (Coccoidea), mellus (Aleyrodoidea) og dvergbladlus (Phylloxeroidea) er ikke vurdert. I tillegg til en ny gjennomgang av alle behandlete arter i Rødlista 2010 (826 arter), er 11 nye arter oppdaget i Norge etter 2010 vurdert, samt 8 arter som forrige gang ble satt til kategoriene ikke vurdert NA eller ikke egnet NE.

Totalt 21 nebbmunner (12 teger, 7 sikader og 2 sugere) er ikke egnet for vurdering NA. Dette er i hovedsak arter som er knyttet til fremmede planter og som har kommet med plantene til Norge i løpet av de senere årene, eller det er tilfeldig innførte arter (som ikke inkluderes blant de 1272 som er påvist i Norge). Totalt 13 nebbmunner er satt i kategorien ikke vurdert NE. Dette gjelder tegene Acompocoris montanus, Psallus flavellus, sugeren Trioza laserpitii, og ti sikadearter. Årsakene til at de ikke er vurdert er i hovedsak taksonomiske uklarheter eller usikkerhet om artene er påvist i Norge.

De aller fleste arter av nebbmunner i Norge har ettårig livssyklus, men enkelte plantesugere kan ha flere generasjoner per sesong. Vurderingsperioden for nebbmunner er i prinsippet gjort innenfor siste tiårsperiode. For mange arter mangler imidlertid tilstrekkelige data innenfor denne perioden, slik at antatte trender i populasjonsutvikling er basert på data som strekker seg noe lenger tilbake i tid.  

De vanskeligste og mest sensitive faktorene for utfallet av rødlistekategori ligger i vurderingene av mørketall, fragmenteringsgrad og tilbakegang. Den viktigste faktoren for fastsettelse av mørketallene omfatter en vurdering av hvor godt arten er ettersøkt i potensielle forekomstarealer. Her vil også artenes utbredelsespotensial i Norge være avgjørende. Arter som er knyttet til skog får derfor høyere mørketall enn arter knyttet til for eksempel åpenmark, som en følge av at arealene med potensielt habitat er svært ulike. Mørketall er i hovedtrekk avrundet til runde tall (x5, x10, x20, x30, x50, eller x100).

Grunnregelen for bruk av underkriteriet kraftig fragmentering har vært at >50 % av individene finnes i små og isolerte delpopulasjoner der reetablering av utdødde delpopulasjoner er lite sannsynlig. Den kritiske avstanden mellom delpopulasjoner er avhengig av den enkelte arts sprednings- og etableringsevne, og vurderes derfor individuelt, men et utgangspunkt har vært at delpopulasjoner som er mer enn 50 km fra nærmeste delpopulasjon regnes som isolert. Det har imidlertid vært svært nyttig å kunne bruke den nasjonale tilpasningen «trolig kraftig fragmentert» i tilfeller der det har vært vanskelig å vurdere om bestanden er fragmentert eller ikke.

Vi har vurdert tilbakegang gjennom å kombinere funnfrekvens med ettersøkingsgrad, og ved å bruke arealstatistikk for habitattyper der dette finnes. Vi har også sett på trender i naboland, særlig for arter der datagrunnlaget i naboland er bedre, og der påvirkningsfaktorene i stor grad er de samme som hos oss. Mange arter, særlig i de høyeste rødlistekategoriene, har svært få forekomster (ofte 1-10). Det kan derfor være vanskelig å avgjøre trender i populasjonsutvikling i et så lite datamateriale. I disse tilfellene har derfor utviklingen av habitatene i utbredelsesområdet vært viktigere enn usikre endringer i funnfrekvens.

Antall rødlistearter 

Totalt 185 arter av nebbmunner er ført opp på Rødlista for 2015. Andelen rødlistete nebbmunner (22 %) ligger nær de fleste andre grupper av insekter, f.eks. biller. En relativ høy andel av nebbmunnene på Rødlista har imidlertid fått rødlistekategorien datamangel DD (24 %), noe som reflekterer et noe svakere kunnskapsgrunnlag for denne gruppen enn for biller. Seks arter av nebbmunner er antatt regionalt utdødd RE. Dette er tegeartene Cymatia coleoptrata, Aradus laeviusculus, Graptopeltus lynceus, Rhyparochromus phoeniceus og Aphanus rolandri, samt sikaden Anoscopus histrionicus.

Årsak til rødlisting

Som andre insekter på Rødlista er de fleste nebbmunnene rødlistet på basis av B-kriteriet. Begrenset utbredelsesområde og/eller forekomstareal i kombinasjon med fragmentering av populasjonene og pågående habitatreduksjon er ofte årsak til at en art er rødlistet. Begrenset forekomstareal eller antall lokaliteter D2 har vært utslagsgivende for 9 arter.

Innenfor vurderingsperioden er de viktigste påvirkningsfaktorene knyttet til ulike arealendringer på åpen mark i lavlandet på Sør- og Østlandet. Svært mange arter av nebbmunner er knyttet til varm og tørr eng- eller heivegetasjon som er i tilbakegang på grunn av gjengroing eller utbyggingsvirksomhet. Habitatforringelse og arealreduksjon av strandsumper og jordbruksdammer er negative påvirkningsfaktorer for noen arter av vann- og strandteger. Videre er flere arter av barkteger (Aradidae) i tilbakegang, noe som kan settes i sammenheng med reduksjon av gammelskogsområder i lavlandet, og utdøingsgjeld som en konsekvens av tidligere reduksjon i omfang og hyppighet av skogbrann.

Endringer fra 2010 til 2015

Antallet vurderte nebbmunner har økt fra 826 i 2010 til 845 i 2015. Resultatet for de enkelte gruppene av nebbmunner viser at antall rødlistete tegearter har økt fra 99 til 107 siden 2010. Dette utgjør henholdsvis 22 % og 23 % av alle vurderte teger. Totalt 12 nye tegearter er nå inne på Rødlista, mens fire går ut av lista og vurderes som livskraftig LC. Blant de 12 nye tegeartene er fire nyoppdaget i Norge siden 2010. Av endringer i kategorier er det stort sett små justeringer, men blant de 29 tegeartene som ble vurdert til sårbar VU i 2010 er 8 arter nedjustert til nær truet NT. Årsaken til endringene er hovedsakelig økt kunnskap og ny tolkning av datagrunnlaget. Det er også en tendens til at arter med få nyere funn nå er vurdert til datamangel DD, fordi mangelen på data blir mer påfallende når det generelle kunnskapsgrunnlaget øker.

Når det gjelder sikader, står 67 arter på Rødlista 2015, sammenlignet med 61 i 2010. Dette utgjør i begge tilfeller 21 % av alle vurderte arter. Totalt 17 nye arter er rødlistet, mens 11 arter går ut og er vurdert til LC. Blant de 17 nye er 8 nyoppdaget i Norge siden 2010. Tolv arter i gruppen sugere er rødlistet i 2015, mens 11 arter sto på Rødlista 2010, henholdsvis 15 % og 14 % av alle vurderte sugere. En art i gruppen har endret kategori fra NT til LC, en fra NT til DD og to fra LC til DD. Ingen sugerarter er nyoppdaget i siste periode. 

Ekspertkomité

Ekspertkomitéen har bestått av Frode Ødegaard (leder), Anders Endrestøl og Steffen Roth. Viktige bidrag til vurderingene og funnopplysninger har også kommet fra Carl-Cedric Coulianos, Sigmund Hågvar og Kjell Magne Olsen.

Referanser

Artsdatabanken (2015). Artskart 1.6

Endrestøl A (2011) Two species of Arboridia (Auchenorrhyncha: Cicadellidae) new to Fennoscandia. Entomologica Fennica 22: 65–68

Endrestøl A (2012) Litt mer om sangsikaden Cicadetta montana. Insekt-Nytt 37: 29–37

Endrestøl A (2013) Et bidrag til Trænas insektfauna. Insekt-Nytt 38: 19–30

Endrestøl A (2014) The genus Recilia Edwards, 1922 (Hemiptera, Cicadellidae) confirmed from Northern Europe. Norwegian Journal of Entomology 61: 37–41

Endrestøl A, Ødegaard F (2011) Psallus Fieber, 1858 and Parapsallus Wagner, 1952 (Hem.-Het., Miridae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 58: 81–92

Gaun S (1974) Blomstertæger. Danmarks Fauna 81. Dansk Naturhistorisk Forening

Hågvar S (2012) Nye fylkesfunn av teger VII. Insekt-Nytt 37: 31-32

Hågvar S, Olsen TJ (2013) Nye fylkesfunn av teger VIII. Insekt-Nytt 38: 17-18

Mjøs AT, Nielsen TR, Ødegaard F (2010) The Western Conifer Seed Bug (Leptoglossus occidentalis Heidemann, 1910) (Hemiptera, Coreidae) found in SE Norway. Norwegian Journal of Entomology 57: 20-24

Nickel H (2003) The leafhoppers and planthoppers of Germany (Hemiptera, Auchenorrhyncha): Patterns and strategies in a highly diverse group of phytophagous insects. Pensoft Publishers, Sofia

Ossiannilsson F (1978) The Auchenorrhyncha (Homoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 7: 1–222

Ossiannilsson F (1981) The Auchenorrhyncha (Homoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica. 7: 223–593

Ossiannilsson F (1983) The Auchenorrhyncha (Homoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica. 7: 594–979

Ossiannilsson F (1992) The Psylloidea (Homoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 26. Brill, Leiden

Rintala T, Rinne V (2011) Suomen luteeet. 2. painos. Hyönteistarvike TIBIALE Oy, Helsinki

Skipper L (2013) Danmarks blomstertæger. Danmarks dyreliv, Bind 12. Apollo Booksellers

Söderman G (2007) Taxonomy, distribution, biology and conservation status of Finnish Auchenorrhyncha (Hemiptera: Fulgoromorpha et Cicadomorpha). Finnish Environment7: 1–101

Söderman G, Gillerfors G, Endrestøl A (2009) An annotated catalogue of the Auchenorrhyncha of Northern Europe (Insecta, Hemiptera: Fulgoromorpha et Cicadomorpha). Cicadina 10: 33-69

Wachmann E, Melber A, Deckert J (2004) Wanzen 2, Die Tierwelt Deutschlands 75, Goecke & Evers, Keltern

Wachmann E, Melber A, Deckert J (2006) Wanzen 1, Die Tierwelt Deutschlands 77, Goecke & Evers, Keltern

Wachmann E, Melber A, Deckert J (2007) Wanzen 3, Die Tierwelt Deutschlands 78, Goecke & Evers, Keltern

Wachmann E, Melber A, Deckert J (2008) Wanzen 4, Die Tierwelt Deutschlands 81, Goecke & Evers, Keltern

Wachmann E, Melber A, Deckert J (2012) Wanzen 5, Die Tierwelt Deutschlands 82, Goecke & Evers, Keltern

Ødegaard F (2011) Asiraca clavicornis (Fabricius, 1794) (Homoptera, Delphacidae, Asiracinae) a new planthopper to northern Europe found in Norway. Norwegian Journal of Entomology 58: 33–35

Ødegaard F, Staverløkk A (2011) The stilt bugs (Heteroptera, Berytidae) of Norway. Norwegian Journal of Entomology 58: 27–32

Siden siteres som:

Ødegaard F og Endrestøl A (2015) Nebbmunner (Hemiptera). Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/Artsgruppene/Nebbmunner>. Nedlastet <dag/måned/år>