I arbeidet med Rødlista for biller 2015 er 3451 arter vurdert. Av de vurderte artene ble 821 (24 %) rødlistet. Billene er en av de største insektordenene i Norge og kunnskapen om deres status og forekomst er relativt god. De fleste rødlistete billeartene er knyttet til skog og åpen mark i lavlandet. Det er relativt små endringer i rødlistestatus siden 2010. 

De norske billene fordeler seg på 95 familier, litt avhengig av hvilken systematikk som følges. Kortvingene (Staphylinidae) er den største familien med mer enn 1000 arter.

Billene finnes i nesten alle tenkelige habitater, bortsett fra i rene marine miljøer. Vi har relativt god kunnskap om hvor de ulike artene har sine levesteder, men mange detaljer vedrørende deres økologi er ennå ukjent. De fleste er landlevende, men nesten 300 arter er i ulik grad knyttet til ferskvannshabitater. Noen arter er rovdyr og jakter på andre dyr både som larver og voksne, mens mange er planteetere og er knyttet til ulike plantedeler, for eksempel blomster, blad eller planterøtter. Soppetere utgjør også en betydelig andel av billene. Videre er en stor gruppe billearter nedbrytere som utnytter råttent organisk materiale, som for eksempel død ved, gjødsel, kompost eller døde dyr.

De fleste billeartene i Norge har en sørøstlig utbredelse i landet, og mange arter er derfor begrenset utbredt til Oslofjordområdet og Sørlandskysten. Noen titalls arter er nordlige eller alpine og finnes i hovedsak i Nord-Norge og/eller i fjellet, mens bare rundt ti arter er begrenset til Vestlandet. På grunn av den store topografiske variasjonen i Norge, har vi mange steder et varmt mikroklima som gir grunnlag for isolerte bestander av mer sørlige arter. Dette kan være arter som også er svært sjeldne i europeisk sammenheng. For ca. 300 billearter utgjør de norske bestandene mer enn 5 % av den europeiske bestanden.

De fleste billearter har en ettårig livssyklus. Det finnes imidlertid en del arter både blant løpebiller og vedlevende biller som har et larvestadium som varer i to eller tre år, og i enkelte tilfeller enda lenger som hos for eksempel vedlevende store praktbiller og noen trebukker. Billenes spredningsevne er svært varierende, men åpenbart dårlig hos enkelte grupper som f. eks. enkelte arter innen skyggebiller (Tenebrionidae) og løpebiller (Carabidae) som har sterkt redusert flygeevne eller til og med tilbakedannete flygevinger. Andre arter som f.eks. elvesandjeger Cicindela maritima har meget god flygeevne, men ser ikke ut til å ha særlig god sprednings- og etableringsevne. Generelt har mange rødlistearter god flygeevne, men trolig dårlig etableringsevne, enten fordi bestandene er svært små eller fordi det er for langt mellom aktuelle habitattyper. 

Kunnskapsgrunnlaget

Billene er en av våre største insektordenener med mer enn 3600 påviste arter i Norge. Dersom vi ser bort fra fremmede arter som er helt tilfeldig innført, er det registrert 3578 billearter i Norge (inkluderer også de fleste fremmede arter).  På bakgrunn av kunnskap fra naboland antar vi at det kan finnes ca. 3800 reproduserende arter i Norge. Kunnskapen om billenes forekomst i vårt land er relativt god sammenlignet med andre insektordener, men enkelte landsdeler og habitattyper er fortsatt lite undersøkt. Dette gjelder f.eks. spesielt artsrike og sjeldne naturtyper på Vestlandet og i Nord-Norge.

Det finnes flere nye publikasjoner av betydning for kunnskapsgrunnlaget for Rødlista 2015 (Evju mfl. 2015, Laugsand og Olberg 2012, Olberg mfl. 2011, Olberg og Gammelmo 2014, Sverdrup-Thygeson mfl. 2011, Ødegaard mfl. 2011a, Ødegaard mfl. 2011b, Wollan mfl. 2011), men funnopplysninger publiseres nå i større grad på Artskart (Artsdatabanken 2015).

I løpet av siste vurderingsperiode har registreringer av billedata i Artskart kommet opp på et nivå slik at Artskart har blitt et nyttig redskap i rødlistevurderingene. Dette gir et viktig tilskudd til vår kunnskap om utbredelse og levesett for en rekke arter. I tillegg har data fra store kartleggingsprosjekter av biller f.eks. i hule eiker vært viktige, men vi mangler i stor grad oppdaterte data som sier noe om bestandsutvikling og spredningsevne. Selv om interessen for kartlegging av biller i Norge har vært relativt stor i lengre tid, påvises det fortsatt jevnlig nye arter for landet. Bare siden forrige rødliste i 2010, er det påvist 38 nye billearter i Norge. Dette skyldes både endringer i faunaen og nyoppdagelser av arter som har vært her i lang tid. 

Avgrensninger og definisjoner

Totalt 3451 billearter er vurdert for Rødlista 2015, og vurderingene gjelder for Fastlands-Norge. Arbeidet omfatter en revisjon av alle de 829 billeartene på Rødlista 2010, samt en førstegangsvurdering av 38 arter som er påvist nye for landet etter 2010. I tillegg er arter som ble vurdert som livskraftig LC i 2010 gjennomgått på nytt. Blant disse siste ble det lagt særlig vekt på arter som under tvil ikke ble rødlistet i 2010, arter med svært få nyere funn, eller arter som vi antar utsettes for negative påvirkningsfaktorer. De resterende LC-artene fra 2010 fikk kategori LC eller ikke egnet NA uten videre vurdering.

Når rødlistekategori for en art skal fastsettes er det tre faktorer som er spesielt vanskelige og sensitive å vurdere: mørketall, fragmenteringsgrad og tilbakegang. Det viktigste når mørketallene skal fastsettes er vurderinger av hvor godt arten er ettersøkt i potensielle forekomstarealer. Her vil også artenes utbredelsespotensial i Norge være avgjørende. Arter som er knyttet til granskog får derfor høyere mørketall enn arter knyttet til for eksempel eikeskog, fordi arealene med potensielt habitat er svært ulike. Mørketall er i hovedtrekk avrundet til runde tall (x5, x10, x20, x30, x50, eller x100).

Grunnregelen for bruk av underkriteriet kraftig fragmentering har vært at > 50 % av individene skal finnes i små og isolerte delpopulasjoner der reetablering av utdødde delpopulasjoner er lite sannsynlig. Den kritiske avstanden mellom delpopulasjoner er avhengig av den enkelte artens sprednings- og etableringsevne. Dette vurderes derfor for hver art. Generelt har vi vurdert det slik at dersom avstanden mellom delpopulasjonene er mer enn 50 km er populasjonene isolerte. Det har imidlertid vært svært nyttig å kunne bruke den nasjonale tilpasningen trolig kraftig fragmentert i tilfeller der det har vært vanskelig å vurdere om bestanden er fragmentert eller ikke.

Vi har vurdert tilbakegang gjennom å kombinere funnfrekvens med ettersøkingsgrad, og ved å bruke arealstatistikk for habitattyper der dette finnes. Vi har også sett på trender i naboland, særlig for arter der datagrunnlaget i naboland er bedre, og der påvirkningsfaktorene i stor grad er de samme som hos oss. Mange arter, særlig i de høyeste rødlistekategoriene, har svært få forekomster (ofte 1-10). Det kan være vanskelig å avgjøre trender i populasjonsutvikling i et så lite datamateriale. I disse tilfellene har derfor utviklingen av habitatene i utbredelsesområdet vært viktigere enn usikre endringer i funnfrekvens.

De fleste insekter har en ettårig livssyklus, og følgelig har vi brukt et tidsintervall på 10 år for vurdering av populasjonsendringer ved bruk av A og C -kriteriene. Denne tidsrammen oppfattes som relativt kort for å si noe om bestandssvingninger hos insekter. Datatilfanget på enkeltarter over en 10-års periode er ofte ganske lite, og i de fleste tilfeller har vi liten kunnskap om populasjonsutvikling over tid. A-kriteriet er derfor brukt i svært liten grad for billene. Det er imidlertid brukt for noen arter som har vært relativt vanlige, men hvor vi har holdepunkter for å si at de er i tilbakegang gjennom ekstrapolering over en lengre tidsperiode som vi antar er representativ for de siste 10 år. C-kriteriet krever kunnskap om individtallene i populasjonen, og er derfor lite egnet for insekter. C-kriteriet er kun brukt for eremitt Osmoderma eremita, der bestandsstørrelsen er beregnet ved telling. Den nåværende bruken av kategorien datamangel DD for billene omfatter særlig arter med svært få nyere funn, kombinert med dårlig kunnskap om spesifikke habitatkrav, og negative påvirkningsfaktorer. Dette innebærer at DD-artene reelt like gjerne kan være LC som en annen kategori.

Totalt er 135 arter kategorisert til ikke egnet NA. Dette er i hovedsak fremmede arter eller arter som vi antar ikke har reprodusert i Norge i mer enn 10 år siden 1800. Antallet tilfeldig innførte arter øker raskt ettersom stadig flere arter oppdages som blindpassasjerer med handelsvarer. Disse vil imidlertid bli behandlet i reviderte vurderinger av fremmede arter i Norge.

Sju arter er satt til ikke vurdert NE fordi det er usikkert om de er påvist i Norge. Blant disse, finner vi også eikehjorten som i 2010 ble vurdert til kritisk truet CR. Nå viser det seg at dette individet ikke er eikehjort Lucanus cervus, men den amerikansk hjortebillearten, Pseudolucanus capreolus. Funnet representerer derfor høyst trolig et innført dyr. De andre NE artene er Ampedus karpathicus, Bagous tubulus, Choragus horni, Drapetes mordelloides, Dropephylla vilis og Oxypoda uhligi.

Vi har til en viss grad brukt føre var-prinsippet ved vurdering av enkelte arter der det er mistanke om tilbakegang, eller der det eksisterer svært få nyere funn.

Antall rødlistearter 

Rødlista for 2015 inkluderer 821 billearter. Totalt er 705 arter vurdert til kategoriene kritisk truet CR (45), sterkt truet EN (169), sårbar VU (233) eller nær truet NT (258), mens 59 arter er vurdert til kategori DD. Videre antar vi med stor sikkerhet at 57 arter har forsvunnet fra Norge (kategori regionalt utdødd RE). Dette utgjør 1,6 % av billeartene som er påvist i Norge. Til sammenligning er 1,3 % av billeartene vurdert i Sverige antatt forsvunnet (ArtDatabanken 2015).

Årsak til rødlisting

De aller fleste artene er rødlistet med basis i B-kriteriet (684 arter) vanligvis i kombinasjon med underkriteriet pågående reduksjon av areal eller kvalitet på artens habitat. For en del arter har det også vært aktuelt å bruke underkriteriet kraftig fragmentering, eller trolig kraftig fragmentering. Dette skyldes i stor grad at Norge har relativt begrensete arealer som er potensielle leveområder for varmekjære arter, og at vi antar at det pågår en reduksjon i areal eller kvalitet på habitatet hos en stor andel av disse artene. Slike arter er som regel geografisk begrenset til kystnære områder på Sør-Østlandet og gjerne også til spesifikke naturtyper i disse områdene. Denne regionen tilhører de tettest befolkete områdene i Norge, og det er derfor stor risiko for at artene utsettes for negative påvirkningsfaktorer som for eksempel arealendringer eller uheldig arealbruk. Til sammenligning har Sverige mange ganger større forekomster av viktige habitattyper for spesialiserte biller enn Norge, f.eks. hule eiker. Denne situasjonen i kombinasjon med tilbakegangen i mange habitat, medfører at relativt mange marginalt forekommende sørlige arter i Norge står på Rødlista med B som gjeldende kriterium. I de tre tilfellene der A-kriteriet populasjonsreduksjon har vært brukt, har vi basert dokumentasjonen av bestandsnedgang på antatt redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller habitatkvalitet de forutgående 10 årene (A2). Begrenset forekomstareal eller antall lokaliteter D2, har blitt brukt en god del, men er eneste gjeldende kriterium i kun 18 tilfeller, siden mange slike små populasjoner også er i tilbakegang. I disse tilfellene har derfor B-kriteriet vært overstyrende for hvilken rødlistekategori arten oppnår. E-kriteriet er ikke brukt for biller.

Innenfor vurderingsperioden er en av de største truslene mot norske billearter habitatmangel som følge av endringer i arealbruk. Hos enkelte arter ser man imidlertid indikasjoner på at forekomstarealet er i tilbakegang til tross for at habitatmengden tilsynelatende er stabil eller økende. Dette kan skyldes uoppdagete påvirkningsfaktorer som for eksempel klimaendringer, forurensning, sykdom, eller langtidseffekter og tilfeldigheter som følge av at populasjonene er små. Slike trender er vanskelig å oppdage, men vi anser det som svært sannsynlig at mange arter er i tilbakegang selv om årsakssammenhengene er vanskelige å påvise.

Mange åpenmarksarter er i dramatisk tilbakegang, og endringer i kulturlandskapet (f.eks. beite- og slåttemark) skjer i stor hastighet. Blant disse artene finner vi også de fleste utdødde artene. Dette er spesielt planteetende (fytofage) arter og møkketende (koprofage) arter knyttet til tørre, varme slåtte- eller beitemarker som har forsvunnet. Gjengroing er en del av denne problematikken, og i tillegg brukes de arealene som holdes åpne ofte på en slik måte (for eksempel ved gjødsling og intensivt beite) at de er uegnete habitater for en lang rekke arter. Habitatødeleggelse rammer særlig begrenset forekommende naturtyper som for eksempel sanddynemark, strandenger, dammer og gamle, hule trær.

Ca. 45 % av de rødlistete billene er knyttet til skog. De aller fleste av disse er knyttet til død ved. Totalt 10 billearter regnes som utdødd i skogen og disse har trolig forsvunnet i løpet av de siste 100 år. Arter som har forsvunnet fra skogen inkluderer ofte rovbiller (predatorer), arter som er avhengige av grove tredimensjoner, eller av skogbrann. Disse artene har gjerne et spesialisert levesett kombinert med dårlig spredningsevne. For eksempel regner vi med at trebukken Acmaeops smaragdula har forsvunnet pga. skogbruk i løpet av de siste 40 år. Totalt 35 skogsarter av biller er tatt ut av Rødlista (vurdert som livskraftig LC), mens 14 nye har kommet til på grunn av bedre kunnskap om habitatbruk og forekomster. Et stort antall arter ser ut til å være i tilbakegang, og mange arter anses som kraftig fragmentert.

Uttak av reelt eller potensielt substrat (livsmedium) som følge av skogbruksaktiviteter eller annen hogst representerer den viktigste trusselen mot rødlistete billearter i skog. Når det gjelder arter med begrenset utbredelse (kategoriene kritisk truet CR, sterkt truet EN og delvis kategorien sårbar VU) er trusselen gjerne knyttet til konkret avvirkning av skog innenfor forekomstarealet til arten, uavhengig av den generelle habitatutviklingen i skogen. Særlig uttak av tømmer i naturskogslignende bestand og bratt terreng vil ha direkte negativ innvirkning på begrenset utbredte arter. I dag er 75 % av naturskogen avvirket og erstattet med kulturskog etter åpne hogstformer. Med dagens avvirkningstakt vil det meste av naturskogen erstattes av kulturskog de neste 50 år, om man ser bort fra skogreservater og nøkkelbiotoper (Rolstad og Storaunet 2015).

Generelle endringstrender i skoglandskapet som at mengden dødved i skogen har økt sakte og jevnt de siste årene, at avvirkningen i skogen har økt betydelig fra 2009 til 2014 og at arealet med vernet skog er lavere enn anbefalt for å bevare artsmangfoldet i skogen, er vanskelige å benytte i rødlistevurderingene, siden en rekke faktorer på ulike skalanivåer er involvert og det er vanskelig å vurdere samleeffekten.

Indirekte parametere kan likevel gi en indikasjon på utviklingen i populasjonsstørrelsen for arter med vid utbredelse eller dårlig datagrunnlag, men de må brukes med varsomhet. Til tross for at mengden dødved i skogen øker, er dagens dødvedstatus langt unna tilstanden i en urskogslignende bestand som mange arter krever. Samtidig er de delene av landet med høyest skogbruksaktivitet i stor grad sammenfallende med hvor de fleste rødlistete skoglevende billeartene befinner seg: på indre deler av Østlandet, langs kysten fra svenskegrensen til Kristiansand, samt i området rundt Trondheim.

I tillegg til at vedsubstrat (livsmedium) fjernes gjennom hogst, kan artene påvirkes negativt av endringer i skogtilstanden på naturtypenivå.  Mange arter er svært varmekrevende, og den pågående fortettingen av skog har en negativ effekt fordi egnete habitater skygges ut. Andre årsaker kan være en forsinket respons på effekten av færre skogbranner eller også tilbakegang av vertssopp, vertsplanter eller byttedyr for spesialiserte arter. I tillegg til skogbruk og annen vedhogst kan også utbygging eller andre ukjente påvirkningsfaktorer ha negative effekter for skogsarter i enkelte områder.

En konsekvens av disse betraktningene er at mange skogsarter fortsatt anses som kraftig fragmentert. Samtidig er det få arter der en kan dokumentere tilbakegang. Dette gjør at disse artene ofte vurderes til kategorien nær truet NT under B-kriteriet. Andelen svært truete arter (CR og EN-arter) er derfor noe mindre i skog enn for eksempel i kulturlandskap. 

Endringer fra 2010 til 2015

Rødlista for 2015 inkluderer 821 billearter til forskjell fra 829 arter i rødlista for 2010. Om vi tar hensyn til at 38 nye billearter har blitt oppdaget i Norge etter 2010, er det en liten nedgang i antallet billearter på Rødlista fra 2010 til 2015.

Totalt har 83 rødlistete billearter fra 2010 endret status til en lavere rødlistekategori i 2015, og 44 billearter har gått ut av Rødlista siden 2010 (41 er vurdert som livskraftig LC, mens Bagous tubulus, Choragus horni, og Lucanus cervus er satt til NE og går ut som norske pga. feilbestemmelser). Samtidig har 35 nye arter kommet inn på lista i 2015. Av disse er 20 nyoppdagete arter, mens 15 av artene var LC i 2010. Av artene på Rødlista 2010 har 30 endret status til en høyere kategori i 2015. Fire av de 61 artene som i 2010 var antatt forsvunnet har blitt gjenfunnet. Disse er Calosirus apicalis, Chrysolina sturmi, Ctenicera cuprea og Dyschirius impunctipennis. Siden ingen nye er vurdert som regionalt utdødd RE er tallet på billearter som er antatt forsvunnet nå 57.

Årsaken til endringene i kategori fra 2010 til 2015 skyldes i hovedsak økt kunnskap om utbredelse og habitatbruk gjennom omfattende kartleggingsvirksomhet de siste fem årene. For eksempel har kunnskapen om spesielt viktige insekthabitater som hule eiker og tørre, åpne områder i lavlandet gitt mye ny kunnskap gjennom offentlig satsing. I tillegg har registreringer gjennom Artskart gitt nye data. Når det gjelder bruken av kriterier, er det små endringer i anvendelse av A, B og C kriteriene, mens antall tilfeller der D2 har vært utslagsgivende er redusert fra 30 til 17 tilfeller. Dette skyldes trolig sterkere krav til dokumentasjon av påvirkningsfaktor for bruken av D2-kriteriet. 

Ekspertkomité

Ekspertgruppen har bestått av Frode Ødegaard (leder), Oddvar Hanssen, og Stefan Olberg. 

Takk

Viktige bidrag til vurderingene og funnopplysninger har kommet fra Ulf Eirik Hansen, Arne Laugsand, Sindre Ligaard, Jan Schreiber og Per Kristian Solevåg, samt alle som har rapportert sine funn på Artskart.  

Referanser

ArtDatabanken (2015) Rödlistade arter i Sverige 2015. ArtDatabanken SLU, Uppsala

Artsdatabanken (2015). Artskart 1.6

Evju M, Bratli H, Hanssen O, Stabbetorp OE, Ødegaard F (2015) Strandeng – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III. NINA-rapport, i trykk

Olberg S, Gammelmo Ø (2014) Kartlegging av insekter knyttet til utvalgte hule eiker i Oslo og Akershus 2013. BioFokus-notat 2014-7

Laugsand AE, Olberg S (2012) Furupraktbille (Chalcophora mariana) – supplerende kartlegging i 2011–2012. BioFokus-notat 2012-35

Olberg S, Gammelmo Ø, Lønnve OJ, Olsen KM (2011) Insektinventering på Mustad N ved Lilleaker i Oslo. BioFokus-notat 2011-3

Rolstad J, Storaunet KO (2015) Vedlevende rødliste-sopper og norsk skogbruk. En kritisk gjennomgang av Norsk Rødliste for arter 2010. Skog og landskap, Oppdragsrapport 05/2015

Sverdrup-Thygeson A, Bratli H, Brandrud TE, Evju M, Hanssen O, Skarpaas O, Stabbetorp O, Ødegaard F (2011) Hule eiker – et hotspot-habitat Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. NINA Rapport 710

Wollan AK, Bakkestuen V, Bjureke K, Bratli H, Endrestøl A, Stabbetorp OE, Sverdrup-Thygeson A, Halvorsen R (2011) Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. NINA-rapport 713

Ødegaard F, Brandrud TE, Hansen LO, Hanssen O, Öberg S, Sverdrup-Thygeson A (2011a) Sandarealer-et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. NINA Rapport 712

Ødegaard F, Hanssen O, Sverdrup-Thygeson A (2011b) Dyremøkk – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. NINA Rapport 715 

Siden siteres som:

Ødegaard F, Olberg S og Hanssen O (2015) Biller (Coleoptera). Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/Artsgruppene/Biller>. Nedlastet <dag/måned/år>

Forfattere

Eikegullbasse Protaetia marmorata er vurdert til sårbar.

Phryganophilus ruficollis er vurdert til sterkt truet. 

Praktgullbasse Gnorimus nobilis er vurdert til nær truet. 

Toflekkpraktbille Agrilus biguttatus er vurdert til sterkt truet.

Furuhettebille Stephanopachys linearis er vurdert til sterkt truet.

Keisersmeller Elater ferrugineus er vurdert til kritisk truet. 

Corticeus fasciatus er vurdert til kritisk truet.