Antallet uoppdagede arter i Norge er estimert til 16 131. Det betyr at bare 73 % av artsmangfoldet i Norge er kjent. Størst andel ukjente arter finnes i artsgruppene vepser, tovinger og sekksporesopper.

Det totale artsantallet i Norge er estimert til nærmere 60 000 arter (59 836 arter). Dette betyr at omkring 16 000 arter i Norge fortsatt er uoppdaget. Tallet er et minimumsestimat siden noen artsgrupper mangler vurdering for antatt antall arter i Norge. Dette gjelder først og fremst flere dårlig kartlagte grupper av mikroalger. Her er kunnskapen for dårlig til at estimeringer kan gjøres med rimelig grad av sikkerhet.

Ni artsgrupper utgjør nær 75 % av de uoppdagede artene i Norge, og de største gruppene er vepser (Hymenoptera), sekksporesopper Ascomycota) og  tovinger (Diptera).

 

Estimert antall uoppdagede arter i Norge fordelt på artsgruppene vepser (Hymenoptera), sekksporesopper (Ascomycota), tovinger (Diptera), kurvplanter (Asteraceae), midd (Acari), hymeniesopper (Agaricomycotina), leddormer (Annelida), amøber (Rhizopoda) og lus (Phthiraptera). Statistikken inkluderer ikke flertallet av mikroalgene.

Høyt antall ukjente arter blant veps og tovinger

Innenfor vepser (Hymenoptera) er det fem store overfamilier, i hovedsak parasittoide arter, som bidrar til antallet ukjente arter: Cerapronoidea, Chacidoidea, Cynipoidea, Ichneumonoidea og Proctotrupoidea. Disse fem gruppene antas å inneholde drøyt 2600 ukjente arter. På tross av at det er funnet mange nye vepsearter de siste åra beholder vepsene fortsatt statusen som kanskje den dårligste kartlagte større artsgruppa i Norge.

Innen ordenen tovinger (Diptera) står tre store familier for drøyt halvparten av anslaget over ukjente arter: sørgemygg (Sciaridae) med 423 ukjente arter, gallmygg (Cecidomyiidae) med 408 ukjente arter og pukkelfluer (Phoridae) med 226 ukjente arter.

Et ukjent mangfold av midd og lus

Blant leddyr er også midd (Acari) en stor og dårlig undersøkt gruppe. Nær halvparten av artsmangfoldet antas fortsatt å være uoppdaget. I 2015 er antall påviste arter i Norge 1062, men trolig finnes det omkring 2000 arter av midd i Norge.

Lus (Phthiraptera) er den dårligst undersøkte ordenen innen insektene. Vi regner med at bare 7 % av det reelle artsmangfoldet er kjent. Usikkerheten knytter seg til pels- og fjærlusene (Amblycera og Ischnocera). Disse to gruppene inneholder til sammen kun 26 påviste arter, mens totalantallet antas å ligge på rundt 500 arter. De ekte lusene (Anoplura) betraktes som relativt godt kjent (20 påviste arter av totalt 25 antatte arter).

Estimert andel uoppdagede arter i Norge fordelt på artsgruppene tovinger (Diptera), vepser (Hymenoptera) og midd (Acari).

Over 40 % av leddormartene er fortsatt uoppdaget

Det er påvist 811 arter av leddormer (Annelida) i Norge, men vi antar at vi har i overkant av 1400 arter. Dette innebærer at anslagsvis bare 57 % av artsmangfoldet er kjent. Andelen uoppdagede arter er estimert som særlig høy i ordenene Enchytraeida (300 ukjente arter) og Tubificina (105 ukjente arter). Mye ny kunnskap er kommet og vil fortsette å komme gjennom kartleggingen av leddormer som er i gang i Artsprosjektet. Både flerbørstemarker og fåbørstemarker, som meitemarker og enchytraeidaer, er under kartlegging.

En tredjedel av sekksporesoppene er fortsatt uoppdaget

Det er særlig mange ukjente arter av sekksporesopper (Ascomycota), og så mange som 2433 arter (35 %) regnes fortsatt som uoppdaget i Norge. Andelen ukjente arter er relativt lik for de vurderte undergruppene, men ‘tykksekksopper’(Dothideomycetes) og ‘småbegersopper’ (Leotiomycetes) er særlig dårlig undersøkt. Andelen uoppdagede arter i disse to gruppene er anslått til henholdsvis 56 % og 53 % av det totale mangfoldet.

I underrekke hymeniesopper (Agaricomycotin) som tilhører stilksporesoppene er det to familier som peker seg ut med en særlig høy andel ukjente arter: Cortinariaceae, grunnet mange uoppdagede arter innen slørsoppslekta (Cortinarius), og Thelephoraceae. Kartlegging i Artsprosjektet har avdekket at det skjuler seg mange kryptiske arter i disse gruppene.

Kurvplantefamilien, soleiefamilien og rosefamilien gir taksonomene hodebry

Det finnes også mange uoppdagede arter i Norge innenfor planteriket. De dekkfrøede blomsterplantene er generelt godt kjent, men tre grupper bidrar til et relativt høyt estimat av uoppdagede arter: kurvplantefamilien (Asteraceae, 1439 arter), soleiefamilien (Ranunculaceae, 110 arter) og rosefamilien (Rosaceae, 59 arter). Årsaken er mange kryptiske arter innen sveve- og løvetannkomplekset i kurvplantefamilien, innen nyresoleiekomplekset i soleiefamilien, og innenfor slektene Rosa, Rubus, Alchemilla, Crataegus, Sorbus i rosefamilien.

I Norge er 296 arter av levermoser påvist, men vi regner med at det finnes i overkant av 330 arter i Norge. De fleste artene er små og vanskelige å oppdage, og de er også ofte vanskelig å artsbestemme. Det finnes også et høyt mangfold av uoppdagede arter innenfor gruppene grønnalger (Chlorophyta) og Streptophyta. Her er imidlertid kunnskapsgrunnlaget for mangelfullt til å kunne estimere antall uoppdagede arter.

Estimert andel uoppdagede arter i Norge i kurvplantefamilien (Asteraceae), soleiefamilien (Ranunculaceae) og rosefamilien (Rosaceae).

Estimert andel arter som finnes i Norge, men som ikke er oppdaget ennå, for kurvplantefamilien (Asteraceae), soliefamilien (Ranunculaceae) og rosefamilien Rosaceae).

Artsmangfoldet i alveolatriket og slimriket er dårlig kjent

Generelt er artsmangfoldet i alveolatriket (Alveolata) og slimriket (Amoebozoa) dårlig kjent. I slimriket har vi for eksempel dårlig oversikt over mangfoldet av amøber (Rhizopoda). Kun fire arter er kjent fra Norge, men det reelle artsantallet antas å ligge rundt 500. Også for de øvrige artsgruppene i slimriket er antallet ukjente arter antatt å være svært høyt.

Hva betyr antatt antall arter?

For hver artsgruppe er antatt antall arter i Norge vurdert. Tallet angir summen av påviste arter pluss et anslag over antallet ikke-påviste arter i Norge. Det siste tallet omfatter arter som vi tror finnes i Norge i dag, men som ennå ikke har blitt oppdaget. Les mer i:

Sørgemygg (Sciaridae) er en av de største familiene av tovinger (fluer og mygg), og finnes over hele Norge, Svalbard inkludert. Samtidig er dette en av de dårligst undersøkte insektgruppene. Så langt er det registrert 77 ulike arter sørgemygg i Norge, men trolig finnes rundt 500 arter. Les mer om:

En av de største familiene av parasittiske vepser er familien Braconidae, med mer enn 40 000 arter globalt. Samtlige arter er parasittiske. Selv om de kan ha stor økologisk betydning, er parasittvepser i familien Braconidae lite studert i Norge og resten av verden. Les mer om:

I Norge er det påvist 20 arter av ekte lus. Lus er små, flattrykte og helt vingeløse. Mennesket er vert til to arter: flatlus Phthirus pubis, samt hode- og kroppslus (to separate underarter av Pediculus humanus). Les mer om:

Den største gruppen av leddormer (Annelida) er flerbørstemark (Polychaeta), med over 700 arter i norsk fauna. Les mer om:

Slørsopp (Cortinarius) er en stor slekt med mange uoppdagete arter. Nylig ble 50 arter beskrevet som ny for Norge gjennom et kartleggingsprosjekt finansiert av Artsdatabanken (Artsprosjektet). Les mer om slørsoppene: