Risikovurderinga omfatter norske arealer på den nordlige halvkule. Det utføres egne vurderinger for Svalbard.

Norge defineres i denne sammenheng som følgende areal:
 
  • Fastlands-Norge: fastlandet samt nærliggende øyer
  • havområdene rundt Norges fastland: Norges territorialfarvann, dvs. sjøområdene innenfor territorialgrensen, og norsk økonomisk sone på 200 nautiske mil
  • Svalbard: Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen
  • fiskevernsonen rundt Svalbard på 200 nautiske mil
  • Jan Mayen 
  • fiskevernsonen rundt Jan Mayen på 200 nautiske mil

 

I retningslinjene er Svalbard definert som et eget vurderingsområde, og følgende avgrensning gjelder:

En art skal risikovurderes som fremmed bare hvis den under sin introduksjon krysser landegrenser eller grensa for norsk økonomisk sone. Dette innebærer at en art som er stedegen på Fastlands-Norge, men som introduseres til Svalbard, regnes som fremmed på Svalbard – og motsatt.

Regionalt fremmede arter i Norge

Arter som hører naturlig hjemme i deler av Norge, men som (etter 1800) har blitt spredt av mennesker til steder i Norge der de ikke hører hjemme, kan også risikovurderes. Slike arter betegnes regionalt fremmede.

Hvilke regionalt fremmede arter som skal vurderes avgjøres av fagekspertene i dialog med Artsdatabanken og eventuelt relevante myndigheter.

Mort Rutilus rutilus er en ferskvanns- og brakkvannsfisk som tilhører karpefiskfamilien Cyprinidae. Arten er naturlig utbredt på Østlandet og regnes her som stedegen. Mort finnes også i Trøndelag og dit har den kommet ved hjelp av mennesker. Arten regnes derfor som regionalt fremmed i Trøndelag.

Områder risikovurderingen omfatter:

A: norske territorialfarvann
B: norsk økonomisk sone
C: Jan Mayen inkludert fiskevernsonen
D: Svalbard inkludert fiskevernsonen

Kilde: Statens kartverks Grensedatabase (ABAS), med manuell redigering av delelinja mot Russland etter delingsavtalen inngått 15.09.2010