I arbeidet med Rødlista for døgnfluer ble 48 arter vurdert. Seks av disse artene ble rødlistet. Døgnfluene inngår i en rekke undersøkelser og overvåkingsprogram, særlig i forbindelse med vannkvalitet og vassdragsreguleringer. Vi har derfor relativt god kunnskap om utbredelse og hvordan de responderer på enkelte typer forurensing og fysiske inngrep. 

Døgnfluene (Ephemeroptera) tilhører en av de mest opprinnelige gruppene av insekter og forløperne opptrådte allerede for rundt 300 millioner år siden. Gruppen har ufullstendig forvandling, det vil si at det voksne insektet utvikler seg direkte fra larver eller nymfer, som ligner det voksne stadiet.  Døgnfluene har i tillegg et ekstra stadium, subimago, som har evnen til å fly men som ikke er kjønnsmodent. Først etter at subimago har klekket, dannes det voksne individet, noe som er unikt blant vingebærende insekter. De voksne døgnfluene tar ikke til seg næring og har en kort levetid som varer fra noen timer til noen dager, avhengig av art. De fleste larvene lever i omtrent ett år, men enkelte arter er flerårige.

Døgnfluene er svært tallrike i rennende vann, men finnes også i grunne områder av innsjøer, tjern og dammer. De fleste artene er vanlige og utbredt i det meste av landet, men noen få arter har mer spesifikke miljøkrav og derfor en mer begrenset utbredelse. Samtlige av de seks rødlistete artene kan påtreffes i elver, og tre av dem, Parameletus minor, Caenis lactea og Paraleptophlebia werneri, også i stillestående vann.

Generelt er døgnfluene dårlige flyvere, men gunstige vinder kan føre dem over større avstander (opptil flere mil). Larvene har også mulighet til å spre seg nedstrøms i elver og bekker ved å drive i vannmassene.

Kunnskapsgrunnlaget

Mange ferskvannsundersøkelser de siste tiårene har inkludert døgnfluene som indikatorgruppe. Vi vet derfor mye om utbredelsen til mange av artene som er funnet i Norge. De mer uvanlige artene, rødlisteartene inkludert, blir imidlertid sjelden rapportert i større undersøkelser og overvåkingsprogrammer, og kunnskapen om deres utbredelse og habitat er i mange tilfeller svært begrenset. En del opplysninger om habitat er imidlertid hentet fra Bauernfeind og Soldán (2012). Artskart (Artsdatabanken 2015) har vært en viktig kilde med hensyn til utbredelse, men enkelte funn har det ikke vært mulig å sjekke fordi de mangler belegg. Vi har likevel valgt å inkludere disse funnene i vurderingene. Rødlista for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011) har vært sentral ved vurdering av nedgang i areal/kvalitet på habitat. Ved vurdering av trusler mot i rødlisteartenes leveområde har vi også støttet oss på tilstandsklassifiseringer og risikovurderinger utført av de norske Vannregionene. Vi har ingen kunnskap om eventuelle populasjonsendringer hos rødlisteartene.   

Avgrensninger og definisjoner

Vurderingene omfatter døgnfluer på det norske fastlandet (som i Norsk rødliste for arter 2006 og 2010, samt i rødlistene fra 1992 og1998). Samtlige av landets 48 kjente døgnfluearter er vurdert for Rødlista 2015. Tidsintervallet som ligger til grunn for vurderingene er 10 år, etter IUCN sine retningslinjer.

Det oppgitte mørketallet er et anslag som bygger på artens kjente forekomstareal, kombinert med antatt areal arten teoretisk vil kunne påtreffes i, samt en vurdering av hvor godt undersøkt arten og habitattypen er.

Antall rødlistearter 

Av totalt 48 rødlistevurderte døgnfluearter står seks arter (13 %) på Rødlista 2015. 

Årsak til rødlisting

De fleste døgnflueartene er rødlistet etter B-kriteriet (geografisk utbredelse) i kombinasjon med underkriteriene pågående nedgang i kvalitet eller areal av artens habitat og/eller kraftig fragmentering. Rødlisting etter B-kriteriet gjenspeiler at kvaliteten på, eller arealet av, habitatet hos flere av artene er i nedgang. Reduksjonen i habitatet skyldes først og fremst igjenfylling av kroksjøer og forurensing av bekker/elver i jordbrukets kulturlandskap. I følge Vann-nett er forurensing fra landbruket et problem i flere norske vannforekomster der det er registrert rødlistearter. I områder med intensivt landbruk vet man at det slippes ut skadelige stoffer i slike konsentrasjoner at de kan påvirke struktur, atferd og økosystemfunksjon hos akvatiske invertebrater (Schafer mfl. 2007,  Dabrowski mfl. 2005,  Stensrød mfl.  2014,  Stensrød og Eklo 2014). Døgnfluefamiliene: Heptageniidae (Electrogena affinis);  Caenidae (Caenis lactea og Brachycercus harrisella); Ameletidae (Parameletus minor) og Leptophlebiidae (Paraleptophlebia werneri) anses å være følsomme ovenfor forurensing fra landbruket (Armitage mfl. 1983). I forbindelse med rødlistevurderingen har vi derfor vurdert om funnlokalitetene er utsatt for risiko for slik forurensing, basert på overvåkingsdata (www.vann-nett.no).

De store vassdragsutbyggingene berører i overraskende liten grad rødlisteartene. Det er i større grad de vanlige artene som blir berørt. Regulering av mindre vannløp til minikraftverk kan være en større trussel for noen av de sjeldnere artene, men dette er dårlig dokumentert.

For Habrophlebia lauta finnes det bare ett eldre funn fra en mindre elv i Finnmark. Selv om habitattypen generelt ikke er utsatt for åpenbare trusler, ligger landets eneste kjente lokalitet ved vei, og tilfeldige hendelser som akutt forurensing kan derfor få alvorlige følger. Arten er derfor vurdert som sårbar VU etter D2-kriteriet.

Endringer fra 2010 til 2015

Artene som er vurdert for Norsk rødliste 2015, er de samme som ble vurdert for Norsk rødliste 2010. Det har heller ikke skjedd noen endringer i antall arter på Rødlista, eller i artenes rødlistekategori fra 2010 til 2015. 

Ekspertkomité

Ekspertkomitéen for døgn-, stein-, vårfluer og øyenstikkere har bestått av Gaute Kjærstad (leder), Tor Erik Eriksen, Trond Andersen, Hans A. Olsvik og John E. Brittain. Tor Erik Eriksen og John E. Brittain har hatt hovedansvaret for vurdering av døgnfluene.

Referanser

Armitage PD, Moss D, Wright JF, Furse MT (1983) The performance of a new biological water-quality score system based on macroinvertebrates over a wide-range of unpolluted running-water site. Water Research 17: 333-347

Artsdatabanken (2015) Artskart 1.6

Bauernfeind E, Soldán T (2012) The Mayflies of Europe. Apollo Books, Ollerup. 781 s.

Dabrowski JM, Bollen A, Schulz, R (2005) Combined effects of discharge, turbidity, and pesticides on mayfly behavior: experimental evaluation of spray-drift and runoff scenarios. Environmental Toxicology and Chemistry 24: 1395-1402

Lindgaard A, Henriksen S (red.) (2011) Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim

Schafer RB, Caquet T, Siimes K, Mueller R, Lagadic L, Liess M (2007) Effects of pesticides on community structure and ecosystem functions in agricultural streams of three biogeographical regions in Europe. Science of the Total Environment 382: 272-285

Stensrød M, Eklo OM (2014) Plantevernmidler som miljøgifter i akvatiske miljø? Vann 2: 239-245

Stensrød M, Lode O, Holen B (2014) Plantevernmidler i vann - miljørisiko. Bioforsk TEMA nr. 9 

Siden siteres som:

Kjærstad G, Eriksen TE og Brittain JE (2015) Døgnfluer (Ephemeroptera). Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/Artsgruppene/Dognfluer>. Nedlastet <dag/måned/år>