Lokale komplekse miljøvariabler (LKM) er definert som «variabler som hver består av flere enkeltmiljøvariabler som samvarierer i mer eller mindre sterk grad, og som gir opphav til variasjon i artssammensetning på relativt fin romlig skala og som har en virkning som vedvarer over relativt lang tid [typisk mer enn 100(–200) år]»

I alt 57 LKM er identifisert som relevante for typeinndeling og/eller som underordnete lokale miljøvariabler for beskrivelsessystemet på natursystemnivået i NiN versjon 2. Der LKM er relevante for typeinndeling er de med på å definere grunntyper og kan slik sees som de minste byggestenene i NiN.

Miljøvariablene er av to prinsipielt ulike typer, miljøfaktor (‘mer eller mindre naturlig klassedelt variasjon i en miljøegenskap’ eller miljøgradient (‘mer eller mindre gradvis endring i en miljøegenskap’). En av miljøvariablene, Sedimentsortering (S3), skiller seg fra resten ved å være flerdimensjonal.

I artikkel 3 vil tabell B1–1 gi en oversikt over alle disse LKM og Tabell B1–2 gi en oversikt over basisklassene og basistrinnene de er delt inn i.

AS Arid terrestrisk salinitet

Variasjonen fra "normal" mark med overveiende nedadgående vannstrøm og maksimale pH-verdier (i rein kalkdominert mineraljord) opp til ca. 8,0, til finjordsrik mark med overveiende oppadgående vannstrøm, som fører til saltanriking i øvre jordlag og pH-verdier helt opp i 10,5.

BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning

Identifiserer bergarter med systematisk avvikende grunnstoffsammensetning i forhold til «normalen», og som gir opphav til avvikende artssammensetning. Tre kategorier av bergarter med avvikende kjemisk sammensetning er identifisert; ultramafiske, jern- og/eller kopper-rike bergarter (de to sistnevnte kan betegnes «kis-rike»).        

DD Dybderelatert variasjon i dype terskelfjorder

I det afotiske beltet finner det sted en betydelig artsutskifting mot dypet, relatert til de mange enkeltvariablene som er korrelert med dyp (trykk, temperatur, mattilgang etc.). 

DL Dybderelatert lyssvekking

Dybderelatert lyssvekking er en av de viktigste LKM, både i saltvannssystemer og i ferskvannssystemer. Lyssvekking skyldes dels at vannet inneholder partikler (også organismer) som absorberer lys, dels at vannmolekylene og partikler i vannet sprer lyset.

DM Dybderelatert miljøstabilisering

I den afotiske sonen finner det sted en betydelig artsutskifting mot dypet. Mange enkeltvariabler er korrelert med dyp (trykk, temperatur, mattilgang etc.)

ER Erosjonsutsatthet

Massebalansen (hvorvidt materiale tilføres eller fjernes) er en svært viktig miljøvariabel i mange natursystemer.

FK Ferskvannsforekomster med avvikende kjemisk sammensetning

Det ikke-sirkulerende bunnvannet (monimolimnion) i meromiktiske innsjøer (det vil si innsjøer med et vannlag på bunnen som aldri blander seg med resten av vannet i innsjøen) kjennetegnes ofte ved svært spesielle kjemiske forhold, som gir opphav til spesiell artssammensetning. 

FR Flomregime

Det normale flomregimet i norske elver og vassdrag kjennetegnes ved en tydelig flomtopp om våren under snøsmeltingen som kan ha noen ukers varighet og mindre og/eller mer kortvarige flomtopper etter kraftige og/eller langvarige regnværsepisoder.

GS Grottebetinget skjerming

Kompleks miljøgradient som beskriver lyssvekking og redusert amplitude i flere enkeltvariabler  som luftfuktighet og lys langs en fysisk gradient fra åpen mark til det indre av dype grotter.

HF Helningsbetinget forstyrrelsesintensitet

Helningsbasert forstyrrelsesintensitet beskriver den økende faren for tap av biomasse av fastsittende organismer på nakent berg, på land og i vann, med økende helning.

HI Hevdintensitet

Hevd, i motsetning til annen menneskebetinget forstyrrelse, defineres som «regelmessig menneskebetinget aktivitet som opprettholder spesifikke naturtyper gjennom forstyrrelse, eventuelt i kombinasjon med tiltak for å fremme landbruksproduksjon. Aktiviteter og påvirkninger som inkluderes i hevdbegrepet er slått, beiting og husdyrtråkk, brenning, jordbearbeiding, rydding, sprøyting, gjødsling, høsting av tresjiktet, såing og vanning; bestemte hevdbetingete naturtyper forutsetter bestemte hevdregimer». 

HR Semi-naturlig hevdregime

Denne komplekse miljøfaktoren beskriver de to fundamentalt forskjellige hevdregimene lyngbrenning og beite og/eller slått. 

HU Humusinnhold

Humusinnholdet, eller vannfargen, er et uttrykk for mengden partikulært og løst organisk materiale i ferskvann – økende innhold av organisk materiale gir vannet en mørkere farge.

IF Isbetinget forstyrrelse

Adresserer den karakteristiske effekten av regelmessig isinnfrysing og isskuring i fjærebeltet og i flomsonen langs elver og innsjøer, samt effekter av isinnfrysing i bunnen av dødisgroper med gjennomslippelige løsmasser i kontinentale områder, som innebærer at gropene fylles av vann som fryser til is. 

IO Innhold av organisk materiale

Akkumulering av organisk materiale finner sted i fastmarkssystemer, i våtmarkssystemer, i ferskvannssystemer og i saltvannssystemer. Det organiske materialet kan være produsert på stedet (autoktont, stedegent), det kan være tilført (alloktont; se NiN[1]AR12, kapittel A) eller det kan dels være stedegent, dels tilført.

JF Jordflyt

Jordflyt (solifluksjon) forekommer først og fremst i arktiske og alpine områder, og er resultatet av fullstendig vannmetning av jordsmonnet, gjerne under snøsmeltingen eller ved kontinuerlig overrisling med smeltevann fra ovenforliggende snøfonner.

JV Jordvarmeinnflytelse

Jordvarme (JV) er uttrykk for intensitet i tilførsler av geotermisk energi  utover det normale for et gitt område.

KA Kalkinnhold

Variasjonen i markas reaksjon (surhet) og normale innhold av viktige mineralnæringsstoffer er en av de aller viktigste kildene til variasjon i planteartssammensetning og jordfauna, både i fastmarkssystemer og i våtmarkssystemer.

KI Kildevannspåvirkning

Uttrykker variasjon i «kildestyrke» langs en gradient som kan følges i våtmarkssystemer som fuktes av vann med horisontalt (topogent) grunnvannsspeil, via myr og fastmark som fuktes av (soligent) vann med hellende grunnvannsspeil, til fuktmark og kilder som tilføres vann med kildevannsegenskaper.

KO Konnektivitet

En rekke ferskvannsorganismer (fisk, større bløtdyr, krepsdyr etc.) mangler i enkelte vannforekomster fordi de ikke har spredd seg dit; i mange tilfeller fordi vannforekomsten ligger isolert uten tilknytning til et større vassdrag gjennom en utløpsbekk eller -elv.

KT Kildetype

Konsentrerte framspring av grunnvann, kilder, forekommer i mange ulike økologiske sammenhenger (deres økologiske kontekst eller «setting»).

KY Kysttilknytning

Kystvann (og grunt fjordvann) skiller seg fra havvannmassene som levested for vannmassetilknyttete (plagiale) organismer med hensyn til miljøstabilitet og variasjonsmønster, lokalt og over tid, for en lang rekke viktige miljøvariabler.

LA Langsom primær suksesjon

Primære suksesjoner, dvs. suksesjoner på uorganiske (minerogene) livsmedier, er vanligvis, men ikke alltid, resultatet av en forutgående forstyrrelse.

LK Langsom sekundær suksesjon på korallrev

Korallrev (eller deler av korallrev) gjennomgår en naturlig aldringsprosess med to distinkte stadier: «unge», levende rev med (dominans av) levende steinkoraller, og «aldrende rev» med (dominans av) døde steinkoraller.

MB Markbearbeiding

Sterkt endret jordbruksmark som er i aktiv bruk i norsk landbruk i dag kan fordeles på to «hoveddriftsformer» som, både med hensyn til miljøforholdene og artssammensetningen (av jordbruksvekster og ugras) er vesentlig forskjellige; åker og varig eng.

MF Myrflatepreg

Det er lang tradisjon i Fennoskandia for å betrakte gradienten fra myrflate til myrkant som en av tre (fire) hovedgradienter i myrvegetasjonen. Dette er imidlertid først og fremst en lett gjenkjennbar artssammensetningsgradient som fortsatt står uten sikker økologisk forklaring.

MX Semi-naturlig mark/bunn uten hevdpreg, preget av menneskebetinget forstyrrelse

Denne komplekse miljøfaktoren fanger opp alle kjente tilfeller av semi-naturlig endret mark/bunn, som ikke er betinget av hevd. 

NG Naturlig gjødsling

Naturlig gjødsling (NG) beskriver variasjon i tilførsel av fuglegjødsel og ekskrementer fra andre dyrearter, som for eksempel reinsdyrstammer på Svalbard. Denne økoklinen er særlig viktig i tilknytning til fuglefjell, men også andre naturtyper (for eksempel mosetundra) kan påvirkes av fuglegjødsel. Det er først og fremst konsentrasjonen av nitrogen og fosfor i ekskrementene (og i jorda) som er viktig for planteartene. På steder som tilføres fugleskitt hele tida, vokser det nesten ingen ting.

OF Oppfrysing

Oppfrysing (kryoturbasjon) er frostomrøring på ei ujevn markoverflate.

OM Oksygenmangel

I alle forekomster av stillestående vann (innsjøer, fjorder og litoralbasseng) er det av stor betydning for økosystemfunksjonen om vannmassene regelmessig blandes (sirkulerer) og om (og i tilfellet hvor ofte) overflatevannet i vannforekomsten skiftes ut.

OR Overrisling

Poikilohydriske organismer er organismer som mangler eller har svært begrenset evne til å regulere vannutvekslingen med omgivelsene (Hosokawa et al. 1964). Poikilohydrisitet er typisk koblet til ektohydrisitet (det vil si at organismene tar opp vann og næringsstoffer direkte gjennom overflata; Buch 1947). De fleste (men ikke alle) moser og lav er poikilohydriske og ektohydriske.

PF Permafrost

Permafrost innebærer at all jord under et visst djup er permanent frossen. Over den permanent frosne marka ligger det aktive laget, som tiner hver sommer (alle norske fastlandsområder har sommermiddeltemperatur over 0 °C).

RU Rasutsatthet

Med ras menes forstyrrelse av skrånende mark ved at store snø-, is- eller vannmasser passerer over marka (inkludert fonnagufs, det vil si ekstremvinder forårsaket av store snøras).

SA Marin salinitet

Variasjon i vannets og bunnen/markas salinitet (saltholdighet) er en viktig årsak til variasjon i artssammensetning i saltvannssystemer og områder i umiddelbar tilknytning til disse (først og fremst i fjærebeltesystemer).

SE Sedimentbasert forstyrrelse

Massebalansen (hvorvidt materiale tilføres eller fjernes) er en svært viktig miljøvariabel i mange natursystemer. Massebalansen er negativ når substratet eroderes (i og langs elver først og fremst på steder der vannhastigheten er økende) og positiv når nytt substrat akkumuleres (først og fremst der vannhastigheten er avtakende, hvor transportert suspendert materiale sedimenteres).

SF Saltanriking av mark i fjærebeltet

Variasjon i vannets saltinnhold fra ferskvann til saltvann med normalt saltinnhold er en viktig årsak til variasjon i artssammensetning i saltvannssystemer og områder i umiddelbar tilknytning til disse (først og fremst fjærebeltesystemer).

SH Spesiell mark/bunn preget av historisk miljøstress eller forstyrrelse

Denne komplekse miljøfaktoren fanger opp alle kjente tilfeller av spesiell mark/bunn som er resultatet av historiske disruptive stress- og/eller forstyrrelsesprosesser.

SM Størrelsesrelatert miljøvariabilitet (i vannsystemer)

Miljøstabilitet (og miljøforutsigbarhet) er en viktig rammebetingelse for hvilke tilpasninger som er nødvendige for å overleve på et levested over tid. I romlig avgrensete vannforekomster (innsjøer, litoralbasseng, poller, fjorder) er størrelse (både horisontal og vertikal utstrekning) en av de viktigste prediktorer for miljøstabilitet.

SP Slåttemarkspreg

Todelingen i beitemark og slåttemark representerer en grov generalisering av de sammensatte og svært mangfoldige hevdregimene som har gitt opphav til semi-naturlig og sterkt endret jordbruksmark.

SS Sandstabilisering

Strender som tilføres store mengder sand fra havsida, som transporteres videre innover land av sterke vinder, vil normalt utvikle seg til sanddynemark. Sandstabilisering (SS) er en kompleks miljøvariabel som gir uttrykk for den økende stabiliseringen av sanddynene med økende avstand fra strandlinja, som er resultatet av primær suksesjon (vegetasjonsetablering).

SU Skredutsatthet

Med skred menes spontan utrasing og nedadrettet transport av stedegne materialmasser (jord-, sand-, silt- eller leirskred) i en skråning, forårsaket av erosjon nedenfra eller fra sidene, eller av prosesser i massene.

SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon

Varigheten av snødekke på marka, som er betinget av samvirkning mellom regionale og lokale topografiske forhold og sterke vinders omfordeling av snøen, bestemmer vekstsesongens lengde. Tida som står til artenes disposisjon for å gjennomføre sin livssyklus er en av de variablene som sterkest styrer og begrenser artenes lokale utbredelse i fjellet.

SX Sterkt endret mark/bunn uten hevdpreg, preget av menneskebetinget forstyrrelse

Denne komplekse miljøfaktoren sorterer sterkt endret mark/bunn som er resultatet av menneskebetingete forstyrrelsesprosesser som ikke er betinget av hevd i kategorier som antas å ha innbyrdes vesentlig forskjellig artssammensetning.

SY Sterk endring av vannmasser

Denne komplekse miljøfaktoren sorterer sterkt endrete vannmasser som er resultatet av menneskebetingete forstyrrelsesprosesser i kategorier som antas å ha innbyrdes betydelig artssammensetning. 

S3 Sedimentsortering

Sedimentsortering er en flerdimensjonal lokal kompleks miljøvariabel (fLKM) som adresser hele spekteret av økologiske effekter av viktige prosesser knyttet til sedimentenes kornstørrelsesfordeling. 

TE Torvproduserende evne

Akkumulering av torv finner sted når produksjonen av organisk materiale er større enn nedbrytningen. Et stort og komplekst sett av miljøvariabler bestemmer hvorvidt torvakkumulering finner sted i en torvmark, og i så fall med hvilken hastighet.

TU Turbiditet

Turbiditeten er et uttrykk for mengden suspendert uorganisk materiale i ferskvann – økende innhold av uorganisk materiale gir vannet en gråere farge. Store mengder suspendert mineralmateriale reduserer lysgjennomtrengeligheten i vannet på samme måten som høyt humusinnhold (HU), og har i tillegg en slipende effekt på underlaget.

TV Tørrleggingsvarighet

Gradienten fra fullstendig til ingen vanndekning er den viktigste årsaken til variasjon i artssammensetning i den fysiske overgangen mellom vann og land, både langs kysten og langs ferskvannsforekomster, på steder der vannet ikke har så stor bevegelsesenergi at forstyrrelseseffekten overstyrer virkningen av alle andre miljøforhold.

UE Uttørkingseksponering

Poikilohydriske organismer er organismer som mangler eller har svært begrenset evne til å regulere vannutvekslingen med omgivelsene (Hosokawa et al. 1964). Poikilohydrisitet er typisk koblet til ektohydrisitet (det vil si at organismene tar opp vann og næringsstoffer direkte gjennom overflata; Buch 1947).

UF Uttørkingsfare

Uttørkingsfare (UF) beskriver, sammen med vannmetning (VM), variasjon relatert til jordfuktighet på jorddekt fastmark.

VF Vannpåvirkningsintensitet

Vann som forstyrrelsesagens er viktig både på fast bunn og på sedimentbunn. På marin sedimentbunn råder gjerne en likevekt mellom ytre påvirkning fra strøm, bølger etc. og sedimentenes dominerende kornstørrelse.

VI Vindutsatthet

Vind gjør seg gjeldende som viktig landformdannende (og økologisk) prosess i sanddynemark der vindprosesser resulterer i stor variasjon langs primærsuksesjonsgradienten  sandstabilisering (SS) (se også NiN[1]AR17).

VM Vannmetning

Vannmetning (VM) beskriver, sammen med uttørkingsfare (UF), variasjon relatert til jordfuktighet på jorddekt fastmark.

VR Vannpåvirkningsregime

Det er grunn til å anta at vannets bevegelsesenergi har mer eller mindre samme effekt på artssammensetningen på fast saltvannsbunn ved lave energinivåer, uansett om «energikilden» er bølgeenergi eller strømenergi.

VS Vannsprutintensitet

Når elver med jevnt høy vannføring  går i stryk og fosser, dannes «fosserøyk» av vannsprut. Denne «fosserøyken» består av dråper og mindre partikler (aerosoler). Fordi store partikler faller til bakken raskere enn små, etableres det en gradient i vannsprutintensitet (VS) fra fossen ut i omkringliggende natur.

VT Vanntilførsel

Våtmarkenes vanntilførsel har lenge vært regnet som en viktig kilde til forskjeller mellom ulike kategorier av våtmarkssystemer. Allerede von Post & Granlund (1926) skilte mellom tre typer av «markblöta»; topogen; forårsaket av grunnvann med tilnærmet plant grunnvannsspeil, ombrogen; vanntilførsel utelukkende fra nedbøren og soligen; forårsaket av grunnvann med hellende grunnvannsspeil.

Eksempel på hvordan grunntypen T4 Blåbærskog defineres av LKMene Kalkinnhold og uttørkingsfare.