Insekter

Insekter Insecta

Insektene utgjør den mest artsrike og varierte dyregruppen på jorden. Til nå har over én million arter blitt beskrevet, og det reelle tallet er antakeligvis flere titalls ganger høyere. Insektene finnes i nær sagt alle landmiljøer og ferskvannsmiljøer og oppviser en enorm variasjon i utseende og levevis. Nøkkelen til insektenes suksess er utvilsomt vingene, som har hjulpet dem å innta et bredt spekter av økologiske nisjer.

Rovfluer Asilidae

Rovfluene tilhører noen av de mest iøynefallende tovingene i vår fauna. Disse insektene, som alle er rovdyr, varierer i størrelse fra ganske små til meget store (opptil 3 cm) og kan angripe blant annet øyenstikkere og bier, men hovedsakelig tar de mindre insekter. De er spesialiserte jegere som både kan jakte aktivt og utføre bakholdsangrep på sine byttedyr. Familien er mer artsrik sørover i Europa og vi har et begrenset antall arter i Norge hvor klimaet er betraktelig hardere. 

Sommerfugler Lepidoptera

Sommerfuglene representerer en relativt stor orden innen insektene. I artsantall er det den fjerde største ordenen, med rundt 175 000 arter på verdensbasis og over 2 200 arter i Norge. Navnet Lepidoptera har gresk opprinnelse og betyr ”skjellvinger” (lepidos, skjell, og pteron, vinge). Skjel­lene er omdannede hår som dekker vingemembranen som takstein på et tak. De fleste sommerfugler har en sugesnabel som kveiles opp som en urfjær under hodet når den ikke benyttes. Dette er unikt for sommerfugler, men noen av de mest primitive gruppene (hos oss familien Micropterigidae) mangler snabelen. Disse har i stedet kjever som de bruker til å tygge pollen, og kalles derfor kjevemøll. Sommerfuglenes nærmeste slektninger er vårfluene, som har vinger dekket med hår, og som har larver som lever i ferskvann.

Øyenstikkere Odonata

Øyenstikkerne omfatter noen av de største insektene i norsk natur. Alle artene er rovlevende, og alle er tilknyttet ferskvannsmiljøer. Øyenstikkerne har ufullstendig forvandling, og de akvatiske nymfene lever for det meste i stillestående eller stilleflytende vann hvor de livnærer seg som rovdyr på bunnen og i vegetasjonen. De voksne insektene er landlevende; de har to par vinger, langstrakt bakkropp og et svært bevegelig hode med store fasettøyne. De er suverene luftakrobater og tilbringer mye av tiden sin på vingene på jakt etter bytter eller partnere. De oppholder seg vanligvis nær vann men kan også påtreffes i andre miljøer. Flere arter er kjent å trekke over lange avstander. De norske øyenstikkerne deles i to underordener: vannymfer (Zygoptera) og øyenstikkere og libeller (Anisoptera). De to gruppene skilles blant annet ved at vannymfene er i stand til å legge vingene bakover langs kroppen i hvile. Vannymfene er også generelt mindre og spinklere bygget enn øyenstikkerne og libellene.

Maur Formicidae Latreille, 1809

Maur Formicidae utgjør en familie av veps som tilhører broddvepsene (Hymenoptera, Aculeata). De har levd på Jorda siden dinosaurenes tid for 100 millioner år siden. På verdensbasis er det beskrevet i underkant av 14 000 maurarter fordelt på 405 slekter i 16 underfamilier. En regner med at det fremdeles finnes et stort antall ubeskrevne arter og at det totale antall arter vil overskride 20 000. I Norge har vi 65 arter som lever utendørs, fordelt på 15 slekter i 4 underfamilier.

Bier

Norge har et rikt mangfold av bier. Hele 208 arter er påvist hos oss. Av disse er honningbia en art, mens humlene utgjør 35 arter. De resterende 172 arter er ulike grupper av villbier fordelt på 6 ulike familier. Biene er egentlig en form for planteetende veps. De tilhører insektordenen veps og er nær beslektet med stikkeveps og maur. Biene oppstod en gang for 110-130 millioner år siden (sen Kritt-tid), samtidig med at blomsterplantene gjorde sitt inntog på jorda. Blomstene og biene utviklet seg sammen og mer enn 20 000 biearter finnes nå spredt rundt på alle kontinenter.

Humler Bombus Latreille, 1802

Humlene tilhører de mest iøynefallende insektene i vår del av verden. De utgjør viktige komponenter i økosystemer gjennom sin avgjørende rolle som bestøvere (pollinatorer) for en rekke planter. På våre breddegrader er humlene både tallrike og vidt utbredt i mange naturtyper fra kyst til fjell. Av verdens mer enn 250 humlearter er hele 35 påvist i Norge.

Gullvepser Chrysididae Latreille, 1802

Gullveps, med sine skinnende og metalliske farger, er blant de vakreste insektene som finnes. De er utpregete solskinnsdyr og lever som spesialiserte snyltere på andre veps. Mangfoldet av gullveps i Norge er helt nylig kartlagt og det finnes i underkant av 40 arter hos oss.

Plantevepser Symphyta

Planteveps (Symphyta) utgjør en underorden innen ordenen veps (Hymenoptera). På verdensbasis er det kjent rundt 8000 arter planteveps (Taeger et al. 2010). De er utbredt på alle kontinenter, unntatt i Antarktis og enkelte øyer.