Ny: Moser

Nå kan du lese om moser i Arter på nett. Beskrivelsene er utarbeidet av Kristian Hassel, NTNU Vitenskapsmuseet og Torbjørn Høitomt, BioFokus.

Arter på nett er Artsdatabankens kilde til kvalitetssikret informasjon om arter. Tekst, bilder og kart - alt samlet på ett sted! Mange artsgrupper er på plass, og flere kommer til etter hvert - følg med!

Bestemmelsesnøkler

Med over 45 000 arter i Norge, som ofte kun skilles på basis av små detaljer, er det umulig å skille mellom alle arter uten hjelpemidler. Artsdatabanken publiserer digitale, ekspertskrevne bestemmelsesnøkler, som gjør det lettere å identifisere og lære mer om arter i Norge. Foreløpig er følgende nøkler publisert:

Planter og sopp

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge

I nettutgaven av Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge beskrives vel hundre planter knyttet til de tradisjonelle kulturmarkene i regionen.

Moser

Moser er en fellesbetegnelse som brukes om tre av rekkene i planteriket; nålkapselmoser, levermoser og bladmoser.

Torvmoseslekta Sphagnum

Vår torvmoseflora har et enestående artsmangfold og rommer alle de europeiske torvmosene med unntak av fire arter som også er inkludert her. Torvmosene i Norge teller så langt i alt 56 arter med underarter. Tre nordlige arter som ikke er funnet hverken i Norge eller Europa så langt er også med for å stimulere til nyfunn. Alt i alt er derfor 63 torvmoser avbildet og nærmere omtalt. Boka «Norges torvmoser» (Flatberg 2013) ligger til grunn for den sammenstillingen som er gjort her.

Hettesopper Mycena (Pers.) Roussel

Mycena er en slekt med små saprotrofer, som på verdensbasis består av ca. 500 arter. Slekten er svært heterogen og klart polyfyletisk, og omfattende DNA-studier er nødvendig for å klargjøre slektens status. Rundt 100 arter er registrert i Norge.

Fugler og pattedyr

Sjøfugl

Sjøfuglene deles gjerne inn i karakteristiske sjøfugler, som tilbringer hele livet i det marine miljøet, og periodevise sjøfugler som kun tilbringer deler av året i det marine miljøet. De aller fleste artene lever svært lenge og legger få egg.

Hjortefamilien Cervidae Goldfuss, 1820

Hjortedyr hører til klovdyrene, en gruppe planteetere med to klover på hver fot, og de er drøvtyggere. Hjortedyr har øynene plassert på siden av hodet. Dermed kan de oppfatte bevegelser uten å snu seg, og raskt flykte fra eventuelle rovdyr.

Rovpattedyr Carnivora

Vi har 15 landlevende rovpattedyr i Norge. Enkelte av dem, som ulven og gaupa, er sky og et sjeldent syn. Andre arter er vanligere å møte, både grevling og rødrev er vanlige innslag i byene.

Krepsdyr og muslinger

Muslingkreps Ostracoda

Muslingkreps (Crustacea, klasse Ostracoda) er en gruppe små krepsdyr som lever både i havet og i ferskvann. Det norske navnet henspiller på den pussige morfologien, som er så lik en musling at man ved første øyekast kunne forveksle dem.

Boblesnegler Cephalaspidea

Cephalaspidea (hodeskjoldsnegler eller boblesnegler) er en orden av marine snegler som inkluderer omtrent 650 levende arter på verdensbasis. Den systematiske sammensetningen av denne gruppen omfatter 12 familier og rundt 40-50 slekter på verdensbasis. De første studiene på disse molluskene i Norge stammer fra den første halvdelen av det 19 århundre, og i skrivende stund (2014) har det blitt estimert at det finnes 40 til 45 arter i Norge.

Insekter

Insekter Insecta

Insektene utgjør den mest artsrike og varierte dyregruppen på jorden. Til nå har over én million arter blitt beskrevet, og det reelle tallet er antakeligvis flere titalls ganger høyere. Insektene finnes i nær sagt alle landmiljøer og ferskvannsmiljøer og oppviser en enorm variasjon i utseende og levevis. Nøkkelen til insektenes suksess er utvilsomt vingene, som har hjulpet dem å innta et bredt spekter av økologiske nisjer.

Rovfluer Asilidae

Rovfluene tilhører noen av de mest iøynefallende tovingene i vår fauna. Disse insektene, som alle er rovdyr, varierer i størrelse fra ganske små til meget store (opptil 3 cm) og kan angripe blant annet øyenstikkere og bier, men hovedsakelig tar de mindre insekter. De er spesialiserte jegere som både kan jakte aktivt og utføre bakholdsangrep på sine byttedyr. Familien er mer artsrik sørover i Europa og vi har et begrenset antall arter i Norge hvor klimaet er betraktelig hardere. 

Sommerfugler Lepidoptera

Sommerfuglene representerer en relativt stor orden innen insektene. I artsantall er det den fjerde største ordenen, med rundt 175 000 arter på verdensbasis og over 2 200 arter i Norge. Navnet Lepidoptera har gresk opprinnelse og betyr ”skjellvinger” (lepidos, skjell, og pteron, vinge). Skjel­lene er omdannede hår som dekker vingemembranen som takstein på et tak. De fleste sommerfugler har en sugesnabel som kveiles opp som en urfjær under hodet når den ikke benyttes. Dette er unikt for sommerfugler, men noen av de mest primitive gruppene (hos oss familien Micropterigidae) mangler snabelen. Disse har i stedet kjever som de bruker til å tygge pollen, og kalles derfor kjevemøll. Sommerfuglenes nærmeste slektninger er vårfluene, som har vinger dekket med hår, og som har larver som lever i ferskvann.

Øyenstikkere Odonata

Øyenstikkerne omfatter noen av de største insektene i norsk natur. Alle artene er rovlevende, og alle er tilknyttet ferskvannsmiljøer.

Maur Formicidae Latreille, 1809

Maur Formicidae utgjør en familie av veps som tilhører broddvepsene (Hymenoptera, Aculeata). De har levd på Jorda siden dinosaurenes tid for 100 millioner år siden. På verdensbasis er det beskrevet i underkant av 14 000 maurarter fordelt på 405 slekter i 16 underfamilier. En regner med at det fremdeles finnes et stort antall ubeskrevne arter og at det totale antall arter vil overskride 20 000. I Norge har vi 66 arter som lever utendørs, fordelt på 15 slekter i 4 underfamilier.

Bier

Norge har et rikt mangfold av bier. Hele 208 arter er påvist hos oss. Av disse er honningbia en art, mens humlene utgjør 35 arter. De resterende 172 arter er ulike grupper av villbier fordelt på 6 ulike familier. Biene er egentlig en form for planteetende veps. De tilhører insektordenen veps og er nær beslektet med stikkeveps og maur. Biene oppstod en gang for 110-130 millioner år siden (sen Kritt-tid), samtidig med at blomsterplantene gjorde sitt inntog på jorda. Blomstene og biene utviklet seg sammen og mer enn 20 000 biearter finnes nå spredt rundt på alle kontinenter.

Humler Bombus Latreille, 1802

Humlene tilhører de mest iøynefallende insektene i vår del av verden. De utgjør viktige komponenter i økosystemer gjennom sin avgjørende rolle som bestøvere (pollinatorer) for en rekke planter. På våre breddegrader er humlene både tallrike og vidt utbredt i mange naturtyper fra kyst til fjell. Av verdens mer enn 250 humlearter er hele 35 påvist i Norge.

Gullvepser Chrysididae Latreille, 1802

Gullveps, med sine skinnende og metalliske farger, er blant de vakreste insektene som finnes. De er utpregete solskinnsdyr og lever som spesialiserte snyltere på andre veps. Mangfoldet av gullveps i Norge er helt nylig kartlagt og det finnes i underkant av 40 arter hos oss.

Plantevepser Symphyta

Planteveps (Symphyta) utgjør en underorden innen ordenen veps (Hymenoptera). På verdensbasis er det kjent rundt 8000 arter planteveps (Taeger et al. 2010). De er utbredt på alle kontinenter, unntatt i Antarktis og enkelte øyer.

NY: rovfluer

Rovfluene er på plass i Arter på nett, både presentasjoner av hver enkelt art og bestemmelsesnøkkel. Alt er utarbeidet av Øivind Gammelmo, BioFokus.

Rovfluene, familien Asilidae, tilhører tovingene (Diptera). På verdensbasis er det anslått at det finnes ca. 7000 arter. I Norge er det så langt påvist 31 arter, men sannsynligvis finnes det noen flere. Fire arter som kan dukke opp hos oss er derfor inkludert i presentasjonen og bestemmelsesnøkkelen

Bildet viser en hann av gulhåret rovflue Laphria flava.

NY: torvmoser

Bildet viser en mosaikk av vortetorvmose, rødtorvmose og kysttorvmose.

Det er publisert beskrivelser av 63 torvmoser. Med til beskrivelsene hører det også en bestemmelsesnøkkel som kan hjelpe både trent og utrent øye til å bestemme dem ned på artsnivå.

NY: maur

I Arter på nett finner du informasjon om 120 maurarter. Dette inkluderer både naturlig forekommende og fremmede arter. Det er også inkludert noen mulige nye arter. Maursidene i Arter på nett har et rikt innhold av bilder, filmer og beskrivelser av kjennetegn, utbredelse, levesett og forvekslingsarter.

Øyenstikkere

Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi har tilrettelagt informasjon om øyenstikkere i Arter på nett. Les mer om øyenstikkere og test nøkkelen: