43 705 arter er påvist i Norge, og 65 % av artene finnes i dyreriket. Insektene utgjør den største gruppen med over 18 000 arter. Fortsatt er mange arter uoppdaget og vi regner med at det finnes omkring 60 000 arter i Norge.

Prosentvis fordelingen av de påviste artene mellom rikene: dyreriket (Animalia), soppriket (Fungi), planteriket (Plantae), det gule riket (Chromista), protistriket (Protozoa), alveolatriket (Alveolata) og slimriket (Amoebozoa).

Antallet påviste arter i Norge i 2015 er 43 705. Fordelt på de sju rikene tilhører 28 417 arter dyreriket (Animalia), 8418 arter soppriket (Fungi) og 4458 arter planteriket (Plantae). Dette er de tre største rikene. Et mindre antall arter finnes i det gule riket (Chromista, 1105 arter), i protistriket (Protozoa, 553 arter), i alveolatriket (Alveolata, 479 arter) og i slimriket (Amoebozoa, 275 arter).

Flere dårlig kartlagte grupper, og trolig artsrike grupper, i for eksempel slimriket og det gule riket mangler vurderinger. Antallet påviste arter er derfor et minimumsanslag.

Et høyt mangfold av insekter

Antall påviste arter i insektsordenene: tovinger (Diptera), veps (Hymenoptera), biller (Coleoptera), sommerfugler (Lepidoptera), nebbmunner (Hemiptera), vårfluer (Trichoptera), trips (Thysanoptera) og støvlus (Psocoptera).

Det største mangfoldet av arter finnes blant leddyr (Arthropoda) med 22 695 påviste arter. Innen leddyr er insekter den klart største gruppen (18 287 arter), og utgjør hele 64 % av artene i dyreriket.

Blant insektene har vi flest arter i gruppen tovinger (Diptera) og vepser (Hymenoptera). I hver av gruppene finnes over 5000 påviste arter i Norge. Fjærmygg (Chironomidae, 625 arter) og soppmygg (Mycetophilidae, 611 arter) er eksempler på to store grupper av tovinger. De fleste vepsene tilhører stilkvepsene (Apocrita, 4494 arter). Her finner vi også biene med 208 påviste arter i Norge, inkludert 35 humlearter.

Et høyt artsmangfold finnes også i gruppene ryggstrengdyr (Chordata) og bløtdyr (Mollusca). Antallet påviste arter er vurdert til henholdsvis 1000 og 947 arter. Virveldyr (Vertebrata) utgjør størsteparten av ryggstrengdyrene, mens snegler (Gastropoda) er den største gruppen av bløtdyr.

Hver femte art i Norge er en sopp

Det finnes et høyt mangfold av sopp, og hver femte art i Norge tilhører soppriket. Over 90 % av soppartene i Norge er sekksporesopper (Ascomycota, 4570 arter) eller stilksporesopper (Basidiomycota, 3804 arter).

‘Kantlaver’ (Lecanoromycetes) er den største artsgruppen av sekksporesopper med over 1600 arter. I denne artsgruppen finner vi arter som lever sammen med grønnalger eller blågrønnbakterier og danner lav.

Blant stilksporesoppene er ‘ekte hymeniesopper’ (Agaricomycetes) den klart største artsgruppen med 3320 arter, og over 2000 arter tilhører ‘skivesoppordenen’ (Agaricales). Til denne ordenen hører mange av de slektene vi kjenner godt, for eksempel slørsopper (Cortinarius, 370 arter), sjampinjonger (Agaricus, 35 arter) og fluesopper (Amanita, 28 arter).

Antall arter i de største klassene av sekkspoesopper: 'kantlaver' (Lecanoromycetes), 'småbegersopper' (Leotiomycetes), 'tykksekksopper' (Dothideomycetes), 'kjernesopper' (Sordariomycetes), 'begersopper' (Pezizomycetes) og 'kulesekksopper' (Eurotiomycetes), og antall arter i de største klassene av stilksporesopper: ekte hymeniesopper (Agaricomycetes), ekte rustsopper (Pucciniomycetes), ekte sotsopper (Ustilaginomycetes), klumpbladsopper (Exobasidiomycetes), ekte gelesopper (Tremellomycetes) og tåresopper (Dacrymycetes)

Annenhver plante er en dekkfrøet blomsterplante

Antall påviste arter i de største rekkene i planteriket: dekkfrøete blomsterplanter (Magnoliophyta), bladmoser (Bryophyta), grønnalger (Chlorophyta), levermoser (Marchantiophyta), Streptophyta, rødalger (Rhodophyta), karsporeplanter (Pteridophyta) og nakenfrøete blomsterplanter (Pinophyta). Streptophyta omfatter grupper av alger.

Innen planteriket (4458 arter) er det påvist over 2155 dekkfrøete blomsterplanter (Magnoliophyta) i Norge. Dette er den klart største artsgruppen i planteriket. De dekkfrøete utgjør 486 enfrøbladete (Liliopsida) og 1669 tofrøbladete (Magnoliopsida) arter. Det høyeste mangfoldet av enfrøbladete arter finnes i grasordenen (Poales, 323 arter). Kurvplanteordenen (Asterales, 278 arter) og arter i roseordenen (Rosales, 272 arter) er de største gruppene av dekkfrøete blomsterplanter.

 

Stor økning i antall arter

Totalt antall nye arter for Norge fordelt på seks grupper. Artene er funnet gjennom kartleggingsprosjekter støttet av Artsdatabanken (Artsprosjektet). Antall nye arter i Norge, som også er nye for vitenskapen, er vist i nedre del av søylene.

For mange artsgrupper er tallene fra 2011 (Aagaard 2011) og 2015 (Elven og Søli 2015) direkte sammenlignbare. Disse gruppene viser en økning på 10 % i antallet påviste arter og hele 50 % i estimatet over uoppdagede arter. For eksempel har antallet påviste arter av sekksporesopper (Ascomyceta), stilksporesopper (Basidiomyceta), vepser (Hymenoptera) og tovinger (Diptera) økt med 7 - 23 % fra 2011 til 2015. 

En viktig årsak til dette er blant annet den omfattende kartleggingen av arter som skjer i Artsprosjektet. Siden kartleggingen startet for fullt i 2010 er det oppdaget nærmere 2300 nye arter for Norge. Ikke overraskende, er det funnet flest nye arter i artsrike grupper som er antatt å ha mange uoppdagede arter, dvs. grupper som sopper (377 arter), tovinger (758 arter) og vepser (542 arter).  Rundt en fjerdedel av de nye artene for Norge er trolig nye arter for vitenskapen. Det er funnet særlig mange ubeskrevne arter i havet, i artsgruppene leddormer (Annelida), flatormer (Platyhelminthes), bløtdyr (Mollusca) og svamper (Porifera).

Mye igjen å oppdage

Det totale antallet arter i Norge (både påviste og de vi ikke har oppdaget ennå) er beregnet til 59 843 arter. Dette estimatet innebærer at bare rundt 73 % av det norske artsmangfoldet er påvist. Det finnes altså trolig i overkant av 16 000 arter som vi ennå ikke har oppdaget.

For enkelte grupper, som sommerfugler, har vi god kunnskap om artsmangfoldet. For andre grupper, som midd, regner vi med at vi bare har funnet omkring halvparten av artene. Les mer om dårlig kartlagte artsgrupper under Mange uoppdagede arter i Norge.

 

Hva betyr påvist i Norge?

Påvist i Norge innebærer at arten er dokumentert med funn på norsk territorium. Les mer i:

Omfatter vurderingen alle arter i Norge?

Antallet påviste arter inkluderer arter som naturlig reproduserer i Norge. Les mer i:

Gullveps (Chrysididae) har skinnende og metalliske farger. De er utpregete solskinnsdyr og lever som spesialiserte snyltere på andre veps. Mangfoldet av gullveps er nylig kartlagt og det finnes i underkant av 40 arter i Norge.

Fugler (Aves) tilhører rekken ryggstrengdyr (Chordata). I Norge er det påvist 496 arter av fugler og en av dem er alke Alca tordis.

Stilksporesoppen blodhette Mycena haematopus er en mellomstor, vedboende hettesopp. I slekten hettesopper Mycena er det funnet 100 arter i Norge, men trolig finnes det omkring 115 arter. Blodhette tilhører de ekte hymeniesoppene (Agaricomycotina).

Markjordbær Fragaria vesca er en av de 272 artene som finnes i 'roseordenen', og er en av våre vanligste og mest kjente kulturplanter.

Cephalaspider eller boblesnegler er en gruppe marine snegler. Den største kjente arten i verden, Scaphander lignarius, kan bli opp til 7 cm og den finnes i Norge. Boblesneglene blir sjelden større enn 1 cm. Mange av artene har svært like skall, og dette har gjort bestemmelsesarbeidet krevende. Inntil ganske nylig har diversiteten og utbredelsen i Norge vært lite kjent, men nå er over 40 arter beskrevet fra Norge.